Mammuter

pattedyrslekt

Mammuter (Mammuthus) var en slekt med elefanter som med ett unntak døde ut ved slutten av siste istid. Deres nærmeste nålevende slektning er asiatisk elefant. Flere arter er kjent.

Mammuter
Ullhåret mammut (M. primigenius)
Nomenklatur
Mammuthus
Brookes, 1828
Populærnavn
mammuter
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenSnabeldyr
FamilieElefanter
TribusElephantini
Alder pliocenholocen
Økologi
Antall arter: uavklart
Habitat: terrestrisk, tundra, steppe, savanne
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i

Mammutene var elefanter som i kvartær fantes både i Nord-Amerika og i store deler av Eurasia, men de kan ha oppstått i Afrika. De holdt dels til på tundraen og dels i bjørkeskogbeltet. Steinaldermenneskene jaktet på mammutene og brukte sikkert støttennene og andre deler av dyret til forskjellige formål. Støttennene kunne brukes som materialer når de laget noen små hytter. På hulemalerier og helleristninger kan man se mange bilder av mammuter sammen med andre dyr. Man har også funnet bilder av drepte mammuter sammen med mennesker.

Etymologi

rediger

Fra russisk, mamot/mamont/mamant, avledet fra det tyrkiske språket jakutisk, mamma («jord»); fra ideen om at mammuter gravde i jorden som muldvarper.

Taksonomi

rediger

Det virker sannsynlig at M. rumanus oppsto i Afrika for omkring 3,5 millioner år siden,[1] og en ganske nylig re-evaluering av arten påvirker flere sammenhengende aspekter av mammutenes evolusjon. M. subplanifrons, som oppsto i Afrika for cirka 5 millioner år siden, regnes som den første av mammutene, og som sådan også progenitor for M. rumanus, som fossile funn antyder innvandret til Eurasia fra Afrika via Levanten for omkring 3 millioner år siden.[1] Selv om denne mammuten er lite kjent, kan den altså ha spilt en signifikant rolle i spredningen av mammuter til Eurasia.[1]

 
Jeksler fra ullhåret mammut (øverst) og sørmammut (nederst). Den yngste arten har mange flere lameller på tyggeflaten.

Biologi

rediger

Den hadde en kul på hodet og en foran på ryggen (spekk), og ryggen skrånet kraftig bakover. De nordlige mammutene hadde tykk pels, og om vinteren et opptil 12 cm tykt spekklag under huden. Støttennene var krumbøyde hos hannen. Hunnene hadde mindre og rettere støttenner.

Fossiler

rediger

Det er funnet fossiler etter mammuter over store deler av verden. I permafrosten er det dessuten gjort flere funn av legemsdeler som er mer eller mindre intakte, med bein, kjøtt hud og hår på.[2][3] I Norge (spesielt i Gudbrandsdalen)[4] og rundt Mjøsa[5] er det gjort 20 funn av tenner og skjelettrester etter mammut. Det er seks biter av kinntenner, elleve stykker av støttenner og fire deler av skjelettknokler. C14-datering av disse mammutrestene antyder at de stammer fra dyr som levde her for mellom 40 000 og 50 000 år siden.

Inndeling

rediger
 
Mammuter varierte mye i størrelse

Inndelingen av artene er alfabetisk, mens slektlinjen ellers i hovedsak følger Shoshani et al.(2007).[6] Norske navn på artene er kun uoffisielle midlertidige beskrivelser.

Treliste

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Markov, G. N. (2012). Mammuthus rumanus, early mammoths, and migration out of Africa: some interrelated problems. Quaternary International, 276, 23-26. doi:10.1016/j.quaint.2011.05.041
  2. ^ Knut A. Nygaard (2009) Fant hel mammutunge. Aftenposten, 5. mai 2009.
  3. ^ Martin Skjæraasen (2020) Frostens vokter. NRK, 24. januar 2020
  4. ^ Foto av utgravning, Digitalt museum
  5. ^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 11), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5
  6. ^ Shoshani, J.; Ferretti, M. P.; Lister, A. M.; Agenbroad, L. D.; Saegusa, H.; Mol, D.; Takahashi, K. (2007). «Relationships within the Elephantinae using hyoid characters». Quaternary International. 169-170: 174–185. Bibcode:2007QuInt.169..174S. doi:10.1016/j.quaint.2007.02.003. 

Eksterne lenker

rediger