Peter von Cornelius

Peter von Cornelius (født 23. september 1783 i Düsseldorf i Tyskland, død 6. mars 1867 i Berlin) var en tysk maler. Han var for en tid medlem av nasarenerne, en gruppe kunstnere i Roma, og slo seg senere ned i München. Han er blitt betraktet som «Den tyske monumentalismens grunnlegger».

Peter von Cornelius
Peter von Cornelius.jpg
Født23. september 1783[1][2][3][4]
Düsseldorf[5]Rediger på Wikidata
Død6. mars 1867[6][1][2][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Berlin[7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Alter Domfriedhof der St.-Hedwigs-GemeindeRediger på Wikidata
Utdannet ved Kunstakademie DüsseldorfRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler[3][8], illustratør, universitetslærer, tegner[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket PreussenRediger på Wikidata
Medlem av Koninklijke Nederlandse Akademie van WetenschappenRediger på Wikidata
Utmerkelser Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1853)Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Cornelius var sønn av maleren Aloys Cornelius og hans hustru Anna Cosse. Fødehuset var i Kurze Straße 15 o gamlebyen i Düsseldorf. Sin første kunsteriske utdannelse fikk han ved kunstakademiet i sin fødeby, blant annet under faren, som var dosent der.

Kunstnerisk karriereRediger

 
Die klugen und die törichten Jungfrauen, 1813

Hans første større oppdrag og arbeid var dekorasjonen av koret i kirken St. Quirinus i Neuss, på oppdrag av domherr Wallraff i Köln i 1803. Han fikk sitt gjennombrudd med tolv av det gammeltyske tresnittet inspirerte tegninger til Johann Wolfgang von Goethes Faust I.

I Roma, dit han kom i 1811, ble han medlem av Lukasbrorskapet (Lukasbund), og utførte sammen med dem en rekke fresker i Casa Bartholdy. Dette konstnerfellesskapet omfattet også de tyske kunstnere Johann Friedrich Overbeck, Friedrich Wilhelm Schadow, Philipp Veit, Julius Schnorr von Karolsfeld og Ludwig Vogel. Dette kunstnerfellesskapet dannet utganspunktet for den kunstneriske bevegelse som er kjent under navnet nasarenerne.

År 1819 vendte von Cornelius tilbake til Tyskland. Bayerns kronprins, Ludvig II av Bayern, hadde fått ham interessert for sine kunstplaner i München, som for von Cornelius' del fremst gjaldt utsmykkelsen av glyptoteket med fremstillinger fra den greske heltesagaen. Disse fresker ble imidlertid utført av von Cornelius' studenter etter tegninger av kunstneren.

Fra 1825 var han leder for kunstakademiet i München. Von Cornelius' fremste arbeide i byen ble freskene i Ludvigskirken. Av disse malte kunstneren selv korveggens store komposisjon, Den ytterste dom. Kunstverket ble ikke slik Ludvig II hadde ønsket seg, og i misnøye nedla von Cornelius sin befatning i München, og fulgte 1841 et kall av Fredrik Vilhelm IV av Preussen til Berlin. For en prosjektet Campo-santo-bygning arbeidet han her fran 1843 med utkast til fresker.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b RKDartists, «Peter von Cornelius», RKD kunstner-ID 18417
  3. ^ a b c d The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 14009, besøkt 1. april 2021
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 12497, oppført som Peter Cornelius
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Peter-von-Cornelius, besøkt 9. oktober 2017
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  8. ^ Web umenia, www.webumenia.sk, besøkt 6. april 2018

Eksterne lenkerRediger