Åpne hovedmenyen

Gimle gård

Lystgård og museum i Kristiansand

Koordinater: 58°9′31,255″N 8°0′13,054″Ø

Gimle gård

Gimle gård er en norsk lystgård i Kristiansand bygd i perioden 1797-1807. Gården tilhørte samme familie frem til 1982 og fra 1985 ble gården en del av Vest-Agder fylkesmuseum, i dag Kristiansand museum.

Første generasjon på GimleRediger

Gården fikk sin mark i 1790-årene da eiendommene på Oddernes som tilhørte kongsgården og prestegården ble delt opp i løkker for byens kjøpmenn og embetsmenn. Bernt Holm (1765-1829) kjøpte grunn og oppførte sin lystgård på Gimle i to omganger i perioden 1797-1807.[1] Holm var en av Kristiansands rikeste korn- og krambodhandlere og eide også delvis handelsskuter.[1][2] Gimle ble bygd som en lystgård på landet for bruk om sommeren og i ballsesongen rundt jul. Bernt Holm var også eier av Eg gård på vestsiden av Otra.

Gimle gård står ferdig første gang omkring 1800, og utgjør det som i dag kalles for vestfløyen. Bygningen var på om lag 450 m² fordelt på to etasjer. I 1807 blir Gimle utvidet med en fløy mot øst og de to delene utgjør 820 m². I denne andre byggefasen får bygget en søylerekke, en loggia, ved inngangspartiet.[2]

Rundt bygningen anla Bernt Holm en park med ulike treslag og en karpedam etter mønster av den engelske landskapsparken. På østsiden av fasaden er det i dag en rosehage med symmetriske bed slik en mener det har vært tidligere.

Andre til femte generasjon generasjonRediger

 
Gimle gård, gårdsrom

I 1834 overtok Bernt Holms datter, Petronelle Holm (1798-1859) Gimle gård da hennes mor, Inger Hansdatter (1766-1834) døde. Petronelle Holm hadde i 1818 giftet seg med major Julius Fredrik Arenfeldt. Han var sønn av den danske adelsmannen Christian Arenfeldt som var general og kommandant for garnisonen i Kristiansand. Allerede i 1863 leide gården bort 5-600 mål til det som senere utviklet seg til å bli Gimlemoen leir.

I 1876 overtok Petronelle og Julius Arenfeldts sønn, Adolph Arenfeldt (1824-1909) Gimle gård.

Etter Adolph Arenfeldts død i 1909 var det hans datter Ingertha Arenfeldt (1860-1948)som tok over gården. Ingerta var gift med oberstløytnant Valentin Omdal og de hadde tre barn; Finn (1892-1972), Leif (1894-1973) og Othilie (Titti) (1896-1982).

Siste eier i denne slekten var Othilie Louise Arenfeldt Omdal[3] som døde barnløs og ugift i 1982. I lokalmiljøet gikk hun i mange år bare under navnet Titti Omdal, og var en kjent og aktet person i byen. Ved siden av inntekter fra gårdsdrift, med blant annet produksjon av sølvrev og rabarbravin, har salg og bygsling av grunn vært viktig for Gimle.

Gimle i dagRediger

Kristiansand kommune overtok Gimle gård etter hennes død, og har gjort den om til museum. I dag er det organisert som en avdeling av Vest-Agder-museet. Publikum har adgang til guidet omvisning i hovedbygningen med en ganske stor kunstsamling og mye eldre herregårdsinteriør, til et naturmuseum og til et arboret. I tillegg kan man spasere i en vakker park der det også finnes en inngjerding med påfugler.

Siden gården var i samme families eie og i bruk gjennom 5 generasjoner, gir interiørene gode illustrasjoner på utviklingen fra tiden rundt 1800, da ballsalen og den vedfyrte komfyren var viktig, frem til vår egen tid med kjøleskap og TV.

Agder naturmuseum og botaniske hage har innendørs utstillingslokaler i en ombygget driftsbygning og den botaniske hagen som inneholde mange sjeldne og eksotiske planter holder til i en del av hagen på Gimle gård.

Agder Vitenskapsakademi har siden 2002 holdt sine medlemsmøter (som er åpne for publikum) på Gimle gård.

Universitetet i Agder, Kristiansand katedralskole, Gimle videregående skole, Gimlehallen og Spicheren treningssenter ligger på Gimle, nær Gimle gård.

Boligområdet Gimlevang og området Gimlekollen er skilt ut fra Gimle gård.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Kathrin Pabst Adolph Arenfeldt (1824-1909) En herremann mellom tradisjon og modernitet. Utgitt av Vest-Agder-museet 2008. ISBN 978-82-91178-18-9
  2. ^ a b Redaktør: Jan Henrik Munksgaard Gimle gård. Lyststed og herskapsbolig Utgitt av Vest-Agder fylkesmuseum 2002 ISBN 82-91178-10-0
  3. ^ Kathrin Pabst Titti Arenfeldt Omdal (1896–1982): "Jeg har vært gift med Gimle": om livet på herregården Gimle på 1900-tallet Vest-Agder-museet 2011 ISBN 978-82-91178-22-6

Eksterne lenkerRediger