Lister

region vest i Agder
For Wikipedias retningslinjer for lister, se Wikipedia:Lister, for avisen, se Lister

Lister, også kalt Listerregionen, er et distrikt i den vestligste delen av Agder fylke, mellom Norges sørligste punkt, Lindesnes i øst, og fylkesgrensa mot Rogaland i vest. Navnet Lister er en dansk form av navnet på halvøya Lista og Listafjorden som har gitt navn til hele regionen. Lister omfatter de seks kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal, med til sammen 38 623 innbyggere (1. januar 2019)[1] og et samlet areal på 4 175,77 km².[2] De tre byene i området er Farsund, Flekkefjord og Lyngdal.

De seks Listerkommunene har en felles strategisk næringsplan. Planen har status som fylkesdelplan, og ble vedtatt av fylkestinget i juni 2006. Planen ble utarbeidet av Vest-Agder fylkeskommune og Listerrådet. Listerrådet har, i samarbeid med fylkeskommunen, ansvar for å følge opp planen og sette i gang prosjekter og tiltak.[3] Videre har Listerrådet det koordinerende ansvar for oppfølgingen. Første evaluering av planen fant sted høsten 2008.

I 2006 ble fem videregående skoler i distriktet lagt under felles administrasjon og navnet Lister videregående skole.

KommunerRediger

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[4] Flatemål
km²[5]
Målform Ordfører Parti
4206   Farsund Farsund 9 689 262,56 Bokmål Arnt Abrahamsen Ap
4207   Flekkefjord Flekkefjord 9 035 544,07 Bokmål Torbjørn Klungland Frp
4225   Lyngdal Alleen 10 357 642,80 Nøytral Jan Kristensen Høyre
4226   Hægebostad Tingvatn 1 676 461,33 Nynorsk Margrethe Handeland Sp
4227   Kvinesdal Liknes 6 024 963,22 Nøytral Per Sverre Kvinlaug Krf
4228   Sirdal Tonstad 1 842 1 554,57 Nøytral Jonny Liland Ap


KommunehistorikkRediger

I 1838 ble området inndelt i Vanse (fra 1918 kalt Lista), Farsund, Herad, Lyngdal, Hægebostad, Fjotland, Kvinesdal, Hidra og Bakke kommuner. Flekkefjord ble kjøpstad i 1842. I 1849 ble Sirdal utskilt fra Bakke. I 1893 ble Spind utskilt fra Herad, og Nes ble utskilt fra Hidra. I 1894 ble Gyland utskilt fra Bakke. I 1900 ble Kvinesdal delt i Feda og Liknes kommuner (Liknes fikk navnet Kvinesdal i 1917). I 1903 ble Sirdal delt i Tonstad og Øvre Sirdal kommuner. I 1908 ble Austad og Kvås utskilt fra Lyngdal. I 1915 ble Eiken utskilt fra Hægebostad.[6]

I 1960 ble Tonstad og Øvre Sirdal slått sammen til Sirdal kommune. I 1963 ble Austad og Kvås innlemmet i Lyngdal, Eiken innlemmet i Hægebostad, og Feda og Fjotland innlemmet i Kvinesdal. I 1965 ble Bakke, Gyland, Hidra og Nes innlemmet i Flekkefjord, og Herad, Lista og Spind innlemmet i Farsund. I 2020 ble Audnedal slått sammen med Lyngdal.

Administrative inndelingerRediger

TettstederRediger

 
Farsund er Listers eldste by, med bystatus siden 1795.

Tettsteder i Lister, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):[7]

ByerRediger

Farsund fikk bystatus som ladested i 1795, Flekkefjord som kjøpstad i 1842. Lyngdal fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2002.

PolitikkRediger

Lister har tradisjonelt vært en politisk borgerlig region. Særlig har Høyre og Kristelig Folkeparti dominert, spesielt i kystkommunene. Utover 1990-årene vokste også Fremskrittspartiet fram og har siden vært et av de største partiene i regionen. Ved Stortingsvalget i 2013 fikk de borgerlige partiene 66,2 prosent av stemmene, mens de rødgrønne partiene fikk 28,7 prosent. Det ga en borgerlig overvekt på 37,5 prosentpoeng. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 var fordelingen 62,7 prosent for de borgerlige partiene, og 32,4 for de rødgrønne partiene – en borgerlig overvekt på 30,3 prosentpoeng.

Stortingsvalget 2017Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Lister:[8]

Parti Stemmetall % Endring
Høyre 5 010 25,0  0,9
Fremskrittspartiet 4 655 23,2  1,9
Arbeiderpartiet 3 539 17,6  3,5
Kristelig Folkeparti 2 967 14,8  1,2
Senterpartiet 2 036 10,2  4,5
Sosialistisk Venstreparti 494 2,5  0,6
Venstre 442 2,2  0,8
Miljøpartiet De Grønne 288 1,4  0,2
Rødt 194 1,0  0,7
Partiet De Kristne 164 0,8  1,8
Andre partier 264 1,3  0,3
Blanke stemmer 74 -
Valgdeltagelse 20 127 77,4  0,1
Antall med stemmerett 26 014 - -

Stortingsvalget 2013Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Lister:[9]

Parti Stemmetall %
Høyre 5 111 25,9
Fremskrittspartiet 4 188 21,3
Arbeiderpartiet 4 155 21,1
Kristelig Folkeparti 3 145 16,0
Senterpartiet 1 117 5,7
Venstre 588 3,0
Partiet De Kristne 520 2,6
Sosialistisk Venstreparti 381 1,9
Miljøpartiet De Grønne 235 1,2
Rødt 64 0,3
Andre partier 192 1,0
Blanke stemmer 76
Valgdeltagelse 19 772 77,3
Antall med stemmerett 25 592 -

Kommunevalget 2015Rediger

Tabellen viser prosentvis oppslutning for partiene i Lister-kommunene ved kommunevalget i 2015. Tallene omfatter bare kommunestyrevalget, ikke fylkestingsvalget. Tankestrek indikerer at partiet ikke stilte liste i den aktuelle kommunen. Kolonnen Andre partier inkluderer mindre partier som Rødt, De Kristne, Pensjonistpartiet og lokale bygdelister og tverrpolitiske lister. Det var til sammen 27 661 stemmeberettigede i regionen ved valget, og 17 429 stemte, noe som ga en valgdeltakelse på 63 prosent.

Kommune SV Ap Sp MdG KrF V H Frp Andre Stemmer Røsteføre Oppmøte
  Farsund[10] 3,9 20,7 5,5 1,3 18,0 6,6 18,9 20,5 4,6 4 524 7 371 61,6 %
  Flekkefjord[11] 3,4 16,4 11,2 3,1 16,2 10,2 22,9 16,6 4 223 7 025 60,2 %
  Lyngdal[12] 2,1 11,2 10,8 2,1 20,5 5,0 37,6 9,0 1,7 3 740 6 048 61,9 %
  Kvinesdal[13] 33,5 7,7 3,4 19,5 1,3 17,9 16,6 2 936 4 535 64,8 %
  Sirdal[14] 33,4 20,0 16,5 7,0 14,6 8,5 1030 1392 74,1 %
  Hægebostad[15] 7,8 24,3 1,7 11,9 21,1 21,5 11,7 947 1 290 73,4 %
Hele Lister 2,3 19,8 10,3 2,2 17,9 5,9 23,6 15,3 2,7 17 429 27 661 63,0 %

Stortingsvalgene 1906-1918Rediger

Lister var en valgkrets i Lister og Mandals amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[16] Lister valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Lister bestod av herredene Vanse/Lista, Herred/Herad, Spind, Fede/Feda, Hitterø/Hidra, Nes og Farsund med rundt 15 000 innbyggere og 7 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[17][18]

ValgresultatRediger

Valgår Venstre Høyre og Frisinnede Venstre Socialistene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[19] 1 480 91,7%
1909[20] 684
186
39,9% 1 377
 
46,4% 683(FV) 32,1% 1 572 53,0%
564(H) 26,5%
1912[21] 1 213 49,0% 1 249 50,4%
1915[22] 1 823 56,4% 1 638 47,3%
1918[23] 1 620
276
42,6%
7,3%
2 142*
 
48,7% 1 772 46,6% 2 183* 49,6% 82 2,2% 63 1,4%

*Stortinget forkastet valget. Ved omvalg 24. februar 1919 fikk Sanne (H og FV) 2 281 stemmer (53,7%) og A. Jakobsen (V) 1 956 stemmer (46.0%).

StortingsrepresentanterRediger

Periode Representant Parti Vararepresentant Parti
1907–1909 Lensmann Abraham Berge, Vanse Venstre Lensmann Johan Severin Jacobsen Tjørsvaag, Nes og Hitterø Samlingspartiet
1910–1912 Amtmann Abraham Berge, Nøtterø Frisinnede Venstre Lærer og gårdbruker Nils Andreas Aanensen Djuvik, Nes Venstre
1913–1915 Gårdbruker og bankkasserer Karl Sanne, Vanse Høyre og Frisinnede Venstre Lensmann Johan Severin Jacobsen Tjørsvaag, Nes Frisinnede Venstre og Høyre
1916–1918 Distriktslege Ole Walaas Selvaag, Vanse Venstre Gårdbruker og forfatter Hans Andreas Johannesson Seland, Nes Venstre
1919–1921 Gårdbruker Halvdan Aarsrud, Lista Høyre og Frisinnede Venstre Gårdbruker A. G. Tønnessen, Lista Høyre og Frisinnede Venstre

MediaRediger

Det er flere lokale aviser, nettsteder og radiokanaler som dekker nyheter, idrett og kultur i Lister. Opplagstallene er for 2016 og inkluderer både papir- og nettabonnementer.[24]

Navn Hovedkontor Type Opplag
Avisen Agder Flekkefjord Lokalavis 7 109
Lister Farsund Lokalavis 5 273
Lyngdals Avis Lyngdal Lokalavis 1 312
Radio Lyngdal Lyngdal Nærradio
Radio Kvinesdal Liknes Nærradio

ReferanserRediger

  1. ^ «Folketalet ved nyttår var 5 258 000». ssb.no (norsk nynorsk). Besøkt 17. juli 2017. 
  2. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 11. april 2014. 
  3. ^ «Lister – Listerrådet». lister.no. Arkivert fra originalen 30. juni 2017. Besøkt 17. juli 2017. 
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2014
  5. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 11. april 2014. 
  6. ^ Brøgger, Waldemar (1963). Norge. 2: Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. s. 1228–1230, 1247. 
  7. ^ «Nær 1 000 tettsteder i Norge». ssb.no. Besøkt 17. juli 2017. 
  8. ^ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i kommuner i Lister i Vest-Agder
  9. ^ «Valgresultat.no». www.valgresultat.no (norsk). Besøkt 17. juli 2017. 
  10. ^ «Valgresultat for Farsund». valgresultat.no (norsk). Besøkt 17. juli 2017. 
  11. ^ «Valgresultat for Flekkefjord». valgresultat.no (norsk). Besøkt 17. juli 2017. 
  12. ^ «Valgresultat for Lyngdal». valgresultat.no (norsk). Besøkt 17. juli 2017. [død lenke]
  13. ^ «Valgresultat for Kvinesdal». valgresultat.no (norsk). Besøkt 17. juli 2017. 
  14. ^ «Valgresultat for Sirdal». valgresultat.no (norsk). Besøkt 17. juli 2017. [død lenke]
  15. ^ «Valgresultat for Hægebostad». valgresultat.no (norsk). Besøkt 17. juli 2017. 
  16. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  17. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  18. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  19. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  20. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  21. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  22. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  23. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  24. ^ «Opplagstall». www.mediebedriftene.no. Besøkt 17. juli 2017. 

Eksterne lenkerRediger