Fasanfamilien

familie av hønsefugler

Fasanfamilien (Phasianidae) er én av fem familier i ordenen av hønsefugler (Galliformes). Familien teller cirka 187 arter (577 taxa), som er fordelt i 51 slekter. Artene er terrestriske, og spesielt de største artene særpreges av sterk kjønnsdimorfisme, der hannene er tydelig større og har spesielt praktfulle fjærdrakter. Artene forkommer i Den gamle verden inkludert Australia, og den viser størst biologisk mangfold i Sørøst-Asia og Afrika.

Fasanfamilien
Diamantfasan (Chrysolophus amherstiae)
Diamantfasan (Chrysolophus amherstiae)
Vitenskapelig(e)
navn: 		Phasianidae
Horsfield, 1821
Norsk(e) navn: fasanfamilien[1],
fasanfugler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Hønsefugler
Antall arter: 187[2]
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Den gamle verden
Delgrupper:

Familien er utvilsomt den mest tallrike i hele verden, fordi tamhøns (Gallus domesticus) inngår i denne gruppen. Tamhøns utgjorde per 2011 nær 19 milliarder individer alene ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).[3]

TaksonomiRediger

I henhold til HBW Alive inkluderer fasanfamilien nå også de to tidligere familiene kalkuner (Meleagrididae) og skoghøns (Tetraonidae).[2] HBW Alive deler videre inn familien i to underfamilier; Rollulinae, som består av åtte basale slekter med tilsammen 32 arter av primitive jungelrapphøns, og Phasianinae, som består av sju tribus med tilsammen 43 slekter og 155 arter av fasaner, skoghøns, rapphøns, steinhøns, kongehøns, vaktler, frankoliner, påfugler og andre.[2]

BiologiRediger

Artene er fra små til store og har typisk plump kroppsbygning, et lite hode i forhold til resten av kroppen, et kort og kraftig nebb, korte avrunda vinger, og enten kort (typisk hunner) eller lang (typisk hanner) stjert. Fjærdrakta er enten trist og stusslig (ofte kamuflasjefarget, typisk for hunner) eller praktfull og prangende (typisk for hanner). Hannene har ofte fargerike kammer og andre hudlapper på hodet. Mange av artene har kraftige føtter som ofte er utstyrt med en spore som brukes som våpen.[2]

Artene er primært terrestriske, men de har et variert levevis og ulike hekkestrategier.[2] De fleste artene er standfugler, men det er noen arter som trekker langt. Fasanfamilien inneholder forholdsvis mange arter som ikke er monogame (det vanligste paringssystemet blant fugler). De lager vanligvis rede på bakken. Så mange som 18 egg kan bli lagt i redet, men 7–12 er et vanligere antall. Tropiske arter legger generelt færre egg. Hos nesten alle arter er hunnen alene om å ruge på eggene, noe hun gjør i 14–30 dager avhengig av art.

InndelingRediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til McGowan & Bonan (2017).[2] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][4] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.

Treliste

FylogeniRediger

Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi, 1990[5], inkludert Mesitornithiformes, som er omdiskutert med hensyn til plassering.

   Neornithes   
   Palaeognathae   

Struthioniformes



Tinamiformes



   Neognathae   
 

Neoaves


 

Mesitornithiformes


   Galloanserae   

Anseriformes


   Galliformes 

Phasianidae



Cracidae



Megapodiidae



Numididae



Odontophoridae







ReferanserRediger

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  2. ^ a b c d e f McGowan, P.J.K. & Bonan, A. (2017). Pheasants, Partridges, Turkeys, Grouse (Phasianidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  3. ^ UN's Food and Agriculture Organisation (2011) Counting chickens. The Economist online, Jul 27th 2011. Besøkt 2018-03-01
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  5. ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.

Eksterne lenkerRediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fasanfamilien&oldid=20629614»