Åpne hovedmenyen
Utenfor lasarettet på Odderøya i Kristiansand ble det bygget en lang mur for å verne lokalbefolkningen mot pestsmitte.

Et lasarett er et sykehus. I nyere tid knyttes det gjerne til militære sykehus, eller i Sverige for sykehus i sin alminnelighet.

Begrepet stammer fra den tiden pesten herjet i Europa (midten av 1300-tallet til 1720-årene). «Lasarett» var det vanlige navnet for pesthospitaler og for karanteneanstalter som skulle forhindre smittespredning.

EtymologiRediger

Ordet lasarett er blitt forklart på flere måter, som:

Militære sykehus og feltlasaretterRediger

 
Operasjon på feltlasarett under Slaget om Gallipoli i 1915
 
Et feltlasarett

Moderne stridsstyrker har gjerne egne sykehus, som også kalles lasaretter.

Vanligvis brukes betegnelsen imidlertid om feltlasaretter. Et feltlasarett er et provisorisk sykehus nær fronten, hvor sårede samles og gis akuttbehandling. Ved feltlasarettet avgjør legene også om en skadet skal sendes til et større lasarett eller sykehus lenger vekk fra fronten.

Siden faren for epidemier er høy ved en slik samling av sårede og infiserte, blir pasientene i nyere tid som oftest lagt i egne telt eller bygninger for septiske, aseptiske og døende pasienter.

Lasaretter er virkeområdet for sanitetspersonell, det vil si sanitetssoldater og sanitetsoffiserer (deriblant leger). De er militært personell, men regnes i henhold til Genève-konvensjonen ikke som stridende, selv om de har et håndvåpen til beskyttelse, såfremt de ikke bruker dette til uprovosert angrep. Sanitetspersonell er forpliktet til å hjelpe alle sårede, også fiendtlige soldater. Sanitetstroppenes anerkjente beskyttelsestegn er det røde korset, den røde halvmånen og (siden 2005) den røde krystallen.

Genèvekonvensjonen fastslår at merkede lasaretter og syketransporter og deres personell ikke kan beskytes. Samtidig kan ikke sanitetsinstallasjoner og kjøretøy misbrukes til beskyttelse eller transport av regulære militære enheter.

Både angrep på sanitspersonell- og installasjoner, og misbruk av det røde korset, halvmånen eller krystallen er en krigsforbrytelse.

LasarettskipRediger

 
Det amerikanske lasarettskipet «Mercy»

Til sjøs finnes det lasarettskip. Lasarettskipenes status er også regulert i Genèvekonvensjonen. De har plikt til å behandle både venn og fiende. De har heller ikke lov å sende pasientene tilbake til krigssonen etter behandlingen. Skipene er merket med et rødt kors, og får ikke føre våpen.

På grunn av disse folkerettslige begrensningene gir de fleste land avkall på bruk av lasarettskip, og utruster istedenfor krigsskip eller hjelpeskip med lasarettfunksjoner.

KatastrofesituasjonerRediger

Provisoriske sykehus opprettet under katastrofer, for eksempel av Røde Kors etter alvorlige jordskjelv, blir også kalt lasaretter.

Lasaretter i kunst, litteratur og filmRediger

I antikrigsromanen MASH beskriver Richard Hooker sine erfaringer i et Mobile Army Surgical Hospital (feltlasarett) i Koreakrigen på satirisk vis. Romanen ble filmatisert av Robert Altman som M*A*S*H, som senere var grunnlag for fjernsynsserien av samme navn.

ReferanserRediger

  1. ^ Marcombe David: Lepper knights, The order of St Lazarus of Jerusalem in England, c 1150-1544, Wordbridge, 2004.

Eksterne lenkerRediger