Bioetanol

Bioetanol er et rent og forholdsvis rimelig biodrivstoff som brukes i noen land, blant annet Brasil, som drivstoff i biler. Når etanol brukes som drivstoff, og ikke er fremstilt fra fossilt brensel, er det vanlig å omtale det som bioetanol. Bioetanol og etanol er i utgangspunktet samme stoff, framstilt ved fermentering av biomasse som inneholder karbohydrater i form av sukker, stivelse eller cellulose.

Bioetanolfabrikk i South Bend, Indiana, USA.
Innhøsting av sukkerrør.
Maisåker i Sør-Afrika.

I Brasil fremstilles bioetanolen fra sukkerrør eller avfall etter sukkerproduksjon. Sverige er også langt fremme når det gjelder produksjon og bruk av etanol.

Bioetanol blandes ofte med bensin for lettere å kunne benyttes i motorer med mindre modifikasjoner. Blandingene benevnes EXX, hvor XX representerer prosentandelen etanol. Den vanligste blandingen med mer enn noen få prosent etanol er E85, det vil si 85 % etanol og 15 % bensin. Bioetanol utfordrer oljeindustriens produkter, og oljeindustrien ønsker derfor å få hand om produksjonen.[trenger referanse] Både bensinbiler og dieselbiler kan bygges om og kjøre på biodrivstoff. Hovedsakelig består modifiseringen av forsterkning eller bytte av slanger og pakninger.

I Norge finnes det pr. 23. juni 2008 19 bensinstasjoner, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, som har bioetanol på pumpe. Den første E85-pumpen ble åpnet 30. mai 2006 på Statoil-stasjonen på Storo i Oslo. Prisen på bioetanol ligger litt under bensin- og dieselprisen mens drivstofforbruket er noe høyere enn for bensin og diesel.[trenger referanse] Netto drivstoffkostnad blir dermed i nærheten av kostnadene ved å kjøre på diesel eller bensin. I Norge tilbyr Ford, Volvo og Saab bioetanoldrevne biler.[trenger referanse]

De fleste biler med innsprøytingsmotor kan bygges om til å bruke bioetanol E85[1]

KritikkRediger

Bioetanol er ikke bare betraktet som positivt, men har sider som betraktes som betenkelige både etisk, klima- og miljømessig. På den negative siden anføres at kyst- og regnskog hugges for å gi plass til produksjon av sukkerrør, og at areal som brukes til produksjon av bioetanol kunne ha blitt brukt til matproduksjon. Venstre-politikeren Ivar Ruud Eide karakteriserer bioetanol som «kanskje det verst tenkelige drivstoff som man kan bruke på en bil».[2]

En annen innvending går på at biomassen gir langt større effektivitet og mindre klimagassutslipp om den brukes til produksjon av bioelektrisitet fremfor bioetanol. En studie viser at samme dyrkningsareal kan gi en gjennomsnittlig økning i kjørelengde på 81% samtidig som klimagassutslippene reduseres med 54% hvis avlingen går til produksjon av elektrisk energi.[3]

Forskere regner med at neste (andre) generasjon bioetanol vil kunne baseres på andre vekster.[4]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger