Åpne hovedmenyen

Stamhus er et gods som udelt skal arves av eldste sønn. Ordningen fantes blant annet tidligere i Danmark og Norge. I Norge har det vært tilsammen tre stamhus: stamhuset Rosendal, stamhuset Ekeberg og stamhuset Jarlsberg.[1][2]

Stamhus var fritatt for skatt, men kunne til gjengjeld ikke selges. Det første danske stamhus var Hesselagergård, som ble opprettet i 1568. Ved Danske Lov ble det mulig for setegårdseiere med over 400 tønder hartkorn å opprette stamhus, og ordningen opphørte i Danmark i 1919. Innehaveren av et stamhus kalles stamhusbesitter.

For å hindre at det ble skapt en arvelig rikmannsstand i Norge ble det i den norske Grunnloven § 108 (nåværende § 118) av 1814 forbudt å opprette nye stamhus. Baroniet Rosendal ble testamentert til Universitetet i Oslo i 1927 og Stamhuset Ekeberg Oslo sendte i 2005 inn forslag til Stortinget om å bli avviklet som stamhus av den siste gjenlevende arving.[3] Stamhuset Jarlsberg er i dag det eneste stamhus som har overlevd og fremdeles driftes i familien Wedel Jarlsbergs eie.[4]

ReferanserRediger