Åpne hovedmenyen

Statsarkivet i Kristiansand

arkivverket

Koordinater: 58°10′03″N 8°00′58″Ø

Arkivsenter sør

Statsarkivet i Kristiansand er en statlig institusjon åpnet i 1935, som ett av flere regionale statsarkiv underlagt Arkivverket. Institusjonens ansvarsområde omfatter fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. Statsarkivet skal primært ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale, samt føre tilsyn med arkivforholdene i den lokale og regionale offentlige forvaltningen på Agder. Statsarkivet tar også i mot bevaringsverdige arkiver etter private aktører, slik som bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner.

HistorikkRediger

 
Statsarkivet i Kristiansand, «Arkivet», ca 1969.

Statsarkivarembetet i Kristiansand ble etablert i 1934, da Agder-fylkene ble skilt ut fra embetsdistriktet til Statsarkivet i Oslo. Virksomheten ble først drevet fra Oslo i påvente av oppførelsen av et nytt arkivbygg på Bellevue i Kristiansand. I 1935 ble det nye bygget - kjent som Arkivet - tatt i bruk og arkivmateriale fra Agder ble overført fra Oslo. Statsarkivets lesesal kom i drift i januar samme år, mens den offisielle åpningen av den nye institusjonen fant sted 8. mars 1935.

Ved invasjonen av Norge i 1940 ble de mest brukte arkivsakene raskt brakt i sikkerhet til Lyngdal. Den solide murbygningen ble snart brukt til å huse tyske luftvernsoldater, men ble senere frigitt slik at driften gjennom 1941 stort sett kunne fortsette som før. I 1942 ble imidlertid hele bygningen tatt i bruk som hovedkvarter for Gestapo i Agder. Lokalene ble brukt som transittfengsel for fanger fra Sørlandet som skulle videre til fangeleir. Fengselet var beryktet for bruk av hard tortur mot fangene. Det resterende arkivmaterialet ble i denne perioden dels oppbevart i Oslo, dels plassert i gruvene på Kongsberg. Ikke noe av statsarkivets arkivmateriale gikk tapt under krigen, og alt ble tilbakeført til Kristiansand i 1945.

I løpet av 1960-tallet var arkivbygningen, som hadde kapasitet til å romme 3500 hyllemeter arkivmateriale, i ferd med å fylles opp. I flere tiår så man seg derfor nødt til å leie ekstra lokaler ulike steder i byen, mens alternativer for nybygg andre steder i byen ble utredet. Først i 1997 stod en ny og tidsmessig arkivbygning ferdig til bruk for statsarkivet, da med en kapasitet på ca 11 000 hyllemeter. Bygningen ligger på Prestheia nær UiA i Kristiansand, og huser foruten statsarkivet også Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Samlokaliseringen går under navnet Arkivsenter sør, og institusjonene samarbeider blant annet om driften av en lesesal for publikum.

ArkivbestandRediger

 
Pantebøker fra Torridal sorenskriveri, Statsarkivet i Kristiansand.

Statsarkivet i Kristiansand har per 2016 ca 10 000 hyllemeter arkivmateriale. Av dette er ca 8000 hyllemeter fra statlige organ og ca 2000 hyllemeter fra private aktører.

De eldste statlige arkivene oppbevart hos statsarkivet begynner på 1500- og 1600-tallet, mens størstedelen av materialet er fra 1800- og 1900-tallet. Som hovedregel mottar ikke statsarkivet materiale yngre enn ca 25 år, men unntak forekommer. Blant arkivbestanden kan nevnes arkiver etter fylkesmenn, sorenskrivere, politi og lensmenn, sogneprester og biskoper, folkeregistre, tollvesen, postvesen, likningskontorer og Norges Statsbaner.

Foruten materiale etter statlige organ, tar statsarkivet også imot materiale etter private aktører, såkalte privatarkiver. Dette kan dreie seg om arkiver etter bedrifter, organisasjoner og privatpersoner, samt samlinger av gårdsdokumenter. Av privatarkivene er flertallet fra Vest-Agder, da privatarkiver fra Aust-Agder gjerne leveres til Aust-Agder museum og arkiv i Arendal. I motsetning til offentlige aktører, har likevel ikke private aktører plikt til å ta vare på og avlevere arkivmateriale. Det er derfor store variasjoner i hva av slikt materiale som ivaretas for ettertiden.

Kataloger med oversikt over de ulike arkivenes innhold publiseres til Arkivportalen.

Statsarkivarer i KristiansandRediger

KilderRediger

  • Statsarkivet i Kristiansand. Dokumentene forteller, Riksarkivaren, skriftserie 17, 2004.

Eksterne lenkerRediger