Kalkun
- For film-flopper, se Kalkun (film).
| Kalkun | |
|---|---|
 Hann av villkalkun | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Meleagris gallopavo Linnaeus, 1758 |
| Norsk(e) navn: | kalkun |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | dyr |
| Rekke: | ryggstrengdyr |
| Klasse: | fugler |
| Orden: | hønsefugler |
| Familie: | fasanfamilien |
| Tribus: | skoghøns |
| Slekt: | kalkuner |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 3.1  LC — Livskraftig | |
| Habitat: | åpen skog |
| Utbredelse: | se kartet |
 Utbredelsen til villkalkun | |
Kalkun (Meleagris gallopavo) er en hønsefugl.
_-_Meleagris_gallopavo,_Occoquan_Bay_National_Wildlife_Refuge,_Woodbridge,_Virginia.jpg)
Villkalkun foretrekker åpen skog, men kan forekomme i mange ulike habitater så lenge den har både tett vegetasjon for å skjule seg i og åpne områder der den finner næring. Arten har et stort sammenhengende utbredelsesområde i sentrale og østlige USA, og mer spredte bestander finnes i Mexico og vestlige USA. Innførte bestander finnes på Hawaii og i Tyskland, Australia og New Zealand.[1]
NytteRediger
Kalkuner er et populært jaktbytte, spesielt i Nord-Amerika. I motsetning til sine tamme motstykker, er villkalkuner observante og dyktige flygere.
Kalkunoppdrett skal ha begynt i Spania på 1520-tallet.
I Nord-Amerika er det tradisjon å spise kalkun til festmåltidet på Thanksgiving. Høsttakkefesten ble innført som en nasjonal høytidsdag i USA av president Lincoln i 1863. Den skulle minne om pilegrimsfedrene som kan ha feiret på samme måte i 1621. Selv om villkalkun var tilgjengelig der de første engelske kolonistene slo seg ned, ble skikken med kalkun som hovedrett vanlig først etter 1850-tallet.[2] Thanksgiving er i dag den eneste fridagen for alle i USA.
Det var kalkunhold i Christiania allerede i 1648. Da solgte Birgitte Olsdatter i Pipervika tre kalkunske hanner til Hannibal Sehested i forbindelse med hyllingen av Frederik 3.[3]
Bronsekalkun er den tamkalkunen som har eksistert lengst i Norge. Den fantes her i landet allerede på 1700-tallet, og det fantes offentlige avlsstasjoner for bronsekalkun fra 1920 og til utpå 1960-tallet. I motsetning til andre kommersielle raser er bronsekalkunen fremdeles i stand til å formere seg naturlig, og kalkunhøna kan legge opptil 70 egg per år.
I dag er bronsekalkunen lite utbredt i Norge, og de fleste individene stammer fra samme oppdretter. Det har blitt satt igang et registreringsarbeid i 2001 med tanke på et eventuelt bevaringstiltak.
Kalkun som matRediger
Kalkun brukes helstekt eller stekt i mindre stykker som mat, både som pålegg og som middag. Som middag er den i Norge spesielt knyttet til jul og nyttår.
ReferanserRediger
- ^ a b BirdLife International (2018). «Meleagris gallopavo». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T22679525A132051953. doi:10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22679525A132051953.en.
- ^ Ethan Trex 2013: Why We Eat What We Eat On Thanksgiving
- ^ Riksarkivet, Riksarkivaren skriftserie 23, Dokumentene forteller, side 16.
Eksterne lenkerRediger
- (en) kalkun i Global Biodiversity Information Facility
- (en) kalkun hos Fossilworks
- (en) kalkun hos Fauna Europaea
- (en) kalkun hos NCBI
- (en) kalkun hos ITIS
- (en) Kategori:Meleagris gallopavo – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Meleagris gallopavo – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Meleagris gallopavo – detaljert informasjon på Wikispecies
