Kalkuner
- For film-flopper, se Kalkun (film).
| Kalkuner | |
|---|---|
 Vill hannkalkun (Meleagris gallopavo) som bruser med fjærene | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Meleagris Linnaeus, 1758 Meleagridinae, Meleagrididae \ |
| Norsk(e) navn: | kalkuner |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyreriket |
| Rekke: | Ryggstrengdyr |
| Klasse: | Fugler |
| Orden: | Hønsefugler |
| Familie: | Fasaner |
| Tribus: | Skoghøns |
| Antall arter: | 2 |
| Habitat: | åpen skog |
| Utbredelse: | Amerika |
| Arter: | |
Kalkuner (Meleagris) er en slekt med hønsefugler som hører til gruppen med fasaner og består av to arter.
BeskrivelseRediger
Hunnen er mindre enn hannen, og alltid mye mindre fargerik. Med et vingespenn på 1,5 – 2 meter, er kalkunene de største fuglene i sitt habitat, og blir sjelden forvekslet med andre arter. Hodet og halsen mangler fjær, men har hudlapper som henger ned (vorteaktige hodetilheng og hakelapper).[1] Fuglen kan bli opptil 25 kg tung.
De to artene er kalkun (Meleagris gallapavo), som lever i Nord-Amerika, og den mellomamerikanske arten flekkalkun (Meleagris ocellata). Sistnevnte finnes kun på Yucatán-halvøya, i Mexico og i Petén-regionen i Guatemala.
Tamkalkunen stammer fra den ville Meleagris gallopavo og kom til Europa tidlig på 1520-tallet.
InndelingRediger
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til McGowan & Bonan (2017).[2] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.
- Galliformes, hønsefugler
- Megapodiidae, ovnhønsfamilien
- Cracidae, hokkofamilien
- Numididae, perlehønsfamilien
- Odontophoridae, tannvaktelfamilien
- Phasianidae, fasanfamilien
- Rollulinae, (jungelrapphøns eller jungelrapphøner)
- Phasianinae, (fasaner og høns)
- Pavonini
- Polyplectronini
- Coturnicini
- Gallini, (frankoliner og høns)
- Lophophorini
- Phasianini
- Tetraonini, skoghøns, (10 slekter, 25 arter)
- Perdix, rapphøner, (3 arter)
- Meleagris, kalkuner, (2 arter)
- M. gallopavo, kalkun
- M. ocellata, flekkalkun
- Bonasa (3 arter)
- Lagopus, ryper, (3 arter)
- Dendragapus (2 arter)
- Falcipennis (3 arter)
- Tetrao, storfugler, (2 arter)
- Lyrurus, orrfugler, (2 arter)
- Centrocercus (2 arter)
- Tympanuchus (3 arter)
AnnetRediger
Kalkuner er et populært jaktbytte, spesielt i Nord-Amerika. I motsetning til sine tamme motstykker, er villkalkuner observante og dyktige flygere.
Kalkunoppdrett skal ha begynt i Spania på 1520-tallet.
I Nord-Amerika er det tradisjon å spise kalkun til festmåltidet på Thanksgiving. Høsttakkefesten ble innført som en nasjonal høytidsdag i USA av president Lincoln i 1863. Den skulle minne om pilegrimsfedrene som kan ha feiret på samme måte i 1621. Selv om villkalkun var tilgjengelig der de første engelske kolonistene slo seg ned, ble skikken med kalkun som hovedrett vanlig først etter 1850-tallet.[5] Thanksgiving er i dag den eneste fridagen for alle i USA.
Det var kalkunhold i Christiania allerede i 1648. Da solgte Birgitte Olsdatter i Pipervika tre kalkunske hanner til Hannibal Sehested i forbindelse med hyllingen av Frederik 3.[6]
Bronsekalkun er den tamkalkunen som har eksistert lengst i Norge. Den fantes her i landet allerede på 1700-tallet, og det fantes offentlige avlsstasjoner for bronsekalkun fra 1920 og til utpå 1960-tallet. I motsetning til andre kommersielle raser er bronsekalkunen fremdeles i stand til å formere seg naturlig, og kalkunhøna kan legge opptil 70 egg per år.
I dag er bronsekalkunen lite utbredt i Norge, og de fleste individene stammer fra samme oppdretter. Det har blitt satt igang et registreringsarbeid i 2001 med tanke på et eventuelt bevaringstiltak.
Kalkun som matRediger
Kalkun brukes helstekt eller stekt i mindre stykker som mat, både som pålegg og som middag. Som middag er den i Norge spesielt knyttet til jul og nyttår.
ReferanserRediger
- ^ Norsk fjørfebok: avl, stell og utnyttelse av fjørfe. Oslo: Cappelen. 1938. s. 114.
- ^ McGowan, P.J.K. & Bonan, A. (2017). Pheasants, Partridges, Turkeys, Grouse (Phasianidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Ethan Trex 2013: Why We Eat What We Eat On Thanksgiving
- ^ Riksarkivet, Riksarkivaren skriftserie 23, Dokumentene forteller, side 16.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kalkuner i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Kalkuner hos Fossilworks
- (en) Kalkuner hos NCBI
- (en) Kalkuner hos ITIS
- (en) Kategori:Meleagris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Meleagris – detaljert informasjon på Wikispecies
