Fredrik Vilhelm IV av Preussen
Fredrik Vilhelm IV (tysk Friedrich) (født 15. oktober 1795 i Berlin, død 2. januar 1861 i Potsdam) var konge av Preussen.
| Fredrik Vilhelm IV Konge av Preussen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. okt. 1795[1][2][3][4] Berlin[5] | ||
| Død | 2. jan. 1861[1][2][3][4] (65 år) Potsdam[6] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Elisabeth Ludovika av Bayern (1823–1861)[7] | ||
| Far | Fredrik Vilhelm III av Preussen | ||
| Mor | Louise av Mecklenburg-Strelitz | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Charlotte av Preussen (yngre søster)
Louise av Preussen (yngre søster) Alexandrine av Preussen (yngre søster) Vilhelm I av Tyskland (yngre bror) Karl av Preussen (yngre bror) Albrekt av Preussen (yngre bror) Princess Frederica of Prussia (yngre søster) Prince Ferdinand of Prussia (yngre bror) | ||
| Barn | Ingen | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Friedenskirche | ||
| Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi Royal Society (1842–) (Royal Fellow of the Royal Society)[8] | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden Ridder av Det gyldne skinns orden Den sorte ørns orden Den hvite ørns orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1842) 1. klasse av Den røde ørns orden Royal Fellow of the Royal Society (1842)[8] | ||
| Annet navn | Friedrich Wilhelm | ||
| Regjeringstid | 7. juni 1840 - 2. januar 1861 | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Han var eldste sønn av Friedrich Vilhelm III av Preussen og Louise von Mecklenburg-Strelitz. Friedrich Vilhelm IV ble konge etter farens død i 1840 og forble konge av Preussen til sin død. Av helsemessige årsaker lot han imidlertid broren Vilhelm I bli regent i 1858.
Han huskes i Norge for sin rolle ved nyreisningen av Vang stavkirke i Karpacz.
Tidlig liv Rediger
Etter det prøyssiske nederlaget for Napoleon ved Jena og Auerstedt i 1806 måtte den prøyssiske kongefamilien flykte til Königsberg. I 1810 fikk Fredrik den senere utenriksminister Friedrich Ancillon som lærer. Han utøvde stor innflytelse på ham.[9] Fredrik var med de prøyssiske styrker som i 1815 okkuperte Paris, og han synes allerede tidlig å ha tilegnet seg konservative holdninger.[trenger referanse]
Den 23. november 1823 giftet han seg med Elisabeth Ludovika av Bayern. Det var fra politisk synspunkt et godt valg,[trenger referanse] men det fantes visse konfesjonelle vanskeligheter ettersom Elisabeth var katolikk og ikke ville konvertere. Den prøyssiske kongen ville til å begynne med ikke akseptere en katolsk kronprinsesse, men Fredrik Vilhelm klarte å få ham til å akseptere Elisabeth. Hun konverterte imidlertid i 1830.
Konge Rediger
Fredrik Vilhelm tiltrådte tronen i 1840 og hans første regjeringshandlinger var preget av forsonlighet og frisinn: amnesti ble gitt dem som var blitt dømt for høyforræderi, de fengslede katolske erkebiskoper ble løslatt fra fengsel, større trykkefrihet ble innrømmet, og så videre. Men de prøyssiske stendenes anmodning om en ny konstitusjon ble avslått og hans forsøk i 1847 på å kompromisse med de liberale krefter ved å tilkalle en forent landdag tilfredsstilte ikke opposisjonen.[trenger referanse] Misnøyen med kongen vokste stadig mer, og den 18. mars 1848 utbrøt et opprør i Berlin. Selv om det militære kunne slå ned opprøret gikk Fredrik Vilhelm de liberale krav i møte og en prøyssisk nasjonalforsamling ble skapt. Han ble snart misfornøyd med denne. Fredrik Vilhelm utferdiget en ny konstitusjon som begynte å gjelde i 1850.
Den tyske nasjonalforsamling valgte i 1849 Fredrik Vilhelm til Tysklands keiser, men han våget ikke å akseptere dette valg, idet han var redd at dette skulle ha ført til krig med Østerrike.[trenger referanse] Av hensyn til Østerrike våget han ikke heller å arbeide for en nærmere union mellom statene i det nordlige Tyskland.[trenger referanse]
Ved traktaten i Olmütz forlot Preussen den føderale Erfurtunionen og gjenopprettet i stedet Det tyske forbund. Under sine siste år ga han stor innflytelse til sine reaksjonære rådgivere,[trenger referanse] ministerpresident Otto Theodor von Manteuffel og general Leopold von Gerlach.
Som følge av et slag som gjorde ham fysisk og mentalt skadet, overlot han i 1857 regjeringsansvaret til sin bror Vilhelm. Broren ble utnevnt til regent i 1858.
Fredrik Vilhelm og hans hustru Elisabeth Ludovika hadde ingen barn.
Referanser Rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick William IV, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-William-IV, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Friedrich Wilhelm IV», RKD kunstner-ID 29506[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20645, oppført som Fridrik Vilim IV.[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10106.htm#i101058, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 129[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svensk uppslagsbok. Lund 1929
Eksterne lenker Rediger
- (en) Friedrich Wilhelm IV of Prussia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Friedrich Wilhelm IV. von Preußen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
| Forgjenger: Fredrik Vilhelm III |
Konge av Preussen |
Etterfølger: Vilhelm I |
