Verneting

Verneting er et rettslig begrep som bestemmer hvilken rettskrets en sak hører under i første instans.

NorgeRediger

I sivile saker (tvistemål) er hovedregelen at saken må reises ved saksøktes hjemting, det vil si den rettskrets hvor han har sin bopel, se for norsk retts vedkommende tvistemålsloven § 17. Dette kalles også alminnelig verneting. For juridiske personer gjelder det særlige regler, se nærmere i § 21. Staten har hjemting i Oslo, de enkelte kommuner vil ha hjemting i den rettskrets kommunen hører under, mens selskaper vil ha hjemting der styret sist hadde sitt sete.

Det finnes imidlertid en del unntak fra dette utgangspunktet i loven. For eksempel kan søksmål som gjelder fast eiendom anlegges i den rettskrets hvor eiendommen ligger (§§ 22-23), og søksmål om erstatningsansvar og visse lignende spørsmål som angår skadevoldende handlinger kan anlegges i den rettskrets hvor den skadevoldende handling fant sted (§ 28). Som hovedregel kan dessuten partene avtale et annet verneting enn det som følger av loven, så lenge avtalen er begrenset til et spesielt rettsforhold, eventuelt et særskilt søksmål. Unntak gjelder for enkelte vernetingsregler, som er preseptoriske (ufravikelige), blant annet § 22. Dette kan være et alternativ til å avtale voldgift.

I straffesaker er utgangspunktet at saken må reises i den rettskrets hvor den straffbare handlingen fant sted, se straffeprosessloven § 10.