Kalkuner

fugleslekt i fasanfamilien

Kalkuner (Meleagris) er en slekt med store til meget store hønsefugler i fasanfamilien. Slekten inngår som eneste slekt i tribuset Meleagridini, som utgjør en delgruppe i underfamilien Phasianinae. Slekten teller kun to nålevende arter, begge endemiske til Nord-Amerika.

Kalkuner
Vill hannkalkun (M. gallopavo)
Vill hannkalkun (M. gallopavo)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Meleagris
Linnaeus, 1758
Meleagridini,
Meleagridinae,
Meleagrididae
Norsk(e) navn: kalkuner,
kalkunslekten
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Hønsefugler
Familie: Fasanfamilien
Underfamilie: Phasianinae
Tribus: Meleagridini
Antall arter: 2
Habitat: terrestrisk, åpen skog
Utbredelse: Nord-Amerika
Arter:

TaksonomiRediger

 
Flekkalkun, hann

Slekten har tidligere blitt regnet til en egen familie, Meleagrididae, men ble senere plassert i tribuset skoghøns i fasanfamilien. Etter en full revidering av ordenen hønsefugler ble kalkuner flyttet til sitt eget tribus i underfamilien Phasianinae. Den nye plasseringen er akseptert av International Ornithological Congress.[1] De to artene som inngår i slekten er søsterarter.[2]

Kalkun ble først temmet på det amerikanske kontinentet og de kalkunene vi kjøper i dag fikk sin opprinnelse i Mexico. Arkeologiske spor viser at kalkunen ble brukt som husdyr alt omkring 200 år før vår tidsregning, i det som nå er Utah, Colorado, Arizona og New Mexico i USA. Folkene som bodde der var forløpere til puebloindianerne. Genanalyser konkluderer med at kalkunen kan ha blitt domestisert minst to ganger, én gang i dagens USA og én gang i Mexico, og det genetiske materialet tyder på selektiv avl med kalkun gjennom nærmere 1 500 år.[3]

BiologiRediger

Ville kalkuner er store til meget store hønsefugler med kraftig kjønnspreg. Hannen blir betydelig større og langt mer praktfull enn hunnen. De to artene er henholdsvis kalkun (M. gallapavo), som finnes fra Canada til Mellom-Amerika, og flekkalkun (M. ocellata), som er endemisk til Yucatánhalvøya i Mexico, Peténregionen i Guatemala og det nordligste Belize.[2]

Kalkuner er meget hardføre, flygedyktige, men bakkekjære fugler, som heller går og løper enn å ta til vingene. De nedre ekstremitetene er derfor velutviklede og kraftfulle. Tarsi (mellomfoten) er naken og hannene har sporer.

Nå hannene viser seg fram strammer de seg opp og bruser med fjærene, slår vingene litt nedover, reiser opp og sprer ut den store og vakre, fargerike halen i vifteform. De kan være litt av et skue, for både folk og høner.

Kalkun utnytter en lang rekke habitater, ofte avhengig av underarten. Dette omhandler ulike typer skog, fuktige- og semifuktige områder såvel som gressmark og semitørre områder.[4] Flekkalkuner utnytter tropiske løvskoger, savanner, åpne myrområder og matriser av ulik kultivert skog.[2]

InndelingRediger

Inndelingen følger International Ornithological Congress og er i henhold til Kimball, Hosner & Braun (2021).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen m.fl. (2008, 2017, 2020).[5][6][7]

Treliste

Kalkunens betydningRediger

 
Thanksgiving er den største høytiden i USA. Bildet viser president George W. Bush i 2006 som ifølge den årvisse tradisjonen i Det hvite hus benåder en kalkun dagen før Thanskgiving-torsdagen i november, en familiehøytid da det er vanlig å servere helstekt kalkun.

Kalunkjøtt er lyst og mildt i smaken og regnes som svært allergivennlig sammenlignet med mye annet kjøtt, mer så enn annet fuglekjøtt også, såfremt man da ikke er allergisk mot egg. Da bør man være litt forsiktig.[8]. Man skal også huske på at prosesserte produkter av kalkun (for eksempel kalkunpålegg og kalkunpølser) kan inneholde spor av egg og dermed gi allergiske reaksjoner. Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund tilhører imidlertid rent kalkunkjøtt fareklasse 4, som vanligvis regnes som trygt å spise.[9]

Domestiserte tamkalkuner har global utbredelse og meget stor økonomisk betydning som matressurs i mange land. I USA er det for eksempel nærmest utenkelig å feire Thanksgiving uten en stor helstekt kalkun på bordet. Så vanlig og tradisjonelt er det i USA at presidenten årlig har en seremoniell tradisjon med å benåde en kalkun dagen før Thanksgiving. Mange har tradisjoner med å servere helstekt kalkun også til andre festligheter og høytider, som på nyttårsaften, juleaften og påskeaften. Selv i Norge har det blitt ganske vanlig å servere kalkun på juleaften, men det er kanskje ennå mer vanlig på nyttårsaften.

De første tamme kalkunene ble innført til Europa fra cirka 1523 og framover. Til Norge kom de først engang på 1700-tallet, men det var først fra 1960-årene og framover at kalkun ble populært her. Avl har blitt så vanlig at rasebegrepet for kalkun har forsvunnet. Hele fugler for konsum slaktes omkring 84–85 dager gamle og veier da cirka 5,6 kg (typisk høner). Kalkuner til industriproduksjon slaktes etter cirka 127–128 dager og veier da cirka 11,8 kg (typisk hanner).[10][11]

Avlsarbeidet med kalkuner foregår i utland og foreldredyr importeres til Norge. Kommersielle slaktekalkuner er i utgangspunktet krysninger av ulike linjer, uten en bestemt rasedefinisjon. Her i landet produserte cirka 70 oppdrettere i 2003 omkring 5 300 tonn kalkunkjøtt årlig.[10] I 2019 ble det slaktet litt over 800 000 kalkuner i norske slakterier.[11] Da var antallet kalkunproduserende bønder cirka 50, hvorav de fleste var lokalisert til Østlandet.[11] Hønene selges gjerne hele til steking, mens hannene går til industriproduksjon av pålegg og andre produkter.[11]

Verdens kalkunkjøttproduksjon er på cirka 5,2 millioner tonn.[12]

ReferanserRediger

  1. ^ a b R.T. Kimball, P.A. Hosner, E.L. Braun (2021) «A phylogenomic supermatrix of Galliformes (Landfowl) reveals biased branch lengths». Molecular Phylogenetics and Evolution. 158: 107091. 1. mai 2021. doi:10.1016/j.ympev.2021.107091. 
  2. ^ a b c McRoberts, J. T., T. D. Rich, C. I. Rodríguez-Flores, C. A. Soberanes-González, and M. d. C. Arizmendi (2020). Ocellated Turkey (Meleagris ocellata), version 1.0. In Birds of the World (T. S. Schulenberg, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.ocetur1.01
  3. ^ Speller, C. F., Kemp, B. M., Wyatt, S. D., Monroe, C., Lipe, W. D., Arndt, U. M., & Yang, D. Y. (2010). Ancient mitochondrial DNA analysis reveals complexity of indigenous North American turkey domestication. Proceedings of the National Academy of Sciences, 107(7), 2807-2812.
  4. ^ McRoberts, J. T., M. C. Wallace, and S. W. Eaton (2020). Wild Turkey (Meleagris gallopavo), version 1.0. In Birds of the World (A. F. Poole, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.wiltur.01
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  7. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
  8. ^ Nina Kristiansen (2010) Kan man bli allergisk mot kjøtt? Forskning.no, 24. desember 2010. Besøkt 2022-06-06
  9. ^ Kjell Aas (2005) Allergener i mat og fareklasser. Allergiviten. Norges Astma- og Allergiforbund, 20. mars 2005. Besøkt 2022-06-06
  10. ^ a b Vangen, Odd; Syvertsen, Per Ole; Schandy, Tom: kalkuner i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juni 2022 fra https://snl.no/kalkuner
  11. ^ a b c d Animalia (2020) Tall og fakta- Norsk fjørfeproduksjon. Animalia, 02 jul, 2020. Besøkt 2022-06-06
  12. ^ Vangen, Odd: fjørfe i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juni 2022 fra https://snl.no/fj%C3%B8rfe

Eksterne lenkerRediger