Merdø
Merdø er en øy i Arendal kommune og tidligere en uthavn ved Skagerrakkysten. Merdø ligger sør for Arendal, mot havet like ved innseilingsfyrene Store- og Lille Torungen. Det meste av arealet på Merdø inngår fra 2016 som en del av Raet nasjonalpark. Navnet Merdø ble på 15- og 1600-tallet brukt om hele Arendalsområdet. For eksempel heter Rygene-fossen Merdø-fossen på et sjøkart fra denne tiden.
| Merdø | |||
|---|---|---|---|
 Merdø sett mot vest, fra Tromøy. | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Arendal | ||
| Antall øyer | 1 | ||
| Areal | 0,3 km² | ||
| Høyeste punkt | Vestre Valen | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 1(2022) | ||
| Posisjon | |||
 Merdø 58°25′30″N 8°48′08″Ø | |||
rediger
Stedsnavnet Merdø kommer sannsynligvis fra ordet «merd» som er et gammelnorsk ord for ruse (fiskeruse). Navnet viser til havnebassenget innenfor øya. Bassenget har form som en ruse med munningen vestover og bunnen mot øst. Havna har god ankerbunn og er nevnt i alle beskrivelser av norskekysten.
Natur rediger
Geologisk er Merdø en del av israndavsetningen Raet, og nesten hele Merdø inngår i Raet nasjonalpark. Merdø har også en sjelden flora, men øya gror nå stadig til med mer løvskog og kratt. Det foregår nå målbevisst landskapspleie og beiting i nasjonalparken.
Uthavnas avgrensning rediger
Uthavna Merdø omfatter et havnebasseng (sjøområde) som befinner seg innenfor en linje mellom øyene Havsøy og Merdø, og mellom øya Merdø og Rævesand på Tromøy og Sandviga på Hisøy; med andre ord Merdøfjorden, Rævesandsfjorden og ytre del av Galtesund. På denne måten hører bebyggelsen på Havsøya, Rævesand, Rægevig og Sandviga med til uthavnbebyggelsen omkring uthavna Merdø.
Historie rediger
Gravrøyser fra bronsealderen finnes to steder på øya, på Lakseberget og Støttavla. De første kilder som forteller om fast bosetting på Merdø er fra 1300-tallet, og bebyggelsen oppsto i nær tilknytning til stadig økende seilskutetrafikk i Skagerrak. Merdø er avmerket på alle gamle nederlandske sjøkart fra 1580, som en av få navngitte havner langs Skagerakkysten.[1] Den var en av strekningens viktigste uthavner. Merdø havn ligger mellom øya Merdø og stedet Revesand på Tromøy, havneområdet kalles også Revesandsfjorden. Havna har to muligheter for inn- og utseiling, gjennom Vestre Gabet eller Østre Gabet. Vertshus, tollstasjon og skipsverft er nevnt i skrifter fra 1600-tallet. Senere kom losstasjon, skole og butikk.
På Merdø ligger et vel bevart gammelt skipperhus som i dag er Merdøgaard museum, som tilhører Aust-Agder museum og arkiv i Arendal. Lengst vest på Merdø ligger «Gravene»; en lokalitet som ble benyttet som gravplass for ilanddrevende ukjente sjøfolk. På øyas høyeste punkt, Vestre Valen, står en loshytte som var utkikkspunkt for øyas mange loser. Der er to kompassroser hugget i fjellet med årstallet 1654. Like ved står i dag en av to kanoner som ble plassert der på 1700-tallet til forsvar for Arendals innseiling.
På 1800-tallet levde folk av sjøfart, losing og fiske. I år 1900 var det 26 bebodde hus med i alt 144 beboere. På begynnelsen av 1900-tallet var seilskutetiden slutt, og de nye dampskipene hadde ikke det samme behovet for uthavnene. Fiskeri og turisme ble viktigere næringer på 1900-tallet og sjøfolk som hadde familiebånd til øya kunne jo bo der. Men folketallet gikk nedover. Antallet barn gikk nedover og skolen ble nedlagt slik at barna måtte til Tromøy hver skoledag. Tollstasjonen ble nedlagt i 1960, losstasjonen i 1971 og postkontoret i 1975.
Innsamlede midler gjorde det mulig for Arendals museum å erverve eiendommen Merdøgaard i 1932. En sikret da et velbevart skipperhus fra tidlig 1700-tall, med sjøbod og fjøs, og en flott badeplass med god sandstrand samt en betydelig del av øyas areal som ble sikret mot utbygging. Seinere ble naboeiendommen med en påstående fritidsbolig ervervet. Våningshuset på Merdøgaard er fredet og bygningene på Merdøgaard er et av Arendals mest verdifulle kulturminner.
I 2016 ble det tidligere Raet landskapsvernområde samt flere tilstøtende verneområder omgjort til Raet nasjonalpark.
Rekreasjon rediger
På 1900-tallet ble Merdø stadig mer og mer et ferie- og turiststed. Den gamle bebyggelsen er i dag er fraflyttet, men husene benyttes stadig som sommerboliger. Merdø har også atskillig hyttebebyggelse fra 1900-tallet. Merdø har flere fine badeplasser med gode sandstrender, og er et populært utfartssted for folk i Arendals-området. Det går ferjer til og fra Merdø hver halvtime i sommersesongen. Vil man besøke Merdø i vinterhalvåret, kan man bestille taxibåt hos begge fergeselskapene.
Annet rediger
Forfatteren Jonas Lie innleder sin roman Losen og hans hustru fra 1874 med setningen: «Som en uvoren brann til å gå ut i all slags vær, nevntes i Arendal den mørkskjeggede los Salve Kristiansen fra Merdø.» Den norske spillefilmen Begynnelsen på en historie, med blant andre Wenche Foss i en av hovedrollene, foregår stort sett på Merdø, der syv år gamle Marin tilbringer sin siste sommer før hun skal sendes på internatskole, fordi faren hennes er blant dem som etter rettsoppgjøret sitter fengslet som angiver.[2] Filmen bygger på dobbeltagenten Otto Robsahms tilknytning til Merdø.
Bilder rediger
-
Pellebrygga og bebyggelsen på Frammerdø. Her anløper ferje til Revesand og Arendal. -
-
Museumsstranda på Merdø -
Fredet fyrlykt på Merdø -
Torungene fyr sett fra Merdø
Referanser rediger
Kilder rediger
- Hilde Austarheim: Den gamle uthavna Merdø. I Aust-Agder-Arv 2013.
- Aust-Agder-Museet: Merdøgaard skjærgårdsmuseum, Arendal 1978
Eksterne lenker rediger
- Ferge til Merdø Olaf Knudsen &Co
- Ferge til Merdø Skilsøferga AS Arkivert 3. oktober 2019 hos Wayback Machine.