Åpne hovedmenyen

Koordinater: 44°35′N 100°27′V

Sør-Dakota
FlaggVåpen
Basisdata
HovedstadPierre
Største bySioux Falls
Areal
- Totalt
- Land
- Vann

199 730,79 km²
196 540,32 km²
3 190,47 km²
Befolkning
- Tetthet
814 180 (2010)
4,08 innb./km²
Innlemmetnr: 40
år: 1889
Høyeste fjellHarney Peak (2 208 moh.)
ForkortelseSD
TidssoneUTC −7/−5
Politikk
GuvernørKristi Noem
Beliggenhet
Kart over Sør-Dakota
Sør-Dakota (rødt) i USA

Sør-Dakota (engelsk: South Dakota, [ˌsaʊθ dəˈkoʊtə]) er en delstat i Midtvesten i USA. Den grenser til Nord-Dakota i nord, Minnesota i øst, Iowa i sørøst, Nebraska i sør, Wyoming i vest og Montana i nordvest. Sør-Dakota er med ca. 200 000 km² den 17. største av USAs delstater etter areal, men blant de tynnest befolkede med sine 840 000 innbyggere. Hovedstaden i Sør-Dakota er Pierre, mens den største byen er Sioux Falls med rundt 183 000 innbyggere.

Dakota-territoriet ble navngitt etter siouxstammene dakota og lakota, som var de dominerende indianerstammene i området på begynnelsen av 1800-tallet. I 1889 ble både Nord- og Sør-Dakota opptatt som amerikanske delstater. Året etter ble indianerkrigene avsluttet med massakren ved Wounded Knee. Den europeiske innvandringen tiltok som følge av et gullrush i Black Hills og jernbaneforbindelse østfra. Befolkningen er overveiende av tysk, skandinavisk, irsk, engelsk og indiansk herkomst.

Sør-Dakota er delt topografisk og kulturelt av elven Missouri. Delstaten har et typisk innlandsklima. Mesteparten av befolkningen bor i den østlige halvdelen av delstaten, der det fruktbare jordsmonnet blir utnyttet til å dyrke i første rekke hvete, mais og soyabønner. I den vestlige halvdelen er landbruket dominert av store kvegfarmer. Sør-Dakota har en av de største kjøttproduksjonene i USA. I vest har også turisme og forsvarets aktivitet stor betydning. Store turistattraksjoner er skulpturene i Mount Rushmore i Black Hills, naturparkene Badlands, Wind Cave og Custer og den gamle gullgraverlandsbyen Deadwood.

Sør-Dakota har det offisielle kallenavnet Mount Rushmore State. Noen andre kallenavn er Coyote State, Sunshine State, Blizzard State og Artesian State, som henspiller på prærieulver, solskinn, snøstormer og artesiske brønner.[1]

Innhold

NaturgeografiRediger

 
Kart over topografi, reservater, byer og stamveier i Sør-Dakota.

Sør-Dakota ligger nord i det sentrale USA, og regnes som en del av Midtvesten av United States Census Bureau.[2] Delstaten regnes også til De store slettene (Great Plains). Når det gjelder topografi, næringsveier og kultur, så har den vestlige delen av Sør-Dakota mer til felles med det vestlige USA enn med Midtvesten.[3][4] Sør-Dakota har et samlet areal på 199 730,79 km², noe som gjør den til USAs 17. største delstat.

Harney Peak (2 208 moh.) er det høyeste punktet i delstaten, mens innsjøen Big Stone Lake (294 moh.) danner det laveste.[5] Sør-Dakota grenser til Nord-Dakota i nord, Minnesota i øst, Iowa i sørøst, Nebraska i sør, Wyoming i vest og Montana i nordvest. USAs geografiske sentrum ligger 27 km vest for Castle Rock i Butte County.[5] Nord-Amerikas utilgjengelighetspol ligger mellom Allen og Kyle, 1 648 km fra nærmeste kyst.[6]

Missouri er delstatens største og lengste elv. Blant andre større elver i Sør-Dakota finner man Cheyenne, James, Big Sioux og White River. Det østlige Sør-Dakota har mange naturlige innsjøer, hvorav de fleste ble dannet under perioder med bredannelser.[7] I tillegg danner oppdemninger av Missouri fire større reservoarer: Oahedemningen, Lake Sharpe, Lake Francis Case og Lewis and Clark Lake.

Landskap og geologiRediger

Generelt kan Sør-Dakota deles inn i tre landskap: Det østlige Sør-Dakota, det vestlige Sør-Dakota og Black Hills.[8] Skillet mellom øst og vest går ved elven Missouri. Topografien i Black Hills, som lenge ble holdt for å være hellig av indianerne, er så forskjellig fra resten av det vestlige Sør-Dakota at området ofte regnes for seg selv. Når Black Hills regnes sammen med resten av det vestlige Sør-Dakota, kalles de to landskapene vest og øst for Missouri ofte for «West River» og «East River».[3][4]

Det østlige Sør-Dakota har generelt større nedbør og lavereliggende terreng enn den vestlige delen av delstaten. Noen mindre og egenartede landskap innenfor dette området er Coteau des Prairies, Dissected Till Plains og James River Valley. Coteau des Prairies er et platå som avgrenses i øst av dalføret langs elven Minnesota og i vest av nedbørsfeltet til elven James (også kalt Dakota).[9] Nedbørsfeltet til elven James er for det meste et lavtliggende, flatt og sterkt erodert landskap som krysser delstaten fra nord til sør.[10] Dissected Till Plains er et landskap med rolige åser og svært fruktbart jordsmonn som dekker store deler av nabostatene Iowa og Nebraska, og strekker seg inn i den sørøstligste delen av Sør-Dakota. Over det meste av det østlige Sør-Dakota finnes løsmasser som ble avsatt i løpet av pleistocentiden. Dette er de yngste berg- og sedimentlagene i delstaten, og et resultat av en rekke istider med bredannelser, som ellers har etterlatt seg mange morener.[11][12]

De store slettene dekker mesteparten av det vestlige Sør-Dakota. Vest for elven Missouri blir landskapet mer ulendt og tørrere med bratte åser, sletter, raviner og små platåfjell, såkalte butter.[13] I sør, øst for Black Hills, ligger Badlands med skarpt eroderte platåfjell, pinnakler og spir, blandet med en stor blandingsgressprærie. Geologien i dette området er skapt av erosjon fra Black Hills, en stor, grunn sjø som en gang dekket området, og vulkansk materiale.[11][14]

 
Harney Peak i Black Hills.

Black Hills ligger sørvest i Sør-Dakota og strekker seg inn i nabostaten Wyoming. Denne forholdsvis lave fjellkjeden dekker et område på 16 000 km² med fjell som stiger med mellom 600 og 1 200 m. Det høyeste fjellet i Black Hills er Harney Peak (2 207 moh.), som er det høyeste punktet i Sør-Dakota og det høyeste i USA øst for Rocky Mountains.[5] De indre delene av Black Hills ble dannet allerede i prekambrium, noe som gjør dem til de eldste berglagene i delstaten.[11] De ytre delene ble dannet i paleozoisk tid. I dette området finnes bergarter som kalkstein, som ble avsatt her mens området lå ved randen av en oldtidsinnsjø.[15]

ØkologiRediger

 
Et lite platåfjell, en såkalt butte, omgitt av udyrket prærielandskap i Sør-Dakota.

Det biomet som dekker det meste av Sør-Dakota, unntatt Black Hills, er temperert steppe, kalt prærien. Gress og nyttevekster dekker det meste av dette området, men løvfellende trær som popler, almer og piletrær er vanlige langs elver og som vindfang.[16] Noen utbredte pattedyr i dette området er bison, hjortedyr, gaffelbukk, prærieulv og præriehunder.[17] Fasanen, som også er den offisielle delstatsfuglen, har tilpasset seg godt etter å ha blitt innført fra Kina.[18] I delstaten finnes det også voksende bestander av hvithodehavørn, især langs elven Missouri. I elver og innsjøer på prærien finnes det bestander av gjørs, karpe, gjedde, abbor og andre fiskeslag.[17] I Missouri lever også en forhistorisk stør.[19]

Ettersom Black Hills har et høyereliggende terreng og større nedbør, er økologien der vesensforskjellig fra prærien. Fjellene er dekket av tett furuskog, som gullfuru, vrifuru og grantrær.[20][21] I Black Hills finnes pattedyr som hjort, wapiti, tykkhornsau, snøgeit, amerikansk mår og puma, mens bekkene og innsjøene er habitat for flere ørretslag.[20]

KlimaRediger

 
Kart over Sør-Dakota etter Köppens klimaklassifisering.

Sør-Dakota har et typisk innlandsklima med fire forskjellige årstider, som spenner fra kalde, tørre vintre til varme, halvfuktige somre. Om sommeren er den normale maksimaltemperaturen ofte opptil 32 °C, men kjøles ned til rundt 16 °C om natten. Det er ikke uvanlig at Sør-Dakota opplever svært varme perioder om sommeren med temperaturer på over 38 °C flere ganger i året.[22] Vintrene er kalde, og den normale maksimaltemperaturen i januar ligger under frysepunktet, mens minimumstemperaturen ligger under −12 °C over det meste av delstaten. Den høyeste temperaturen som er målt, er 49 °C i Usta i Perkins County den 15. juli 2006,[23] og den laveste er −50 °C i McIntosh i Corson County den 17. februar 1936.[24]

Den normale årsnedbøren i Sør-Dakota varierer fra 380 mm i det halvtørre klimaet i nordvest til 640 mm i det halvfuktige klimaet i sørøst.[22] Den største årsnedbøren finnes imidlertid i et lite område rundt Lead i Black Hills, hvor nedbørsnormalen er 760 mm i året.[25]

Sommeren i Sør-Dakota bringer ofte med seg kraftig tordenvær med haglbyger. Den østlige delen av delstaten regnes til det mest utsatte tornadoområdet i USA, den såkalte Tornado Alley,[26] og Sør-Dakota opplever i gjennomsnitt 30 tornadoer hvert år.[27] Om vinteren opplever delstaten ofte kraftige snøstormer eller underkjølt regn.

VerneområderRediger

 
Mount Rushmore i Black Hills.

Sør-Dakota har flere steder som er administrert av nasjonalparkvesenet. Det finnes to nasjonalparker, som begge ligger sørvest i delstaten. Wind Cave nasjonalpark, opprettet i 1903 i Black Hills, har et stort grottesystem med spektakulære kalsittformasjoner, i tillegg til et stort prærieområde med en av de siste viltlevende bisonstammene i USA.[28][29] Badlands nasjonalpark ble opprettet i 1978. Her finnes et erodert, fargerikt landskap omgitt av halvtørre gressletter. Mount Rushmore ble et nasjonalt minnesmerke i 1925. Granittskulpturene av fire av USAs presidenter ble hugget ut i fjellsiden av skulptøren Gutzon Borglum.[28]

Et annet sted med status som nasjonalt minnesmerke under nasjonalparkvesenet, er Jewel Cave i Black Hills, som med sine 332,4 km med kartlagte passasjer er verdens tredje lengste grotte. Turstien som følger ruten til Lewis og Clarks ekspedisjon, krysser også Sør-Dakota. Vest i Sør-Dakota står en utrangert rakettsilo og et rakettkontrollområde til minne om atomvåpenkappløpet under den kalde krigen. Mot grensen til Nebraska er det opparbeidede friluftsområder langs elven Missouri, som også er administrert av nasjonalparkvesenet.[28] Minnesmerket over Crazy Horse er en stor granittskulptur i nærheten av Mount Rushmore som bygges med private bidrag. Ved Hot Springs i Black Hills finnes et utgravingsfelt med et av verdens største funn av mammutrester.[30]

DemografiRediger

År Bef. ±%
1860 4 837
1870 11 776 +143,5%
1880 98 268 +734,5%
1890 348 600 +254,7%
1900 401 570 +15,2%
1910 583 888 +45,4%
1920 636 547 +9,0%
1930 692 849 +8,8%
1940 642 961 −7,2%
1950 652 740 +1,5%
1960 680 514 +4,3%
1970 665 507 −2,2%
1980 690 768 +3,8%
1990 696 004 +0,8%
2000 754 844 +8,5%
2010 814 180 +7,9%
Kilde: United States Census Bureau
 
Befolkningstetthet i Sør-Dakota.

Den 1. juli 2013 ble folketallet i Sør-Dakota anslått til å være 844 877, en økning på 3,8 % siden folketellingen i 2010.[31] Av USAs 50 delstater er Sør-Dakota den 46. største i folketall og den 46. tettest befolkede. De tettest befolkede områdene finnes lengst vest og øst i delstaten, de tynnest befolkede i nordvest.

Ved folketellingen i 2010 var 65,5 % av befolkningen er født i Sør-Dakota, 32 % var født på annet amerikansk territorium eller i utlandet av amerikanske foreldre, mens 2,3 % var født i utlandet. 24 % av delstatens befolkning var under 18 år, mens 14,3 % var 65 år eller eldre. Kvinner utgjør anslagsvis 50,2 % av befolkningen.[32]

I perioden 2007–2010 bestod 65,3 % av delstatens husholdninger av familier, hvorav 28,5 % hadde barn under 18 år. De fleste familier, om lag halvparten av alle husholdninger, var ektepar med eller uten barn under 18 år. En tredjedel av alle husholdninger bestod av enslige.[33]

Befolkningstyngdepunktet i Sør-Dakota ligger i landsbyen Gann Valley i Buffalo County.[34]

Etniske grupper og språkRediger

Av befolkningen på ca. 814 000 den 1. juli 2013 var 85,9 % hvite (84,7 % unntatt latinamerikanere), 8,8 % indianere, 1,3 % svarte eller afroamerikanere og 0,9 % asiater. 1 % hadde en annen etnisitet, mens 2,1 % hadde blandet etnisitet. Latinamerikanere utgjorde 2,7 % av befolkningen.[32] I 2011 tilhørte 25,4 % av Sør-Dakotas befolkning under ett år etniske minoriteter.[35]

I perioden 2007–2011 var anslagsvis 42,8 % av Sør-Dakotas befolkning av i hovedsak tysk avstamning. Tilsvarende var 14,7 % av norsk, 11,1 % av irsk, 6,9 % av engelsk, og 4,9 % av nederlandsk avstamning.[33] De tyskættede er den største gruppen i mesteparten av delstaten, særlig i øst. De nedstammer for en stor del fra volgatyskere.[36][37] Det er også en stor skandinaviskættet befolkning i noen fylker. Sør-Dakota er blant de delstatene hvor norsk- og andre skandinaviskættede som andel av befolkningen er størst.[38]

 
Indianerreservatene i Sør-Dakota er markert i rosa.

Indianere, i første rekke siouxstammene lakota, dakota og nakota, er den største etniske gruppen i flere fylker og utgjør 20 % av befolkningen vest i delstaten. Sør-Dakota er den delstaten med tredje størst andel av indianere, etter Alaska og New Mexico.[39] Fem av fylkene i delstaten ligger i sin helhet innenfor indianerreservater.[40] Reservatene ligger spredt og er svært mye mindre enn det opprinnelige Siouxreservatet, som ble opprettet av myndighetene i 1868, og som den gangen innbefattet hele det vestlige Sør-Dakota. Reservatene er avsidesliggende og mangler naturgitte forutsetninger for næringsutvikling, noe som gjør at levestandarden i mange av reservatene er blant de laveste i hele USA.[41][42] Så sent som i 1995 manglet 58 % av husstandene i Pine Ridge-reservatet telefon.[43] I 2002 var arbeidsledigheten i Fort Thompson i Crow Creek-reservatet 70 %, og 21 % av husstandene hadde ikke innlagt vann eller grunnleggende kjøkkenfasiliteter.[44] Rusmisbruk er langt mer utbredt enn i befolkningen ellers.[45][46]

I 2010 hadde over 93 % av befolkningen over 5 år engelsk som hjemmespråk. Mellom 2000 og 2010 ble tysk passert av spansk som det nest mest brukte hjemmespråket, som følge av latinamerikansk innvandring. I 2010 hadde ca. 2 % spansk, 1,4 % siouxspråk og 1,4 % tysk som hjemmespråk.[47] De skandinaviskættede er for lengst språklig assimilert. Et svært lite antall snakker fortsatt norsk som hjemmespråk, og samtlige av disse er eldre mennesker. Det er samlet et talespråkkorpus av norsktalende i Midtvesten, deriblant fra Sør-Dakota, og påvist stor likhet i uttale og ordforråd dem imellom.[48][49]

Mellom 1990 og 2010 har myndighetene registrert følgende utvikling i befolkningens etniske sammensetning:[50][51]

1990 2000 2010
Hvite 91,6 % 88,7 % 85,9 %
Indianere 7,3 % 8,2 % 8,8 %
Svarte 0,5 % 0,6 % 1,3 %
Asiater 0,4 % 0,6 % 0,9 %
IH/ 0,1 %
Annen etnisitet 0,2 % 0,5 % 0,9 %
Blandet etnisitet 1,4 % 2,1 %

ReligionRediger

 
East Side Lutheran Church i Sioux Falls.

De fleste i Sør-Dakota har en gudstro, og nesten alle som bekjenner seg til en religion, er kristne.[52] I 2010 mente flest av disse, 196 001 personer, å tilhøre hovedretningen innen amerikansk protestantisme, etterfulgt av katolisisme og evangelikalsk protestantisme, mens 337 348 personer ikke tilhørte noen bestemt trosretning. De største kirkesamfunnene var Den katolske kirke med 148 883 medlemmer, Den evangelisk-lutherske kirke i Amerika med 112 649, Metodistkirken med 36 020 og Missourisynoden med 30 487 medlemmer. Det er bare et lite antall som tilhører ikke-kristne trossamfunn.[53]

Det er en viss sammenheng mellom etniske grupper og religiøs tilknytning, men de skiller seg ikke lenger fra hverandre med bruk av forskjellige kirkespråk. Både protestanter og katolikker er sterkt representert i den store, tyskættede delen av befolkningen. Noen av de første tyskerne som kom til Dakota-territoret, var mennonitter og hutteritter, som begge var protestantisk-anabaptistiske minoriteter som flyktet fra forfølgelse i Tsar-Russland i 1870-årene.[37][54] Sør-Dakota har fortsatt USAs største gruppe av hutteritter.[55] De skandinaviskættede er for det meste protestanter. Opprinnelig etablerte de mange egne kirkesamfunn. De fleste forble små, og særlig blant nordmennene var det mange splittelser. Allerede tidlig på 1900-tallet begynte nordmenn å slutte seg til større kirkesamfunn som følge av språklig assimilering.[37] Noen gamle, norske kirker og gravlunder er vernet som kulturminner.

SentraliseringRediger

Store deler av landsbygden i Sør-Dakota opplever befolkningsnedgang. Mønsteret er det samme i de andre delstatene på De store slettene. Dette har blitt kalt «flukten fra landsbygden». Familiejordbruket har gått tilbake, og ungdom har flyttet inn til byene for å søke annet arbeid. Mellom 1990 og 2000 var det befolkningsnedgang i 30 fylker i Sør-Dakota; i ni av dem var nedgangen på over 10 %, og i Harding County, lengst nordvest i delstaten, så mye som 19 %.[56][57] Lave fødselstall og netto fraflytting gjør at disse fylkene har en aldrende befolkning. I 24 fylker er minst 20 % av befolkningen over 65 år.[56]

Ikke hele delstaten opplever befolkningsnedgang. Delstatens største by, Sioux Falls, vokste med 23 % mellom 1990 og 2000. Det var også befolkningsvekst i de store fylkene langs hovedveien Interstate 29, deriblant Lincoln County, i Black Hills og i mange indianerreservater. Veksten i disse områdene har kompensert for nedgangen i resten av delstaten.[56][57] Sør-Dakotas samlede befolkning vokser jevnt, men saktere enn landsgjennomsnittet.[56]

HistorieRediger

 
Deadwood ble, som mange andre landsbyer i Black Hills, grunnlagt under gullrushet.

To av de største byene i det østlige Sør-Dakota, Sioux Falls og Yankton, ble grunnlagt i 1856 og 1859.[58] I 1861 etablerte de føderale myndighetene Dakota-territoriet, som omfattet dagens Nord- og Sør-Dakota og deler av Montana og Wyoming. Nybyggere kom raskt til området fra østkysten og Vest- og Nord-Europa,[59] særlig etter at Yankton ble tilknyttet jernbanenettet i 1873.[60] Sør-Dakota lå på den nordlige ruten for norske utvandrere til USA.[61]

NæringslivRediger

Sør-Dakota er en utpreget landbruksstat med det sjette største landbruksarealet i USA. Gårdsbrukene er relativt store, like store som i Nord-Dakota, og landbrukssubsidiene på 401 mill. US$ ligger lavere enn i mange andre store amerikanske jordbruksstater. Med 3,7 millioner storfe er staten blant de største kjøttprodusentene i USA, og det dyrkes betydelig mais og soyabønner.[62] Landbruksproduksjonen målt i salgsverdi er middelsstor, men falt i 2006 og kan ikke måle seg med produksjonsverdien i de sørligere jordbruksstatene.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 39,8 mrd US$ 2010, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,7% Juli 2011, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 12,5% 2008, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 38 865 US$ 2010, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

ReferanserRediger

  1. ^ «State Nicknames» (engelsk). netstate.com. Besøkt 15. april 2014. 
  2. ^ «Census Regions and Divisions of the United States» (PDF) (engelsk). United States Census Bureau. Arkivert fra originalen (PDF) 7. april 2009. 
  3. ^ a b Hasselstrom (1994), s. 2–4.
  4. ^ a b Johnson, Dirk (9. oktober 1988). «Gold Divides Dakotans as River Did». The New York Times (engelsk). Besøkt 16. april 2014. 
  5. ^ a b c «Elevations and Distances in the United States» (engelsk). United States Geological Survey. 2001. Besøkt 13. januar 2019. 
  6. ^ Garcia-Castellanos, Daniel og Lombardo, Umberto (2007). «Poles of Inaccessibility: A Calculation Algorithm for the Remotest Places on Earth» (PDF). Scottish Geographical Journal (engelsk) (3): 227–233. Arkivert fra originalen (PDF) 30. juni 2014. 
  7. ^ «Eastern South Dakota Wetlands» (engelsk). United States Geological Survey. Arkivert fra originalen 11. mai 2009. Besøkt 16. april 2014. 
  8. ^ Thompson (2009), s. 14.
  9. ^ Thompson (2009), s. 17–18.
  10. ^ Schell (2004), s. 4–6.
  11. ^ a b c Jarrett, Martin J. (1994). «The geology of South Dakota». Undervisningsmateriale utarbeidet av South Dakota Geological Survey. Northern State University. Arkivert fra originalen 18. august 2018. 
  12. ^ «Pleistocene Deposits» (engelsk). South Dakota Department of Environment & Natural Resources. Besøkt 13. januar 2019. 
  13. ^ Schell (2004), s. 6.
  14. ^ «Mesozoic Formations» (engelsk). South Dakota Department of Environment & Natural Resources. Besøkt 13. januar 2019. 
  15. ^ «Paleozoic Formations» (engelsk). South Dakota Department of Environment & Natural Resources. Besøkt 13. januar 2019. 
  16. ^ «South Dakota Flora». Undervisningsmateriale. Northern State University. Besøkt 13. januar 2019. 
  17. ^ a b «South Dakota Fauna». Undervisningsmateriale. Northern State University. Besøkt 13. januar 2019. 
  18. ^ Anderson, Mary (1995). «Ring-necked pheasant». Undervisningsmateriale. Northern State University. Besøkt 13. januar 2019. 
  19. ^ Stone, Clifton. «Paddlefish». Undervisningsmateriale. Northern State University. Besøkt 13. januar 2019. 
  20. ^ a b Thompson (2009), s. 31.
  21. ^ Piva, Ronald J., Haugan, Douglas; Josten, Gregory J. og Brand, Gary J. (2007). South Dakota’s Forest Resources in 2005 (PDF). Forest Service Resource Bulletin (engelsk). 5. United States Department of Agriculture. 
  22. ^ a b «Climate of South Dakota» (PDF) (engelsk). National Climatic Data Center. Arkivert fra originalen (PDF) 24. juni 2008. 
  23. ^ «Each state's high temperature record». USA Today (engelsk). 1. november 2007. Besøkt 14. januar 2019. 
  24. ^ «Each state's low temperature record». USA Today (engelsk). 10. februar 2011. Besøkt 14. januar 2019. 
  25. ^ «Precipitation Normals (1971–2000)» (engelsk). South Dakota State University. Arkivert fra originalen 17. april 2012. 
  26. ^ «Tornado Alley» (engelsk). National Oceanic and Atmospheric Administration. Arkivert fra originalen 13. november 2018. 
  27. ^ «Annual Average Number of Tornadoes, 1953–2004» (engelsk). National Climatic Data Center. Arkivert fra originalen 10. juli 2008. 
  28. ^ a b c «South Dakota» (engelsk). National Park Service. Besøkt 14. januar 2019. 
  29. ^ Nettinga, Curt (13. august 2013). «Saving the bison may have saved Wind Cave Park». Rapid City Journal (engelsk). Besøkt 14. januar 2019. 
  30. ^ «Mammouth Site & Museum» (engelsk). Besøkt 14. januar 2019. 
  31. ^ «State & County QuickFacts. South Dakota» (engelsk). United States Census Bureau. 2014. Besøkt 30. juni 2014. 
  32. ^ a b «Profile of General Population and Housing Characteristics: 2010. 2010 Demographic Profile Data» (engelsk). United States Census Bureau. 2010. Besøkt 30. juni 2014. 
  33. ^ a b «2007-2011 American Community Survey 5-Year Estimates. South Dakota» (engelsk). United States Census Bureau. Besøkt 12. november 2012. 
  34. ^ «Population and Population Centers by State: 2000» (engelsk). United States Census Bureau. Besøkt 12. november 2012. 
  35. ^ Exner, Rich (3. juni 2012). «Americans under age 1 now mostly minorities, but not in Ohio: Statistical Snapshot». The Plain Dealer. Besøkt 3. april 2013. 
  36. ^ Pfeiffer, John Edward (1970). «The German-Russians and Their Immigration to South Dakota». South Dakota Historical Collections (engelsk). 35: 303–321. 
  37. ^ a b c Ostergren, Robert C. (1983). «European Settlement and Ethnicity Patterns on the Agricultural Frontiers of South Dakota» (PDF). South Dakota History (engelsk). 13 (1): 66–79. 
  38. ^ «South Dakota Historical First Ancestry Data» (engelsk). USA.com. Besøkt 16. april 2014. 
  39. ^ «States Ranked by American Indian and Alaska Native Population, July 1, 1999» (engelsk). United States Census Bureau. 30. august 2000. Besøkt 30. juni 2014. 
  40. ^ «Press Releases – Uniquely South Dakota» (engelsk). South Dakota Department of Tourism. Arkivert fra originalen 10. desember 2008. 
  41. ^ Anderson, Terry L. og Parker, Dominic P. (2008). «Sovereignty, Credible Commitments, and Economic Prosperity on American Indian Reservations». The Journal of Law and Economics (engelsk). 51 (4): 641–666. doi:10.1086/590205. 
  42. ^ Garrigan, Mary (10. desember 2010). «Ziebach County still poorest in America». The Rapid City Journal (engelsk). Arkivert fra originalen 14. september 2017. 
  43. ^ «Transportation Investments and Tourism Development at the Pine Ridge Indian Reservation» (engelsk). Federal Highway Administration. 2003. Arkivert fra originalen 14. september 2017. 
  44. ^ Hetland, Cara (1. oktober 2002). «South Dakota has nation's poorest county» (engelsk). Minnesota Public Radio. Arkivert fra originalen 9. august 2018. 
  45. ^ Davis, Melinda M. m.fl. (2016). «Disparities in Alcohol, Drug Use, and Mental Health Condition Prevalence and Access to Care in Rural, Isolated, and Reservation Areas: Findings From the South Dakota Health Survey». The Journal of Rural Health (engelsk). 32 (3): 287–302. doi:10.1111/jrh.12157. 
  46. ^ Ponicki, William R. m.fl. (2018). «Spatial Epidemiology of Alcohol- and Drug-Related Health Problems Among Northern Plains American Indians: Nebraska and South Dakota, 2007 to 2012». Alcoholism: Clinical and Experimental Research (engelsk). 42 (3): 578–588. doi:10.1111/acer.13580. 
  47. ^ «Most Spoken Languages in South Dakota: Compare 2000 and 2010» (engelsk). Modern Language Association. Arkivert fra originalen 15. august 2013. 
  48. ^ «Norsk i Amerika» (norsk). Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Besøkt 19. januar 2019. 
  49. ^ Kildahl, Mari (10. juli 2014). «Norsk er en dialekt i Midtvesten» (norsk). Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Besøkt 19. januar 2019. 
  50. ^ Gibson, Campbell og Jung, Kay (2002). «Historical Census Statistics on Population Totals By Race, 1790 to 1990, and By Hispanic Origin, 1970 to 1990, For The United States, Regions, Divisions, and States» (engelsk). United States Census Bureau. Besøkt 30. juni 2014. 
  51. ^ «Population of South Dakota: Census 2010 and 2000 Interactive Map, Demographics, Statistics, Quick Facts» (engelsk). Census Viewer. Besøkt 30. juni 2014. 
  52. ^ «South Dakota». Religious Landscape Study (engelsk). Pew Research Center. Arkivert fra originalen 15. januar 2019. 
  53. ^ «State Membership Report: South Dakota» (engelsk). Association of Religion Data Archives. Arkivert fra originalen 16. april 2018. 
  54. ^ Richter, Anthony H. (1991). «A Heritage of Faith: Religion and the German Settlers of South Dakota» (PDF). South Dakota History (engelsk). 21 (2): 155–172. 
  55. ^ Cobb, Kathy (1. januar 2006). «Color them plain but successful». fedgazette (engelsk). The Federal Reserve Bank of Minneapolis. Besøkt 30. juni 2014. 
  56. ^ a b c d Brooks, Trevor, McCurry, Mike og Hess, Donna (2008). South Dakota State and County Demographic Profiles (engelsk). South Dakota State University. s. 1–4. Arkivert fra originalen 20. januar 2019. 
  57. ^ a b O'Driscoll, Patrick (12. mars 2001). «Sioux Falls powers South Dakota growth». USA Today (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mai 2017. 
  58. ^ Schell (2004), s. 72–73.
  59. ^ Schell (2004), s. 168–170.
  60. ^ Schell (2004), s. 113.
  61. ^ Libell, Henrik Pryser og Haugersveen, Thomas (2012). «Det norske Amerika». Aftenposten Innsikt (norsk) (7). 
  62. ^ National Agricultural Statistics Service (2013). South Dakota Annual Statistics Bulletin (engelsk). United States Department of Agriculture. s. 12 og 29. Arkivert fra originalen 17. april 2014. 

LitteraturRediger

  • Hasselstrom, Linda M. (1994). Roadside History of South Dakota (engelsk). Missoula: Mountain Press Publishing Company. ISBN 0-87842-262-5. 
  • Lauck, Jon K. (2010). Prairie Republic: The Political Culture of Dakota Territory, 1879–1889 (engelsk). University of Oklahoma Press. 
  • Schell, Herbert S. (2004). History of South Dakota (engelsk). Pierre: South Dakota State Historical Society Press. ISBN 0-9715171-3-4. 
  • Thompson, Harry F. (red.) (2009). A New South Dakota History (engelsk) (2 utg.). Sioux Falls: Center for Western Studies, Augustana College. ISBN 978-0-931170-00-3. 
  • Wishart, David J. (red.) (2004). Encyclopedia of the Great Plains (engelsk). University of Nebraska Press. ISBN 0-8032-4787-7. 

Eksterne lenkerRediger