Wikipedia

Tore Pryser

norsk historiker

Tore Pryser (født 9. januar 1945 i Oslo) er en norsk historiker. Han er professor i historie ved Høgskolen i Lillehammer, og har arbeidet mest med sosialhistorie, lokalhistorie, samtidshistorie, arbeiderbevegelsens historie, mellomkrigstiden og andre verdenskrig.

Tore Pryser
Tore Pryser, i Riksarkivet, debatt med Eirik Veum og Ole Kolsrud
Født9. jan. 1945[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Oslo
BeskjeftigelseProfessor, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (akademisk grad: cand.philol., studieretning: historie)
NasjonalitetNorge

Bakgrunn rediger

Pryser er utdannet cand. philol. med hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo. Han er professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Lillehammer, og har vært ansatt der siden 1975. Han var den første av høgskolens ansatte som oppnådde professorkompetanse basert på sitt forskningsvirke ved daværende Oppland distriktshøgskole i 1993.

Pryser har i flere år markert seg som kritisk til den rådende versjonen av Norges krigsinnsats under krigen og hevdet blant annet i 1998 at rammene for historieskrivningen om okkupasjonen har vært snevre. Uttalelsen kom etter at Riksarkivet stengte sine dører for historikeren Lars Borgersrud, en avgjørelse som etter kort tid ble omgjort.[2] I desember 2008 påsto han i Klassekampen at norsk krigshistorie er unyansert, ensidig nasjonal og bevisst tilslørende. Han utdypet med å hevde at krigshistorien er skrevet i svart og hvitt, og at den enten handler om svartmaling av dem som gikk inn i NS, eller glorifisering av motstandskjempere i Milorg og Kompani Linge.

Han uttalte videre at bakgrunnen for slike skjevheter er at et bestemt miljø tok kontroll over historieformidlingen etter krigen: «Historien om krigen var et ledd i nasjonsbyggingen. En smal krets av aktører har preget historieforståelsen». Pryser hevder videre at Jens Chr. Hauge var den sentrale strategen blant motstandsfolk med tilknytning til Arbeiderpartiet, og at Norges Hjemmefrontmuseum sprang ut av dette miljøet, og de fremdeles formidler et ensidig historiesyn. «Vi håpet at det ville utvikle seg til en mer kritisk institusjon når faghistorikere fikk kontrollen. Men det er fortsatt Milorgledelsens fortolking som dominerer». Han mener videre at konsekvensene av dette er at mange emner har blitt lite utforsket. «For eksempel vet vi lite om hvordan jødeaksjonene ble gjennomført i Norge. Det økonomiske samarbeidet med tyskerne under krigen er også lite utforsket».[3]

Pryser har også befattet seg med norske kvinners deltagelse under andre verdenskrig og mener at deres rolle har blitt glemt. I 2007 utgav han boka Kvinner i hemmelige tjenester, som både omhandler kvinner som stilte seg i tysk tjeneste, norsk tjeneste og kvinner som var dobbelagenter.[4]

I 2001 utgav han Hitlers hemmelige agenter, som omhandlet en rekke nordmenn som arbeidet for tysk etterretning, men som slapp straff etter krigen. Boka ble regnet som banebrytende da norsk okkupasjonshistorie tidligere hadde vært tilbakeholden med å navngi nordmenn i tysk tjeneste.[5]

Priser rediger

Pryser ble i 2008 tildelt FoU-prisen med begrunnelsen at han er en markant historieforsker i nasjonal og internasjonal sammenheng, med en stor og variert produksjon. «I tillegg har Pryser lagt ned en betydningsfull innsats for å bygge bro mellom forskningsinstitusjon og det omkringliggende samfunn».[6]

Bibliografi rediger

  • Samarbeid, tilpasning og motstand - mer svik og gråsoner, Svein Sandnes Bokforlag, 2023 ISBN 9788293903291
  • Fra varm til kald krig - etterretningskuppet på Lillehammer i frigjøringsdagene 1945 og et mulig mord, Svein Sandnes Bokforlag, 2022 ISBN 9788293903017
  • Svik, gråsoner, overvåking og Stay Behind, Svein Sandnes Bokforlag, 2021 ISBN 9788292945810
  • Storspion, dobbeltagent eller svindler? : historien om Karl-Heinz Krämer og hans spionnettverk under andre verdenskrig, Orkana akademisk, 2020, ISBN 9788281043763
  • Frigjøringsdagene 1945 (brennpunkt Lillehammer), Svein Sandnes Bokforlag, 2020 ISBN 9788292945575
  • Jødeaksjonen - og nye gråsoner, Svein Sandnes Bokforlag, 2019 ISBN 9788292945476
  • Svik, gråsoner og heltemot, Svein Sandnes Bokforlag, 2018 ISBN 9788292945322
  • 1814 i Oppland : bønder, øvrighet og soldater, Pax forlag, Oslo, 2013 ISBN 9788253036663
  • Tyske hemmelige tjenester i Norden. Spionsaker og aktører 1930-1950, Universitetsforlaget, Oslo, 2012 ISBN 9788215020594
  • Varulven og andre agenthistorier : svik og gråsoner under 2. verdenskrig, Spartacus Forlag, Oslo, 2011 ISBN 978-82-430-0604-1
  • USAs hemmelige agenter. Den amerikanske etterretningstjenesten OSS i Norden under andre verdenskrig, Universitetsforlaget, Oslo, 2010 ISBN 9788215015866
  • Svik og gråsoner : norske spioner under 2. verdenskrig, Spartacus, 2010 ISBN 9788243005075
  • Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig Cappelen Damm, 2008 ISBN 9788202283360
  • Bokanmeldelse av Norsk innvandringshistorie, bind 2. av Einar Niemi, Jan Eivind Myhre og Knut Kjeldstadli: Innvandring og innvandrere til Norge 1814–1940 Historisk tidsskrift 2006 85: 129
  • Hitlers hemmelige agenter : tysk etterretning i Norge 1939-1945, Universitetsforlaget, 2001 ISBN 8215000754
  • Bind 4 i Samlagets norske historie: Norsk historie 1814-1860, Frå standssamfunn mot klassesamfunn 1999
  • Arbeiderbevegelsen og Nasjonal samling : om venstrestrømninger i Quislings parti NS, Oppland distriktshøgskole 1991
  • Fra varm til kald krig : etterretningskuppet på Lillehammer i frigjøringsdagene 1945 og et mulig mord, Universitetsforlaget 1994 ISBN 8200219429
  • Noen konsekvenser av fagpolitikken i 1980-åra Historisk tidsskrift 1989 68: 463-478
  • Bind 4 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge 1988
  • Gesellar, rebellar og svermarar : om "farlege folk" rundt 1850, Samlaget 1982 ISBN 8252122256
  • Internasjonale «revolusjonære» strømninger i Norge 1847-49. Noen forbindelser på individplanet Historisk tidsskrift 1981 60: 105-132
  • Klassebevegelse eller folkebevegelse? : en sosialhistorisk undersøkelse av thranittene i Ullensaker, Universitetsforlaget 1977 ISBN 8200016846

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ««Riktig å fortelle om NS-offiserene Historiker får oppreisning»». Dagbladet. 25. november 1998. Besøkt 23. desember 2008. 
  3. ^ ««-Har skapt et glansbilde»». Klassekampen. 23. desember 2008. Arkivert fra originalen 17. februar 2011. Besøkt 23. desember 2008. «Norsk krigshistorie er unyansert, ensidig nasjonal og bevisst tilslørende, mener historikere.» 
  4. ^ ««Kvinner som spioner»». BT. 23. november 2007. Besøkt 23. desember 2008. 
  5. ^ ««Historieprofessor navngir norske Hitler-agenter»». Dagbladet. 15. mai 2001. Besøkt 23. desember 2008. «Boka er et banebrytende arbeid om tysk etterretning i Norge i åra 1939 - 1945 og deres aktive norske agenter. Okkupasjonshistorien har hittil vært tilbakeholden med å navngi nordmenn i tysk tjeneste.» 
  6. ^ ««Pris til Pryser»». Gudbrandsdølen Dagningen. 20. juni 2008. Besøkt 23. desember 2008. «Han er en markant historieforsker i nasjonal og internasjonal sammenheng, med en stor og variert produksjon.» 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tore_Pryser&oldid=23727870»