Oddernes

Oddernes er en tidligere kommune som opprinnelig også omfattet Randesund. Områdene ble delt i to den 31. desember 1893, og Oddernes og Randesund var egne kommuner fra 1894 til 1964. Etter delingen hadde Oddernes kommune 1 133 innbyggere. Kommunen omkranset Kristiansand på alle kanter og hadde et areal på 102,91 km².

Bydel Oddernes
Land		Norge
Fylke		Agder
Status		Bydel
Befolkning		19 800
Oddernes 58°09′34″N 8°00′48″Ø
Oddernes på Commons

Historikk

Områdene Flekkerøy, Voie, Møvig, Vågsbygd, Slettheia, Lund, Sødal, Kongsgård, Gimlekollen, Strai, Mosby og Justnes tilhørte alle Oddernes. Ved lov av 14. juni 1921 ble ca. 2,75 km² av Lund, som til da hadde tilhørt Oddernes tillagt Kristiansand.

Oddernes hadde stor befolkningsvekst rundt midten av 1960-tallet. Fra 1930 til 1960 var økningen 244%, størst i vest, i Vågsbygd. Dette skyldtes økningen i antall ansatte i industriselskapene Fiskaa Verk, Falconbridge og Lumber og tilhørende utbygging av boliger. Fra 1945 til 1960 ble det reist 1 800 boliger i Vågsbygd.

Oddernes kommune hadde åtte skolekretser: Flekkerøy, Vågsbygd, Ytre og Øvre Torridal, Lund/Lahelle (til 1921), Oddernes, Justnes og Drange (til 1894).

1. januar 1965 ble Oddernes og de to andre, omliggende kommunene, Randesund og Tveit, slått sammen med Kristiansand. Den nye «storkommunen» Kristiansand fikk dermed et innbyggertall på vel 50 000. 18 668 av disse ble overført fra Oddernes.

Navnet Oddernes eller Utrunes er utledet fra «neset med oter». Kommunenavnet er altså hentet fra neset mellom Otra og Topdalsfjorden. I dag finnes en rekke nyere navn i dette området. Flere av disse kom til omkring 1790, f. eks. Freyasdal, Valhalla og Lovisenlund.

Gamle dokumenter forklarer hvilke områder det egentlige Oddernes omfatter på denne måten: «Gaarden Møklestue, tillagt Naboeiendommene Ellesie og Odde, omfattet hele den østlige og sydlige delen av det egentlige Oddernes, og fikk Navnet Oddernæs Kongsgaard. (Kongsgaardens Opførelse paabegyndtes i 1635 efter Anmodning fra daværende Lensherre Palle Rosenkrantz …»)

Ved Oddernes kirke, en steinkirke fra omkring 1150, finnes en runestein fra vikingtida med to innskrifter. Den eldste og «opprinnelige» står på den ene av steinens flatsider. Runene er store, men utydelige. Innskriften er denne: ayintr × karþi × kirkiu × þesa Dette er tolket slik: Eyvind gjorde kirken denne.

Den andre innskriften, på steinens ene kant, er yngre og lengre. Runene tyder på at arbeidet er utført omkring 1030 til 1050. Innskrifter er: kosunr × olafs × hins × hala × a oþali × sinu Tolkningen er: gudsønn Olavs den hellige på odelen sin.

Delområder

Tabellen viser grunnkretsene i bydelene som tilhørte Oddernes og folkemengden i hver av dem.

Bydel	Grunnkretser	Befolkning
Justvik	Justnes-Dalsveien, Justvik, Jærnesheia, Grostøl, Eidsbukta
Mosby	Hagen-Haus, Øvre Mosby, Ytre Mosby-Høye, Mestad-Høyekleivene
Stray	Stray-Gangdalen, Øvre Stray-Hommeren, Aurebekk-Rypestøl, Skråstad-Lian
Kongsgård/Gimlekollen	Nedre Kongsgård, Kongsgård I-Vige, Bjørndalsheia, Vestre Bjørndal, Gimlekollen vest, Kongsgård II, Gimlekollen øst, Kongsgård III, Bleget-Fagerholt, Greppestøl, Gill
Lund	Galgeberg, Hamreheia, Kuholmen, Vallhalla sør, Vallhalla midtre, Industriområdet, Varodden Nord-Kongsgård, Solbygg, Kjempegravane, Tobienborg, Nedre Lund, Oddemarka, Flaten, Gimlevang, Gimlevang/Jegersberg, Kokleheia-Skaugo, Sødal
Tinnheia	Hannevik terrasse, Hannevikåsen
Slettheia	Fiskå, Slettheia skole, Gislemyr, Kartheia, Slettheiveien, Slettheia sør, Slettheitoppen øst, Slettheitoppen midtre, Slettheitoppen vest
Midtre Vågsbygd	Kjos, Kjos Haveby sør, Auglandlia, Kjos Haveby nord,, Åsane, Nordtjønnåsen, Augland terrasse, Vågsbygd senter, Kjerrheia, Skyllingsheia-Lumber, Vågsbygdskogen sør
Ytre Vågsbygd	Andøya, Voie, Møvig, Voiebyen nordøst, Voiebyen sørøst,, Voiebyen nordvest, Skuteveien, Voiebyen sørvest
Flekkerøy	Kjære-Andås, Mæbø-Høyfjellet, Lindebø-Skålevik

Se også

• Oddernes (valgkrets), en enkeltmannskrets ved stortingsvalgene 1906 - 1918.