Otto Robsahm

norsk forretningsmann, dobbeltagent
For snekkeren og programlederen med samme navn, se Otto Robsahm (snekker)

Otto Edvard Robsahm (født 27. september 1890, død 13. februar 1969) var en norsk forretningsmann. Under andre verdenskrig var han dobbeltagent, og arbeidet både for det tyske Abwehr og det britiske SIS. Hans rapporter til Abwehr bidro til at de såkalte Kvarstadbåtene våren 1942 ble møtt av tyske marinefartøy, noe som kostet mange norske liv. Abwehr anså Robsahm som sin viktigste agent i Norge. Robsahm ble dømt til livsvarig tvangsarbeid i Norges Høyesterett i 1950, men løslatt på prøve i desember 1956. Fra løslatelsen og frem til han ble pensjonist arbeidet han som nattevakt på Wadahl høyfjellshotell i Gudbrandsdalen.

Otto Robsahm
FødtOtto Edvard Robsahm
27. sep. 1890Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død13. feb. 1969Rediger på Wikidata (78 år)
Gravlagt Vår Frelsers gravlund[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forretningsdrivende, spionRediger på Wikidata
Barn Margarete Robsahm, Fred RobsahmRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Han var far til skuespillerne Fred og Margarete Robsahm.

Bakgrunn og virkeRediger

Otto Robsahm ble født i Kristiania (dagens Oslo) 27. september 1890, foreldrene var Otto Christen Robsahm (1847–1933) og Rehardine (Harda) Marie (1857–1943). Faren hadde sammen med sin eldre bror startet firmaet Otto Robsahm & Co i 1873, med lokaler i Karl Johans gate 15. Etter å ha avbrutt gymnaset begynte han i sin fars firma, men sluttet i 1918 da hans eldre bror overtok, og Otto Robsahm begynte for seg selv. I 1916 giftet han seg første gang, fikk en sønn i 1923, men ekteskapet ble oppløst og han giftet seg på ny i 1934 med den 22 år yngre Margrete Darbo, som han fikk tre barn med. Familien var bosatt på Røa i Oslo. I 1930-årene drev Robsahm stort sett i bilbransjen, med agentur på Morris og Ford. Han tapte mye penger på sine forretninger, men tross det hadde han et høyt privat forbruk. I årene 1935 til 1937 var han også salgssjef for Strømmens Værksted. Ved utbruddet av andre verdenskrig var han arbeidsløs og hadde store pengeproblemer.[2]

Andre verdenskrig, agent for AbwehrRediger

Kort etter den tyske invasjonen av Norge i april 1940 ble Otto Robsahm agent for den tyske militære etterretningstjenesten Abwehr, han ble satt i kontakt med tyskerne av en tyskvennlig bekjent, Christian August Selmer Preuthun. Robsahms motiv synes kun å ha vært penger, han hadde vært arbeidsløs siden 1937, var politisk indifferent og var aldri medlem av Nasjonal Samling.[3]

Reise til Sverige fra det okkuperte Norge

Etter at Norge ble okkupert av Tyskland våren 1940 ble det lagt strenge restriksjoner på reiser til det nøytrale Sverige, og opphold langs grensen. De som bodde nær grensen ble tildelt såkalt grenseboerbevis, med navn og fotografi, hensikten var å gjøre det vanskelig å flykte til Sverige.

Kun nordmenn som det tyske okkupasjonsregimet anså som pålitelige fikk tillatelse til å reise til Sverige, å flykte var forbudt og ble straffet med fengsel, i noen tilfeller med henrettelse.

Selmer Preuthun ble rekruttert til Abwehr av den tyske majoren Berthold Bennecke, og sommeren 1940 meldte Robsahm til major Bennecke om kontakt med direktør Jacob Kristian Jervell (onkel til teologen Jacob Jervell) i Oslo. Jervell antok at Robsahm arbeidet for den norske motstandsbevegelsen og trengte hjelp for å komme i kontakt med den britiske kapteinen Frank Foley, som var agent for Secret Intelligence Service, (SIS).[4] I god tro ga Jervell navn på to motstandsfolk til Robsahm (begge ble etterhvert arrestert av Gestapo, den ene var Wolfgang Geldmacher, tysk anti-nazist bosatt i Norge). Jervell (som var agent for SIS) ba Robsahm ta kontakt med SIS under en forretningsreise til Stockholm i juli 1940. I Stockholm fikk Robsahm kontakt med David A. Sommerville, britisk konsul og agent for SIS, etterhvert Robsahms hovedkontakt i Sverige. Ved en ny forretningsreise til Stockholm i august samme år, hadde Robsahm møte med den norske militærattacheen O. S. Strugstad, og med den norske statsråden Johan Ludwig Mowinckel, sistnevnte kunne fortelle om planer for sabotasjeaksjoner mot bedrifter i Norge. Tilbake i det tysk-okkuperte Oslo rapporterte Robsahm til Abwehr, hans kontakter ble vurdert som særdeles verdifulle.[5]

Under et nytt besøk i Stockholm ble Robsahm via David A. Sommerville presentert for commander (tilsvarende norsk kommandørkaptein) John Martin, stasjonssjef for SIS. Commander Martin fikk tillit til Robsahm og han fikk overta Jacob Jervells arbeid i Oslo, da britene fant Jervells arbeid lite tilfredsstillende. Robsahm ble instruert av britene om å skaffe oversikt over tyske krigsskip i Norge, plassering av større militæravdelinger- og anlegg. Robsahm fortsatte dobbeltspillet med Jervell og fortalte at han skulle fortsette arbeidet for SIS, Robsahm fikk navn på totalt elleve av Jervells kontakter og medarbeidere, de ble alle rapportert til Abwehr. Med grunnlag i hans gode kontakt med britiske SIS ble Robsahm fast tilknyttet Abwehr i Oslo (Referat III F), de holdt til i Klingenberggata 7.[6] Otto Robsahm besøkte igjen Stockholm i oktober 1940 og ga da britiske SIS tilsynelatende utfyllende informasjon om tyske militære disposisjoner i det okkuperte Norge, men materialet var forberedt av Abwehr og bare delvis korrekt. Britene ble imponert av materialet, ba ham skaffe mer, og få kontakt med norske rederier, særlig Alf Edgar Hamre Cranner (onkel til visesangeren Alf Cranner), i Wilh. Wilhelmsens rederi, Cranner hadde tjenestegjort for britene under første verdenskrig.[7]

KvarstadbåteneRediger

 
Hvalkokeriet DS «Skytteren» i Göteborgs havn under andre verdenskrig, hun var en av totalt ti kvarstadskip som forsøkte å seile til Storbritannia i april 1942.

Ved et nytt besøk i Stockholm høsten 1940 fikk Robsahm første gang høre om de såkalte kvarstadbåtene (norske handelsfartøy i svenske havner), i et møte med norske skipsredere i den norske ambassaden. Flere av fartøyene hadde last med svensk kulelager og annet viktig krigsmateriell, som britene ønsket å få til Storbritannia. Tilbake i Oslo rapporterte Robsahm om kvarstadbåtene til Abwehr. Robsahm fulgte også opp Cranner, og fikk forskjellig materiale han hadde samlet, som skulle til SIS i Stockholm. Under nok en reise til Stockholm møtte Robsahm major Sydney Smith, SIS' representant i Helsingfors. I desember 1940 arresterte Gestapo Jervell ut fra informasjon Abwehr hadde fått fra Robsahm, Jervell ble holdt fengslet til januar 1945. Av britiske SIS fikk Robsahm nye oppdrag og 10 tusen kroner for å kjøpe aksjer i et svensk firma, så han lettere kunne få visum (innreisetillatelse) for å reise til Sverige. Tyskerne betalte dårligere enn britene, fra de fikk Robsahm 400–800 kroner for hver tur til Sverige. Robsahm traff sin svoger Fred Fuglesang i januar 1941, han var både norsk konsul i Göteborg og representant for det norske statsrederiet Nortraship. Fem av de norske fartøyene hadde nettopp klart å seile over til Storbritannia og Fuglesang kunne fortelle at flere kvarstadbåter skulle seiles til Storbritannia med britisk hjelp.[8]

Grunnet sine mange reiser til Sverige ble Robsahm av flere mistenkt for å være spion, mens noen mente han oppga å arbeide for britene, når han i virkeligheten arbeidet for tyskerne (noe som var korrekt), mente andre (som Arne B. Mollén i motstandsgruppen 2A, senere kjent idrettsleder) at han arbeidet for britene og at han snart ville bli arrestert av Gestapo. Robsahms viktigste oppdrag for Abwehr ble etterhvert å følge opp kvarstadbåtene i Göteborg. I april 1941 fikk Robsahm igjen 10 tusen kroner fra britene, pengene skulle blant annet gå til honorar for Cranner, men Robsahm beholdt alt selv. I juli 1941 hadde Robsahm et møte med Iacob D. Sømme, sambandssjef for Milorg i Sør-Norge, Sømme ba blant annet Robsahm om å ta kontakt med commander Malcolm Munthe.[8] Robsahm ga Abwehr informasjon om møtet med Sømme og han ble bedt om å møte Sømme igjen, noe han gjorde, og Robsahm fikk da et miniatyrfoto av Bardufoss flyplass.[9]

Under et besøk hos sin svoger i Göteborg traff Robsahm briten George Binney, han ledet arbeidet med et nytt utbrudd av kvarstadbåter. I mars 1942 fortalte svogeren Fred Fuglesang til Robsahm at kvarstadbåtene skulle forsøke et utbrudd en av de første dagene i april. Basert på informasjon fra Robsahm og andre av Abwehrs agenter ble seks av de ti fartøyene som deltok i utbruddet senket, kun to kom seg til Storbritannia, mens to gikk tilbake til Göteborg. 19 nordmenn og to briter ble drept, 233 mann ble tatt til fange, av de døde 43 i tysk fangenskap. Robsahm fortsatte å følge med og melde fra til Abwehr om de to kvarstadbåtene som vendte tilbake til Göteborg.[9]

 
Restaurant Den gyldene freden i Gamla stan, Stockholm, i 1940-årene, Robsahm hadde minst ett møte med tyske agenter der.

Etterhvert ble Robsahm overvåket av det svenske sikkerhetspolitiet Säpo under sine besøk i Sverige.[9] Säpo ble tidlig klar over at Robsahm arbeidet for det tyske Abwehr, men delte ikke denne kunnskapen med britiske eller norske myndigheter før etter krigens slutt.[10] Säpo bygget opp en omfattende mappe på Robsahms aktiviteter i Sverige, blant annet hans kontakter med svenske næringslivsfolk. I Robsahms arkivmappe hos Säpo er det for eksempel beskrevet overvåking av en middag Robsahm hadde med en tysk diplomat, på den kjente restauranten Den gyldene freden i juni 1942. I Stockholm hadde Robsahm også kontakt med de norske motstandsfolkene Alfhild Hovdan og Finn Dahl, de arbeidet på den norske legasjonen, ved det såkalte idrettskontoret. Fra Dahl fikk Robsahm kjennskap til at det skulle etableres en hemmelig radioforbindelse til Iacob Sømme i Oslo. Etter at han kom tilbake til Norge møtte Robsahm igjen Sømme, som nå kunne fortelle at han skulle flykte fra landet, noe Robsahm igjen meldte videre til Abwehr. Kort etter ble både Sømme og flere av hans medarbeidere arrestert, Sømme selv ble henrettet i 1944. Etter krigens slutt forklarte Siegfried Wolfgang Fehmer at Gestapo hadde fått informasjon om Sømme fra andre kilder, men etter arrestasjonen var Robsahms opplysninger viktig for etterforskingen av saken.[11]

Arrestert av GestapoRediger

Ved utgangen av 1943 fikk Robsahm gjennom Sommerville og Fuglesang kjennskap til flere nye britiske våpensystemer, han ble også informert om opprettelsen av det såkalte reservepolitiet, hvor norske flyktninger i Sverige fikk militær trening, alt ble rapportert videre til Abwehr. I februar 1944 fikk Robsahm under et møte med Alfhild Hovdan kopi av et klagebrev hun hadde skrevet til statsråd Paul Hartmann i London, Hovdan var oppbragt over behandlingen av henne og ga det til Robsahm så han kunne ta det med til hennes kontakter i Norge. Skrivet ble senere brukt av tyskerne i propagandaøyemed, og trykket i den nazi-kontrollerte avisen Aftenposten i oktober 1944.[12] Høsten 1944 infiltrerte Robsahm en flyktningorganisasjon i Oslo, basert på hans informasjon ble den etterhvert rullet opp av tyskerne, flere ble arrestert og sendt til Grini fangeleir.[13]

Alf Edgar Hamre Cranner fikk etterhvert mistanke til at Robsahm samarbeidet med tyskerne, han fikk mistanken bekreftet høsten 1944 ved at han observerte Robsahm i fortrolig samtale med NS-general Carl Frølich Hanssen og Tryggve Gran. Under et møte med Robsahm i september 1944 tok Cranner opp mistankene mot han hadde mot Robsahm, og Robsahm forlot Cranner i sinne. Kun ett kvarter etter ble Cranner arrestert av tyskerne, utpekt av Robsahm. Under forhør ble Cranner konfrontert med materiale han hadde overlatt til Robsahm for mikrofotografering og transport til SIS i Sverige. Cranner ble mishandlet av Gestapo etter arrestasjonen, og satt på Grini fangeleir inntil frigjøringen i 1945. Cranner ble helt ufør fra slag mot hodet etter mishandlingen av Gestapo. Kort etter arrestasjonen av Cranner ble Robsahm selv arrestert av Gestapo og sendt til Grini fangeleir i oktober 1944. Gestapo hadde i lengre tid fulgt med Robsahm, hans mange reiser til Sverige hadde vekket deres interesse. Etter påvirkning fra Abwehr ble Robsahm løslatt etter én måned. Samarbeidet mellom Gestapo og Abwehr var ikke det beste, de konkurrerte om å avsløre fiendens agenter. Abwehr anså tapet av Robsahm som betydelig.[13]

Rettssak og domRediger

 Alltid den store mann, kavaler og herre til fingerspissene med en enorm selvtillit og sikkerhet. Men hans omgang med penger var abnorm. Han var en typisk bohem. En lett og overfladisk person. En mann uten ondskap, men som aldri overveiet sine handlinger. 
– Uttalelse av barndomsvennen Rolf Tjersland (selv et sentralt medlem i motstandsgruppen 2A) om Robsahm, under rettssaken etter krigen.[4]

Britene fant omfattende materiale om Robsahms virksomhet i tyske arkiver etter krigen, det svenske sikkerhetspolitiet Säpo var også behjelpelig med informasjon. Otto Robsahm ble fremstilt for varetektsfengsling i forhørsretten i Oslo i juli 1945, i forhørsretten nektet Robsahm for å ha gjort noe ulovlig, han oppgav å ha arbeidet for SIS, og hevdet at arbeidet for Abwehr kun hadde skjedd fra 1941 og etter tysk press. Robsahm ble ikke trodd og satt varetektsfengslet inntil saken kom opp for Eidsivating lagmannsrett i mars 1949.[14][15] Robsahms hustru Margrete visste ikke noe om hans arbeide for tyskerne, etter han ble arrestert i 1945 tok hun ut skilsmisse og flyttet med barna til Lillesand for å unnslippe skammen.[15][16]

Saken mot Robsahm i Eidsivating lagmannsrett gikk for lukkede dører, og pressen kunne verken referere innholdet eller domspremissene. Grunnen til hemmeligholdet var hensyn til svenske og britiske myndigheter, materialet de stilte til rådighet for det norske rettsvesenet var knyttet til spionasje. Tiltalen i saken ble tatt ut i henhold til den såkalte Landssvikanordningen. Tiltalen mot Robsahm var på ialt åtte punkter. Etterforskningen fant ut at han ialt hadde gjort rundt 30 reiser til Sverige. Det ble også reist krav om inndragning, avgrenset oppad til 150 tusen kroner (i dagens verdi (2010) kan beløpet minst multipliseres med 20). Den 26. mars 1949 ble Robsahm i Eidsivating lagmannsrett dømt til 20 års tvangsarbeid, og tap av stemmerett i 10 år. Statsadvokaten anket saken til Norges Høyesterett, der ble Robsahm 14. april 1950 dømt til livsvarig tvangsarbeid. Selv om saken gikk for lukkede dører ble den omtalt i norsk presse, blant annet i avisen Dagbladet, den ble også nevnt i Stortingsmelding nr. 64 fra 1950. Historikeren Tore Pryser mener at Robsahm uten tvil var Abwehrs viktigste agent i Norge under andre verdenskrig.[15][17]

Etter dommen i Norges Høyesterett gikk Robsahm fra varetektsfengsling, til å begynne å sone straffen, i seks år var han innesperret i fengsel og arbeidsleire. 14. desember 1956 ble han løslatt på prøve fra Berg arbeidsskole, Robsahm var en av de aller siste landssvikdømte som slapp ut. Han flyttet til Harpefoss i Sør-Fron.[18] Robsahm fikk en stilling som nattevakt på Wadahl høyfjellshotell i Gudbrandsdalen, til tross for at eieren, Trygve Wadahl, hadde deltatt i motstandsbevegelsen, var han åpen for å ansette landsvikere. Robsahm ble godt likt av ansatte og gjester på hotellet.[15] Ved sin død ble Robsahm bisatt i Vestre krematorium i Oslo, etterhvert ble urnen satt ned på familien Robsahms gravsted på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[19]

ReferanserRediger

  1. ^ nettgrav.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Pryser 2010, s. 12–14, 22
  3. ^ Pryser 2010, s. 22–23, 55
  4. ^ a b Pryser 2010, s. 22–23
  5. ^ Pryser 2010, s. 24–26
  6. ^ Pryser 2010, s. 28–29
  7. ^ Pryser 2010, s. 31–32
  8. ^ a b Pryser 2010, s. 32–36
  9. ^ a b c Pryser 2010, s. 37–40
  10. ^ Pryser 2010, s. 21–22
  11. ^ Pryser 2010, s. 41–45
  12. ^ Pryser 2010, s. 45–46
  13. ^ a b Pryser 2010, s. 47–50
  14. ^ Pryser 2010, s. 17–18
  15. ^ a b c d Pryser 2010, s. 49–56
  16. ^ Pryser 2010, s. 12
  17. ^ Pryser 2010, s. 15
  18. ^ Pryser 2010, s. 11
  19. ^ Pryser 2010, s. 12, 56

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger