Raet nasjonalpark

nasjonalpark i Agder fylke, Norge

Raet nasjonalpark er en nasjonalpark i kommunene Arendal, Tvedestrand og Grimstad i Agder fylke. Nasjonalparken ble opprettet 16.desember 2016 for å verne et stort naturområde i sjø og på land.[1]

Raet nasjonalpark
Møkkalasset fyr er et av de fire fredede fyrene i nasjonalparken.
LandNorge
Ligger iArendal
Tvedestrand
Grimstad
OmrådeAust-Agder
Nærmeste bosetningArendal
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

607 km²
8 km²
599 km²
Opprettet16. desember 2016
Kart
Raet nasjonalpark
58°25′56″N 8°48′00″Ø

Området består av et variert kystlandskap og økosystemer med stort artsmangfold samt godt bevarte kvartærgeologiske lokaliteter med stor naturhistorisk verdi. Raet er en endemorene fra isens fremstøt for om lag 12 000 år tilbake. Området har stor betydning for friluftslivet. Landskapet er preget av menneskers bruk gjennom tidene. Nasjonalparken utgjør ca. 607 km², hvorav 599 km² i sjø. Den strekker seg fra Snerte i Tvedestrand i nordøst til Valøyene i Grimstad i sørvest. I Arendal omfatter nasjonalparken hele kommunens kyststripe, og mesteparten av nasjonalparkens landareal ligger her på øyene Tromøy og Merdø.

Raet landskapsvernområde, Hasseltangen landskapsvernområde, Søm-Ruager naturreservat og flere naturreservater for sjøfugl ble innlemmet i nasjonalparken ved opprettelsen. Søm landskapsvernområde ble opprettet samtidig som nasjonalparken og forvaltes sammen med nasjonalparken av Raet nasjonalparkstyre.

Raet er en kvartærgeologisk formasjon fra siste istid og den kan spores rundt hele Skandinavia og Russland; i Raet nasjonalpark dels over land og dels under sjøen. Strender med rullestein er karakteristisk der morenen er sterkt utvasket av sjøen; på mer beskyttede lokaliteter er det sandstrender som er attraktive for badeliv. Dette gjelder bl.a. på Hove, Merdø og Hasseltangen. Morenens landside har flere steder gode jordbruksarealer, blant annet på Tromøy og på Søm.

 
Bøkeskog på Haslatangen

Hasseltangen er en lokalitet i nasjonalparken som ligger der Raet går i land på fastlandet. Her vokser det bøkeskog, et treslag som trives særlig godt på morenejord. Rett utenfor ligger Jerkholmen, en liten øy som hovedsakelig består av morenemateriale. Øya har flere imponerende gravrøyser fra bronsealder / jernalder.

En helt spesiell lokalitet i Raet nasjonalpark er den lille rullesteinsholmen Målen (130 m lang) øst for Tromøy. Her stikker toppen av raet så vidt opp over havoverflaten og danner en liten, ustabil øy av rullestein. Mange skip har forlist i dette området, som er kjent som en skipskirkegård.

Raet fortsetter østover fra Raet nasjonalpark til Jomfruland nasjonalpark i Telemark og videre til Mølen i Vestfold.

Verneverdier

rediger

 Verneverdiene i de foreslåtte verneområdene er i hovedsak knyttet til kvartærgeologi, naturmangfold på land og i sjø og landskapstyper. Den geologiske formasjonen Ra-morenen fra siste istid er gjennomgående i hele den foreslåtte nasjonalparken, både over- og undersjøisk. Det er et rikt mangfold av både særegne og representative arter og naturtyper både på land og i sjø, herunder en rekke rødlistearter av planter og dyr. Som eksempler kan plantene tusengylden, strandrørtopp, og dverglin, kokstrompetsopp og praktrørsopp nevnes. Blant fuglene kan svartrødstjert, sanglerke, teist og alke nevnes. Det er registrert hele 1530 sommerfuglarter innenfor den foreslåtte nasjonalparken og 168 av disse er rødlistet. Flere av naturverdiene er av nasjonal og internasjonal verdi. 

Verneplan for Raet nasjonalpark.[1]

Sjøarealet

rediger
 
Flyttblokk i strandsonen. Fra Bjellandstrand på Tromøy.
 
Jerkholmen er det flere store gravrøyser.

Sjøarealet er grunt og utsatt for kyststrømmen, som beveger seg vestover nær kysten. Her er det hard bunn av stein og fjell med sand og grus. Større områder med bløtbunn er hovedsakelig i de mer beskyttede områdene som Fevikkilen, Sømskilen, Hovekilen, Alvekilen og innenfor Tromlingene. I kyststrømmen vokser tareskog sammen med andre alger og et rikt dyreliv. Ålegras vokser på mer beskyttede bløtbunnområder. I nasjonalparken er det registrert 87 ålegrasenger med et samlet areal på ca. 0,87 km².

Fiskeartene i de grunnere områdene er kutlinger og leppefiskarter, mens sjøørret, torsk og sei ofte går inn på grunna på jakt etter mat. I tillegg er sild og brisling, torsk, sei, en rekke flyndrefisk, lyr, steinbit, breiflabb og lange vanlige i området. På dypet finnes bl.a. arter som lysing, tobis, øyepål skolest og havmus. De vanligste skalldyrene er reke, taskekrabbe, sjøkreps og hummer. På grunner er strandreke og strandkrabber tallrike, i tillegg til en rekke andre arter av skall- og krepsdyr som lever i tilknytning til tang- og tarevegetasjonen og langs sjøbunnen. Trollkrabben, samt trollkreps er også vanlige.[1]

Strandlinjen

rediger

Strandlinjen varierer: Rullesteinstrand, svaberg og enkelte steder lune sandstrender. Våtmarkssamfunn i strandlinjen er stedvis vanlig.[1]

Kystarealene

rediger

På holmene finnes jordsmonn flekkvis, ofte med små matter med ulike urte- og gressarter som er tilpasset de ustabile forholdene på holmene. Her finnes rester av atlantisk kystlynghei som tidligere utgjorde et felles kulturlandskap langs Europas atlanterhavskyst. Brakkvannsdelta finnes ved Nidelvas utløp og er et rikt og produktivt økosystem med ulike typer våtmark. Nasjonalparken har et rikt fugleliv, med store mengder fugler som raster og søker etter mat. Her finnes flere store hekkekolonier, særlig stormåke og storskarv, men også kolonier av fiskemåke som er nær truet, og makrellterne som er klassifisert som sårbar på Norsk rødliste for arter, 2015.[1]

Kulturhistorie og kulturminner

rediger

Området har en rik kulturhistorie, med tilhørende kulturlandskap og kulturminner; mange av disse er automatisk fredete kulturminner på grunn av sin alder. Flere av de eldste kulturminnene er gravminner; også steingjerder er det mange av. Innenfor nasjonalparken er det også en rekke kulturminner fra seilskutetida og krigsminner fra 2. verdenskrig.

Norsk Maritimt Museum har registrert 67 lokaliteter med kulturminner under vann. Et av skipene som forliste i området var slaveskipet Fredensborg; det skjedde ved Gitmertangen, nordligst på Tromøya. En annen lokalitet er innseilingen til Tromøysund østfra med holmen Bonden der det er varde og lykt og skipskirkegården omkring rullesteinsøya Molen.

Flere steder viser vegetasjonen en historisk tilknytning til seilskutetiden, i form av varmekjære og sydlandske ballastplanter.[1]

Merdøgaard museum og bebyggelsen i uthavna Merdø grenser direkte mot nasjonalparken.

Truslene

rediger

Verneverdiene står overfor en rekke trusler: Klimaendringer, forurensning, fremmede arter (bl.a. stillehavsøsters) , overfiske, gjengroing, ferdsel og slitasje. Det ligger 133 fritidsboliger innenfor nasjonalparken.[1]

Galleri

rediger

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger