Pantebok
En pantebok er en solid innbunden eller boltet bok med gjenparter og avskrifter av tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom. Dokumentene er nummerert fortløpende, og ordnet kronologisk. Innbundne pantebøker ble opprettet fra siste halvdel av 1600-tallet.
Eksempler på dokumenter som blir ført i panteboken (de vanligste):
Pantebøkene blir oppbevart hos tinglysingsmyndigheten, men pantebøker eldre enn ca. 50 år er overført til de lokale statsarkivene, hvor de oppbevares under spesielle temperatur- og fuktighetsforhold.
Dokumenter som er eldre enn ca. 1880-årene kan man regne med er skrevet med gotisk håndskrift.
Historie rediger
Fra slutten av 1600-tallet ble landet delt inn i faste sorenskriverembeder som skulle motta, registrere og arkivere dokumenter vedrørende fast eiendom. Fra 1662 ble landet inndelt i amter. Sorenskriverembedene fulgte inndelingen i amter, og denne inndelingen forble stort sett intakt helt frem til 2005, da det ved stortingsvedtak i 2002 ble vedtatt at all tinglysing vedrørende fast eiendom skal foregå ved Statens kartverks tinglysingskontor på Hønefoss.
Ved innlevering av et dokument for tinglysing blir det først foretatt en grovsortering, idet dokumenter som åpenbart ikke kan tinglyses, blir avvist umiddelbart. Øvrige dokumenter blir mottatt og registrert med dato og et fortløpende årlig nummer for innlevering. Denne registreringen blir foretatt i en egen bok som etterhvert er blitt kalt for dagboken. Her blir også gitt et kort sammendrag av innholdet i dokumentet. Dagboknummeret blir påført tinglysingsgjenparten. Deretter blir dokumentene straks gjennomgått for eventuelle feil og mangler (konferert). Dokumentene som blir antatt til tinglysing blir så ført kronologisk inn i panteboken, hvor de blir gitt et sidenummer. Denne sidehenvisningen blir ført inn i grunnboken for vedkommende eiendom.
Selve innføringen i panteboken har historisk foregått på to ulike måter:
- Fram til 1935 ved at sorenskriverkontoret foretok en avskrift av originaldokumentet direkte i panteboken. Disse pantebøkene er innbundet i skinnbind og dokumentpapiret er ekstra solid. Originaldokumentet ble etter avskrivningen stemplet, og levert tilbake til innsenderen. Originaldokumentet ble også forsynt med kvittering for betalt avgift (stempelavgift) enten i form av eget stempel eller i form av egne klistremerker.
- Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble gitt bestemmelser om at dokumenter som ble innlevert til tinglysing skulle foreligge i to eksemplarer; et originaldokument (som ble levert stemplet tilbake til innsenderen), og en tinglysingsgjenpart som ble satt inn i panteboken. Papiret på tinglysingsgjenparten skulle være av ekstra god kvalitet og forsynt med huller (tinglysingspapir), slik at den kunne settes direkte i panteboken, som nå var forsynt med skrubolter.
Kravet til kvalitet på papiret som blir innlevert til tinglysing er i de senere år frafalt.
A- og B-bok rediger
Systemene har vært noe ulike ved de ulike sorenskriverembeder, men de fleste stedene er pantebøkene delt opp i en «A-bok» og en «B-bok».
A-Bok rediger
A-boken inneholder dokumenter av varig betydning, f.eks.:
B-bok rediger
B-boken inneholder dokumenter av mere tidsbegrenset varighet, f.eks.:
Scanning av pantebøkene rediger
Arkivverket har startet arbeidet med scanning av tinglysingspapirer, inkludert pantebøkene. Arbeidet er gjort gratis tilgjengelig på internet (se eksterne lenker).