Ballastplanter

Ballastplanter er plantearter som er innført til Norge som frø i ballastseilskuter.

Et fartøy må ha tyngdepunktet tilstrekkelig lavt for ikke å velte, og spesielt var dette viktig for seilskuter med høy rigg og stor seilføring.

Et vanlig mønster på 17- og 1800-tallet var at skutene seilte fra Norge med trelast til havner i Europa. Varene de tok i retur hadde sjelden samme tyngde. De kunne ta last av teglstein eller salt, men oftest måtte de ta ombord ballast i form av jord og grus.

Vel tilbake i hjemlandet måtte ballasten losses. Den kunne dumpes i sjøen, men det ble snart forbudt å kaste ballast i havneområdene. Ballasten ble mange steder tatt i land og brukt som fyllmasse i hager m.m. Et typisk tegn på ballastjord er store mengder små flintstein. I Kristiansund heter det at Goma gravsted er bygd opp av ballastjord.

Frø i ballastjorda kunne spire og slå rot, og på denne måten ble nye arter introdusert. Noen av disse har overlevd blitt en del av norsk flora. Andre kunne spire, men klarte ikke å frembringe modne frø. Om lag 200 arter regnes som ballastplanter.

En tilsvarende, moderne problemstilling er marine organismer i ballasttanker.

Eksempler på ballastplanter i seilskutebyen Risør: tunbalderbrå, apotekerkattost, klisstersvineblom, ormehode, byvortemelk, snegleskolm, krypmure, strandkarse, ramkarse, nonseblom, bendelløk, småkattost, peruskjellfø og matrem.

Eksterne lenkerRediger

  • museumsnett.no Risør museum: ballastplanter
  • [1]Blyttia 56(2), 1998 s.126-133: "Er strandkarse Lepidium latifolium L. ei ballastplante i Norge?"
  • [2]Blyttia , 2004-1, s.5-11: "Noen spennende plantefunn fra Citadelløya ved Stavern"