Lars Borgersrud

norsk historiker
Lars Borgersrud
Født11. mars 1949[1]Rediger på Wikidata (71 år)
Barn Aslak Borgersrud, Elling BorgersrudRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse HistorikerRediger på Wikidata
Parti Arbeidernes kommunistpartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Lars Borgersrud (født 11. mars 1949) er en norsk historiker med graden dr.philos. i moderne historie.

Liv og virkeRediger

UtdannelseRediger

Lars Borgersrud tok hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen i 1975, og doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1995.[2] Tema for doktorgradsavhandlingen var «Wollweber-organisasjonen i Norge».

HistorikerRediger

Han har særlig hatt norsk militær- og krigshistorie som forskningsfelt, og har utgitt flere bøker og avhandlinger som har utløst debatt og kastet nytt lys over norsk historie under andre verdenskrig. Borgersrud debuterte som forfatter i 1977 ved å utgi sin hovedfagsoppgave, som hadde fått publiseringsforbud (ifølge Borgersrud selv ble han truet med tiltale om oppgaven ble offentliggjort[2]), under pseudonymet[3] Ottar Strømme.[4] Da Oktober forlag utga Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946 i 1978, skrev Borgersrud forordet, igjen under pseudonymet Ottar Strømme.[5]

Da han avslørte at mange ledende norske offiserer hadde vært innmeldt i NS, ble han nektet adgang til Riksarkivet (på initiativ fra Hjemmefrontmuseet ifølge ham selv). Han påklaget avgjørelsen og fikk da igjen tilgang til arkivet. Borgersrud har vært opptatt av Osvald-gruppen og partisanene i Finnmark som han mener bør få oppreisning. Ifølge Borgersruds forskning planla norske myndigheter å sende 9.000 krigsbarn til Australia.[2] Etter forskningsrapporten fremlagt i 2004, utga han året etter boken Vi ville ikke ha dem. Statens behandling av de norske krigsbarna.[6] Sommeren 1945 hadde Sosialdepartementet nedsatt et krigsbarnutvalg for blant annet å vurdere om barna burde sendes ut av Norge eller bli værende. Det ble stilt forslag om å sende dem til Australia [7] etter at en australsk delegasjon i november 1945 besøkte Norge og fremla sitt ønske om økt immigrasjon.[8]

Borgersrud kom med i den norske ml-bevegelsen,[9] og var medlem av AKP fra 1973 til 1997. Etter hovedfaget ble han fabrikkarbeider på Jøtul der han også var aktiv i fagforeningen.[2] Under den ulovlige streiken ved Jøtul i 1976, satt Borgersrud i streikekomitéen.[10]

I 1989 ble han disponent for avisen Klassekampen,[11] noe han var frem til 1991.

På 1980-tallet var Borgersrud også aktiv i Arbeidsløses forening.[12] I april 1990 reiste han til Fevik for å demonstrere mot Folkebevegelsen mot innvandring som holdt møte der. Borgersrud sto i fremste rekke og ble slått i hodet av Arne Myrdal.[2]

Han var statsstipendiat fra og med 2010 til og med 2016.[2]

Han er far til rapperne Aslak Borgersrud og Elling Borgersrud.[13][14]

ForfatterskapRediger

Egne bøker
  • Sabotører i vest. Sabotasjeorganisasjonen på Vestlandet 1940–1945 (medforfatter Inge Bjørnar Eriksen) - Bodoni forlag, Bergen 2015 ISBN 9788271288204
  • Like gode nordmenn?: den norske militærfascismens historie II – Spartacus forlag, Oslo 2012 ISBN 9788230400968
  • «Vi er jo et militært parti!» Den norske militærfascismens historie – Spartacus 2010 ISBN 9788230400593
  • Årstall og holdepunkter i Norgeshistorien – Spartacus 2010 ISBN 9788243004887
  • Vi ville ikke ha dem. Statens behandling av de norske krigsbarna – Oslo 2005 ISBN 82-304-0014-8
  • Årstall og holdepunkter i norsk historie – Oslo 2000 og 2002 ISBN 82-00-12820-2
  • Overlatt til svenske myndigheter. De norske krigsbarna som ble sendt til Sverige i 1945 – Oslo 2002
  • Die Wollweber-Organisation und Norwegen – Berlin 2001
  • Fiendebilde Wollweber. Svart propaganda i kald krig - Oslo 2001 ISBN 82-495-0050-4
  • Konspirasjon og kapitulasjon. Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940 – Oslo 2000 Omtale: [1] [2] ISBN 82-7094-866-7
  • Nødvendig innsats. Sabotørene som skapte den aktive motstanden – Oslo 1997 ISBN 82-00-22529-1 (I fulltekst)
  • Unngå å irritere fienden. Krigen i Norge 1940 – eventyr og virkelighet – Oslo 1981 ISBN 82-7094-250-2 (I fulltekst)
  • I tilfelle opprør. Det norske militærapparatet fra 1814 til 1905 – nr. 1 i serien Våpen mot folket, Oslo 1979
  • Den hemmelige hæren. Den hemmelige militære organisasjonen mot indre uro i Norge fra 1918 til 1940 – nr. 2 i serien Våpen mot folket, Oslo 1978
  • Stille mobilisering. Hvorfor det blei stille og delvis mobilisering 9. april 1940 og hvorfor soldatene fikk ubrukelige våpen – nr. 3 i serien Våpen mot folket, Oslo 1977
Avhandlinger og rapporter
  • Staten og krigsbarna. En historisk undersøkelse av statsmyndighetenes behandling av krigsbarna i de første etterkrigsårene – Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo 2004
  • Fiendens barn? Undersøkelse av noen sider ved norske myndigheters behandling av tysk-norske krigsbarn etter andre verdenskrig – (sammen med Baard Borge), NFR 1999
  • Wollweber-organisasjonen i Norge – doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 1994
  • Nye momenter til forståelsen av moderne norsk militærhistorie – hovedfagoppgave i historie 1975, Universitetet i Bergen
Besørget utgitt og skrevet forord
  • Sabotør og fange – (posthumt) en dokumentarroman av Torvald Ulstein/Anker Thorsrud, Oslo 2002
  • Rapport fra den militære undersøkelseskommisjonen av 1946 – Oslo 1978
Artikler
  • Meant to be Deported – i Kjersti Ericsson/Eva Simonsen (red): Children of World War II. The Hidden Enemy Legacy, London-New York 2005
  • Norsk krigsleksikon 1940-1945 – Oslo 1995. Redaksjonskonsulent og forfatter av en rekke artikler, under signatur ”LaB”
  • Militære veivalg 1940-1945. En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen – i Stein U. Larsen (red): I krigens kjølvann, Oslo 1999
  • Da innvandring ble farlig – tidsskriftet Materialisten, 2/3 2006
  • Vi ville ikkje ha dem: Staten og krigsbarna – tidsskriftet Levende Historie, 4/2006.
  • Lik sanning for høg og låg? – Arkiv, demokrati og rettferd, ABM-utvikling, 8/2006
  • Om Beevor og Grossman [3] – tidsskriftet Rødt!, 2/2006 (også trykt i Klassekampen 15. juni 2006)
  • Montefiores Stalin og hans dødbringende svirebrødre [4] – tidsskriftet Rødt!, 3/2006
  • Etter at kanonene stilnet …Klassekampen, jubileumsartikkel ved frigjøringsjubileet, 7. mai 2005
  • Når kilden ikke passer teorien – HIFO-nytt 2/2003
  • Svar til Erland Frisvold – Norsk Historisk Tidsskrift 4/2003
  • Et tilsvar til Agøys og Fagertuns kritikk av Konspirasjon og kapitulasjon – Norsk Historisk Tidsskrift 4/2002
  • Krigen som ble borte. Kontinuitet og brudd i Trond Bergh og Knut Einar Eriksens overvåkingshistorie – Tidsskrift for samfunnsforskning 2/2000
  • Er du blitt gær’n Ljungberg? – Norsk Historisk Tidsskrift 3/96
  • Nøytralitet i endring: Den profinske politikk 1939-40 – Internasjonal Politikk 3/1996
  • Den hemmelige våpenhjelpen – Materialisten 1/2 1988
  • Om 1814 som den oldenburgske motrevolusjon – Internasjonal Politikk 4/82
  • Striden om stridsvognene 1936-1939 – Norsk Militært Tidsskrift 7/79

ReferanserRediger

  1. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, besøksdato 28. mai 2020, GND-ID 121751090
  2. ^ a b c d e f «Et liv i krigen». Dagsavisen. 28. januar 2017. s. 22-25. 
  3. ^ «Ottar Strømme» er pseudonym for Lars Borgersrud ifølge (no) BIBSYS.
  4. ^ Roald Helgheim (21. september 2000). «Krigen om historia». Dag og Tid. Arkivert fra originalen 6. oktober 2008. Besøkt 6. oktober 2008. «Morgenblad-redaktøren og etterretningsmannen Chr. Christensen (CC), men den saka vart trekt attende. CC var også den argaste polemikaren mot Borgersrud, som gav ut materiale frå den forbodne hovudoppgåva i tre bøker på Forlaget Oktober under psevdonymet Ottar Strømme. Dei tre bøkene var Stille mobilisering, Den hemmelige hæren og I tilfelle opprør. Etterpå skreiv Borgersrud boka Unngå å irritere fienden under eige namn, og innhaldet i desse bøkene er omarbeidd og utvida til Konspirasjon og kapitulasjon.» 
  5. ^ https://arbant.no/item/rapport-fra-den-militaere-undersokelseskommisjon-av-1946
  6. ^ https://www.bokklubben.no/andre-verdenskrig/vi-ville-ikke-ha-dem-lars-borgersrud/produkt.do?produktId=14806467
  7. ^ https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1755-Norsk-tyske-krigsbarn.html
  8. ^ https://www.landssvik.no/Etterspill4.htm
  9. ^ Rune Slagstad: «Flukta frå fridomen» Arkivert 29. september 2004 hos Wayback Machine. Institutt for samfunnsforskning (ISF), opprinnelig trykt i avisen Dag og tid, 15 . 2. 2003.
  10. ^ Magnhild Folkvord: «"Hemmeleg" streik gav full siger», Klassekampen 18. 3. 2006.
  11. ^ «Offensiv for å møte krisen i Klassekampen», NTB-tekst 12. 6. 1989, «Aftenposten vil ikke distribuere Klassekampen», NTB-tekst, 11. 10. 1990
  12. ^ «Arbeidsløses Forening mobiliserer blant unge», Aftenposten, 11. 4. 1984.
  13. ^ «De nye Øya-artistene», MIC Norsk musikkinformasjon, 2. 5. 2002.
  14. ^ «Konsert Rockefeller 1. mai Revolusjonære posører». Aftenposten. 19. april 2002. s. del 2, s.4. 

KilderRediger

  • Torstein Hjellum: «Opprøret mot de etablerte partiene og ml-bevegelsens framvekst og Den maoistiske bevegelsens kronologi», i Terje Tvedt (red.): (ML) en bok om maoismen i Norge, Oslo, Ad Notam, 1989, s. 27-54.
  • «"Hemmeleg" streik gav full siger», Klassekampen, 18. mars 2006.
  • Dag Fonbæk: «Arbeidsløses Forening mobiliserer blant unge», Aftenposten, 11. april 1984, s. 12.

Eksterne lenkerRediger