Gimlemoen

Gimlemoen er navn på et område som tidligere var militærleir og ekserserplass på Lund i Kristiansand.

Skisse over Gimlemoen fra rett etter andre verdenskrig

Beskrivelse til kartet over

Gimlemoen (1-51, 10-50) er også navn på hovedgaten gjennom universitetsområdet til Universitetet i Agder i forlengelsen av Ingerthas vei ved Oberstløytnant Omdals vei på Gimlevang til Jegersbergveien. Gaten fikk navnet i forbindelse med utbyggingen.

Grunnerverv og utbygging

I 1863 ble det inngått leiekontrakt med stamhusbesidder Adolph Arenfeldt på Gimle gård om leie av 500-600 mål i området vest for veien til Jegersberg. Dette var opptakten til Gimlemoen leir.

I 1894 begynte grunnervervelsene med at militære myndigheter kjøpte et område på 30 mål. En offisersmesse ble flyttet fra den tidligere ekserserplassen på Grimsmoen og gjenoppført på Gimlemoen hvor 1 200 mann var på øvelse samme år. Bygningsmassen ble frem til 1896 utvidet med en befalsmesse, to befalsbrakker og to magasinbygninger.

I 1899 fortsatte grunnervervelsene da 2 000 mål av Sødalsmyra ble ekspropriert og lagt til det militære området. Senere førte diverse kjøp og avståelser til at skyte- og øvingsfeltet ved Gimelmoen totalt omfattet vel 7 000 mål. Indre leir utgjorde ca. 400.

Underoffiserskolen

IR7 (Agder Infanteriregiment / Infanteriregiment 7) brukte Gimlemoen som øvingsplass fra 1911 og stedet hadde også underoffisersskole. Utviklingen av leirområdet skjedde i denne første fasen i langsomt tempo frem til 1939.

Den første virkelig store utbyggingen av leiren ble gjennomført i tysk regi under 2. verdenskrig. Etter 1945 ble leiren benyttet av ulike militære avdelinger.

Befalsskolen

BSIS (Befalsskolen for Infanteriet i Sør-Norge) hadde tilhold på Gimlemoen fra 1947 til 1963 da den ble flyttet til Heistadmoen ved Kongsberg. Skolen var ettårig og medførte ett års plikttjeneste som sersjant i Hærens avdelinger.

I begynnelsen av 1970-årene ble det i henhold til en bilateral NATO-avtale med Vest-Tyskland oppført 3 nye bygninger. Disse ble benyttet som kontorer for de oppsettende avdelinger på Gimlemoen og som befalsforlegninger, men kunne omgjøres til hospital i en eventuell krigssituasjon.

Befalskolens øverste avdeling

BSØA (Befalskolens øverste avdeling) ble flyttet fra Heistadmoen til Gimlemoen i 1980. I den forbindelse ble de fleste brakkene ombygget og fikk høy standard. Ny skolebygning for BSØA stod ferdig dette året, og nytt kjøkken med spisesaler for befal og menige ble ferdig sommeren 1982. BSØA var en ettårig påbygging for de som hadde gjennomført toårig etatsutdanning (befalsskole og ett års tjeneste som sersjant) i Hæren, og elevene hadde i hovedsak fenriks grad.

Krigsskolen

I 1983 ble en ekstysk brakke restaurert og innredet som kantine, og våren 1984 ble en ny fritidsmesse åpnet. Da «revidert befalsordning» (RBO) ble innført i 1984, ble utdanningssystemet i Hæren endret. BSØA ble nedlagt, og i stedet ble «Krigsskole 1» / «Krigsskolen Gimlemoen» etablert på Gimlemoen, der BSØA hadde hatt tilhold. Det ble i den forbindelse bygget nytt undervisningsbygg med aula og ny elevforlegning. Det siste nybygget tilknyttet Krigsskolen på Gimlemoen stod ferdig i 1989. Skolen ble nedlagt og all militær aktivitet på Gimlemoen ble avviklet i 1995.

Høgskole/universitet

Bygningsmassen ble overført til Statsbygg i 1995 og etter omfattende utbygging er Gimlemoen nå campus for Universitetet i Agder (Gimlemoen Campus).