Tryggve Gran

norsk flypioner, polarforsker, fotballspiller og forfatter

Jens Tryggve Herman Gran (født 20. januar 1888 i Bergen, død 8. januar 1980 i Grimstad) var en norsk flyger, offiser, fotballspiller, polarforsker og forfatter.

Tryggve Gran
Tryggve Gran, ca. 1912-1913.jpg
FødtJens Tryggve Herman Gran
20. jan. 1888[1]Rediger på Wikidata
Bergen[2]Rediger på Wikidata
Død8. jan. 1980Rediger på Wikidata (91 år)
Grimstad[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, fotballspiller, skribent, flygerRediger på Wikidata
Utdannet ved Sjøkrigsskolen (1907–)Rediger på Wikidata
Ektefelle Margaret Schønheyder Gran (1941–)[4]Rediger på Wikidata
Barn Hermann GranRediger på Wikidata
Parti Nasjonal Samling[5][6][7]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Military Cross, Polarmedaljen, ridder av 2. klasse av St. Olavs Orden (1915)[6]Rediger på Wikidata
Klubber
År Klubber
Mercantile
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1908 Norge 1 (0)

Tryggve Gran deltok i årene 1910–1913 i Robert Scotts ekspedisjon til Antarktis og var der med i gruppen som fant Scott omkommet. Den 30. juli 1914 fløy han som den første over Nordsjøen fra Cruden Bay i Skottland til Jæren i Norge i et Blériot-fly på 4 timer og 10 minutter.

Under første verdenskrig deltok Gran som flyger og offiser i fire år (RFC/RAF) i britisk tjeneste hvor han deltok i forsvaret av London som pilot/skvadronsjef, samt deltok i luftkampen mot Tyskland i Belgia og Frankrike. Gran nådde majors grad i britisk tjeneste.

Gran deltok i 1940 i kamp mot den tyske invasjonsstyrken. Gran var medlem av Nasjonal Samling (NS) under krigen. Gran ledet Statens Seilflyvekontor, et kontor for sivil seilflyklubb-virksomhet, i et halvt år under andre verdenskrig. Han ble under rettsoppgjøret etter krigen dømt til 18 måneders fengsel for arbeidet i Seilflykontoret.[8] Gran slapp soning siden han allerede hadde sittet 13 måneder i varetekt.

Gran ga ut tolv bøker. I årene etter krigen fortsatte han med foredragsturneer om polar- og flyhistorie med støtte fra KUD.[klargjør] Han fortsatte frem til sine siste år å skrive bøker og artikler i hovedsak om polar og flyhistorie.

BiografiRediger

Oppvekst og familieRediger

Tryggve Gran pleide å poengtere at han var født i Bergen og ikke i Laksevåg, hvor hans bestefar hadde grunnlagt forløperen til Bergen Mekaniske Verksted. Hans far gikk bort i 1894, da Tryggve bare var fem år.[9]

Hermann Gran er sønn av Tryggve Gran.[10][11]

SydpolekspedisjonenRediger

Tryggve Gran deltok 1910–1913 i Scotts sydpolsekspedisjon som ski-instruktør etter anbefaling fra Fridtjof Nansen.[12] Etter ankomsten i Antarktis i januar 1911 deltok Gran på utleggingen av depoter som var nødvendig for at man skulle nå Sydpolen senere samme år. Da sydpolgruppen forlot basen i slutten av oktober ble flagget Union Jack gjenglemt og Gran fraktet flagget det første korte stykket mot polen.[13] Med sine 23 år var Gran ekspedisjonens yngste deltaker.

Fra november 1911 til februar 1912, mens Scott og store deler av ekspedisjonen var på vei mot polen, var Gran med den geologiske ekspedisjonen, ledet av Thomas Griffith Taylor, til vestsiden av McMurdo-sundet. I november 1912 var Gran med i patruljen som ble sendt ut for å lete etter Scott og hans kamerater som de fant døde og ihjelfrosne. På veien tilbake til basen brukte Gran Scotts ski og bemerket i dagboken at i hvert fall skiene skulle fullføre hele ekspedisjonen. I Scotts telt fant Gran beskjeden om at Roald Amundsen hadde nådd polpunktet først.[14][15]

Før han forlot Antarktis var Gran med på å bestige vulkanen Mount Erebus. Et uventet utbrudd da Gran var på toppen førte til at klærne hans ble svidd, men han kom ikke fysisk til skade.[16] Etter ekspedisjonen ble Gran tildelt Polarmedaljen av Georg V.

Første flyvning over NordsjøenRediger

 
Den britiske skuespilleren og flyveren Robert Loraine som Gran møtte i 1913.

Etter Sydpolekspedisjonen lærte Gran å fly og tok sitt flysertifikat ved Louis Bleriots flyskole i Buc. Han var en av de første som utførte looping og ryggflyvning.[17] Gran fattet interesse for flyvning i 1913 da han på en båtreise møtte briten Robert Loraine som hadde fløyet over sjøen mellom England og Irland.[18]

 
Omtrentlig rute for Grans flyvning over Nordsjøen.

Gran fløy 30. juli 1914 som den første over Nordsjøen, på 4 timer og 10 minutter fra Cruden Bay i Skottland til RevtangenJæren med et Blériot-fly. Flyet hadde 80 hestekrefter og var en enkel konstruksjon. Været var dårlig under flyturen. Flyvningen var en bragd, på linje med Blériots flyvning over Den engelske kanal fire år tidligere. Hendelsen skjedde samtidig med utbruddet av Første verdenskrig, noe som førte til at Grans Nordsjø-flyvning fikk liten oppmerksomhet. De første flyvningene i Norge skjedde i 1910. Flyet er permanent utstilt i Norsk Teknisk Museum på Kjelsås i Oslo.[19][18] Gran ble mottatt av en stor folkemengde da han kom til Kristiania 1. august. Forsvarsdepartementet kjøpt Grans Bleriot-fly og han ble ansatt som militær flyver med grad som premierløytnant.[20]

Første verdenskrig og Royal Air ForceRediger

I 1914 ble Tryggve Gran premierløytnant i Hærens Flyvevåpen. Han reiste i 1915 til Storbritannia og Frankrike for å studere disse landenes flyvåpen i krig. 8. september 1915 foretok Gran den første flyvning i Nord-Norge da han med den samme Blériot han hadde fløyet over Nordsjøen, tok av fra et jorde i nærheten av Elvenes i Salangen.[21] I 1916 gikk han inn i det britiske flyvåpenet som flyger, under dekknavnet Teddy Grant fra Canada for å unngå problemer vedrørende Norges nøytralitet. I 1916 ble han innvilget avskjed fra det norske forsvaret og innrullert i Royal Flying Corps under eget navn. Han tjenestegjorde i strid over Frankrike, Tyskland og Belgia og ble i 1916 forfremmet til major. Under et av sine tokt over Frankrike skjøt han ned Hermann Göring, den kommende øverstkommanderende for Luftwaffe.[22]I 1919 ble han offiser i Royal Air Force, men en motorsykkelulykke i 1921 satte strek for den militære karrieren.

I begynnelsen av 1920-årene planla Gran en flyferd til Nordpolen. Som en forberedelse til dette dro Gran i mai-juni 1922 på en ca. 20 dagers skiferd på Svalbard sammen med skiløperne Thorleif Haug og Jacob Tullin Thams. De gikk fra Kongsfjorden over breen til Wijdefjorden og tilbake igjen.[23] Det var så sent på våren at skiføret hadde begynt å bli dårlig. Det ble med den forberedende ekspedisjonen, det lyktes ikke Gran å finansiere en flyferd til Nordpolen.[24] Det ble i stedet Roald Amundsen som dro med fly mot Nordpolen i 1925.

Andre verdenskrigRediger

På 1930-tallet forsvarte Gran Italias invasjon av Etiopia. Gran viste i Universitetets Aula fotografier fra Italias virksomhet i Etiopia og Tidens Tegn beskrev koloniseringen som humanitært arbeid. I 1933 omtalte Gran den tyske nazisten Goebbels som «åndens gladiator» og Gran mente at jødene ville undergrave det bestående samfunnet.[25]

Da krigen brøt ut meldte Gran seg til tjeneste i Setesdal. Etter kapitulasjonen ble han flyttet til Valdres. I Valdres under den tyske invasjonen i 1940 opptrådte Gran på en måte som etter krigen førte til at han ble tiltalt for bistand til fienden, ved at han allerede 30. april mens kampene raste stilte seg til disposisjon for tyskerne.[26][klargjør] Under rettssaken forklarte Gran sin handlemåte med at han hadde handlet under tvang, og at han var nervøs for at hans fortid som britisk offiser skulle føre til at han ble sendt til en tysk fangeleir. Dette var også grunnen, hevdet han selv, til at han senere søkte kontakt med Albert Hagelin.[trenger referanse]

I oktober 1940 meldte Gran seg inn i Nasjonal Samling.[27] Gran ble brukt i propagandaøyemed for partiet. Selv uttalte han på et Stiklestadstevne i 1944 hvor han var invitert i forbindelse med Postverkets utgivelse av 30 års minnefrimerket for «Første fly over Nordsjøen» 30. juli 1914, med fremtredende representanter for Quisling-regjeringen og okkupasjonsmakten til stede, at «ut av tåken ser jeg Nasjonal Samlings kamp for det nye Norge».[28][29]

I 1941 ble Gran leder av Statens Seilflyvekontor. Kontoret hadde ansvar for sivil seilflyklubb-virksomhet. Kontoret var direkte underlagt Innenriksdepartementet som et eget regjeringskontor. I et brev fra myndighetene datert 5. februar 1941, ble det understreket at kontoret hadde «avgjørende og altomspennende myndighet» i alle saker vedrørende seilflyvning i landet.[30]. Han oversatte og bearbeidet en bok; "Modellflyveren". Gran var sjef for dette kontoret fra 1. mai til 31. oktober 1941.[31]

Under resten av krigen ble han tidvis utnyttet i propagandaformål av NS.

Under olsok-stevnet på Stiklestad i 1944 ble Gran hedret av Quisling for innsatsen som flyver og Gran takket med blant annet ordene: «Ut av tåken ser jeg Nasjonal Samlings kamp for det nye Norge». Andre tilstede uttrykkte at de var stolte over ha Gran som kampfelle det vil si medlem i NS.[29]

LandssvikoppgjøretRediger

 
Gran (til høyre) sammen med Vidkun QuislingStiklestad i 1944.

Under rettssaken i 1948 ble Gran dømt til 18 måneders fengsel, men slapp å sone fordi han allerede hadde sittet 13 måneder i varetekt.[17] Han ble videre fradømt retten til å tjenestegjøre i rikets krigsmakt og fradømt statsborgerlige rettigheter i ti år.[32] Saken ble ført for Sand herredsrett (Grimstad). Gran selv nektet for å ha vært medlem i NS.[33] Ifølge tiltalen var Gran NS-medlemm nummer 16668. Gran mente at sitatene fra stevnet på Stiklestad i 1944 hadde blitt forvrengt av nazistene. Gran ble dømt for medlemskap i NS, for arbeid på NS' flykontor og for et overfall på en skipsreder. Gran ble frikjent for å ha stilt seg til rådighet for den tyske invasjonsstyrken i Valdres i 1940 og for å ha hedret norske frontkjempere. Dommen var enstemmig.[34] Aktoratet hadde lagt ned påstand om to års fengsel.[35]

Enkelte forfattere har stilt spørsmålet hvorfor Tryggve Gran ble medlem av Nasjonal Samling. Susan Barr finner medlemskapet uforståelig, og viser til Grans store innsats for Storbritannia i Antarktis og under den første verdenskrig.[36]

Det er uklart hvorfor han meldte seg inn i NS. Grans bøker gir ikke tegn til sympati med nazismen og var lite påvirket av den nazistiske propagandaen mot bolsjevikene. Ved landssvikoppgjøret ble han frifunnet for støtte til frontkjemperne. Gran var medlem av Fedrelandslaget som av arbeiderbevegelsen ble ansett som fascistisk. Gran var tiltrukket av eliten i samfunnet.[34]

Carl Severin Albretsens konklusjon etter en gjennomlesning av Grans samtlige bøker, er at bøkene ikke viser tegn på direkte sympati med nasjonalsosialistiske ideer.[34] Albretsen trekker videre frem at Gran var medlem av Fedrelandslaget, en organisasjon som etter forfatterens oppfatning nok hadde nasjonalistiske trekk. Gran hadde ifølge Albretsen hatt personlig kontakt med to av Fedrelandslagets stiftere, Christian Michelsen og Fridtjof Nansen. Albretsen bygger i artikkelen på at arbeiderbevegelsen bekjempet Fedrelandslaget som en fascistisk organisasjon. Noen nærmere definisjon av arbeiderbevegelsen foretar Albretsen ikke i artikkelen. Han antar imidlertid at det var denne politiske kamp som førte til at Arbeidernes leksikon betraktet Gran som fascist. Albretsen mente videre å kunne påvise narsissistiske trekk hos Gran; han søkte alltid mot eliten og ønsket å være i begivenhetenes sentrum.[34]

Etter krigenRediger

Årene etter krigen tilbrakte Gran i Grimstad med familien. Han var en flittig forfatter av en artikler i aviser og tidsskrifter. Han skrev flere bøker med utgangspunkt i sine fly og Sydpolopplevelser. Han var også foredragsholder ved Folkeakademiet og på ulike folkehøyskoler over hele landet med avtale gjennom Kirke- og Undervisningsdepartementet. Som siste gjenlevende deltaker etter både Scott- og Amundsenekspedisjonene ble han kontaktet av presse og TV-selskap fra ulike deler av verden som ønsket å høre hans førstehåndsbeskrivelser.[trenger referanse]

IdrettsmannRediger

Gran spilte i 1908 fotball for Oslo-klubben Mercantile, og han var dette året med i Norges første fotball-landskamp, hvor Norge møtte Sverige og tapte 11–3.[37] Gran representerte Mercantile i Holmenkollrennene. Han deltok årvisst på 50-kilometer i Holmenkollen.[38]

UtmerkelserRediger

 
Gran i Antarktis, Terra Nova Expedetion, 1911.

I 1944 på 30-årsdagen for flyvningen utgav Postverket et minnefrimerke. Frimerket (NK 325) tegnet av Harald Damsleth har som motiv et kart over Nordsjøen med flyet og dets rute inntegnet.

To av hans dagbøker fra Sydpolekspedisjonen 1910–1913, og internasjonale utmerkelser ble kjøpt på auksjon hos Christie's i London, 2017.[42]

BokutgivelserRediger

 
Blériot XI-2, fly av samme type som Gran brukte på flygningen over Nordsjøen.

Som forfatter skrev Gran ikke bare sakprosa og memoarlitteratur, men også guttebøker og romaner.

  • Hvor sydlyset flammer (1915)
  • Under britisk flagg: krigen 1914–18 (1919)
  • Triumviratet (1921), roman
  • En helt: Kaptein Scotts siste færd (1924)
  • Mellom himmel og jord (1927)
  • Heia – La Villa (1932), guttebok
  • Stormen på Mont Blanc (1933) kriminalroman
  • La Villa i kamp (1934)
  • Slik var det: Fra kryp til flyger (1945)
  • Slik var det: Gjennom livets passat (1952)
  • Kampen om Sydpolen (1961)
  • Første fly over Nordsjøen: Et femtiårsminne (1964)
  • Fra tjuagutt til sydpolfarer (1974)
  • Mitt liv mellom himmel og jord (1979)

MinnesmerkerRediger

  • Det er satt opp en minnestein på landingsstedet i forbindelse med Nordsjøflyvningen på Reve /Jæren.
  • Utenfor parkanlegget ved Sola flyplass er det også satt opp en minnesten til minne om Nordsjø-flybragden i 1914.
  • I 1971 ble et også satt opp et minnesmerke over den første Nordsjø-flyvning avduket i Cruden Bay.
  • Bleriot-flyet som Tryggve Gran brukte under Nordsjøflyvningen befinner seg i Norsk Teknisk Museums samlinger.
  • I Antarktis er det et fjell og en isbre oppkalt etter Tryggve Gran, «Mount Gran» og «Gran Glacier».
  • På Pripps-øya, en av øyene nord for Svalbard er det også et fjell som bærer navnet «Tryggve Granfjellet».

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, verkets språk norsk, Norsk biografisk leksikon ID Tryggve_Gran, «Flyger, offiser, polarforsker og forfatter. Foreldre: Skipsbyggmester og verftseier Jens Gran (1828–94; se NBL1, bd. 4) og Karoline Sofie Olberg (1848–1928). Gift 1) 1917 med skuespiller Lilly St. John, ekteskapet oppløst 1921; 2) 10.5.1923 med Ingeborg Meinich (5.8.1902–9.11.1997), datter av advokat Hans Thomas Meinich (1872–1949) og Solveig Berg (1878–1971), ekteskapet oppløst; 3) 9.4.1941 med kunstmaler Margaret Benedicte Sofie Fredrikke Borgen Schønheyder (17.2.1916–), datter av professor Kristian Gottlieb Fredrik Schønheyder (1874–1953) og Martha Nilsine Lie-Nielsen (1879–1953). Fetter av Haaken Hasberg Gran (1870–1955); tremenning av Gerhard Gran (1856–1925).»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ tidsskriftet.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Aftenposten, utgitt 15. november 1948[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Påstand om 2 år for Tryggve Gran». 1ste Mai. Stavanger. 1948-11-11. s. 6. 
  9. ^ Tryggve Gran (1974). Fra tjuagutt til sydpolfarer. Oslo: Ernst G. Mortensens forlag. s. 9. 
  10. ^ «Dette flagget har en hemmelighet». Dagbladet.no (norsk). 31. desember 2011. Besøkt 10. juni 2018. 
  11. ^ «Sønnen hedret flybragden til Tryggve Gran». Aftenbladet. 3. august 2014. Besøkt 10. juni 2018. 
  12. ^ Bomann-Larsen, side 188
  13. ^ Tryggve Gran (1915). Hvor sydlyset flammer. Kristiania: Gyldendal. s. 118. 
  14. ^ Tryggve Gran (1915). Hvor sydlyset flammer. Kristiania: Gyldendal. s. 190. 
  15. ^ Bomann-Larsen, side 189
  16. ^ Tryggve Gran (1915). Hvor sydlyset flammer. Kristiania: Gyldendal. s. 198-199. 
  17. ^ a b Tryggve Gran snl.no
  18. ^ a b Pihlstrøm, Kjell (1989). "Jeg så det hende": øyenvitner til norsk historie 1900-45. Oslo: Tiden. ISBN 8210032615. 
  19. ^ https://digitaltmuseum.no/011024231490/fly
  20. ^ Hølaas, Odd (1976). Norge under Haakon VII: 1905-1945. Oslo: Cappelen. ISBN 8202034426. 
  21. ^ Historisk flyvning i Salangen kommune i 1915 Arkivert 15. januar 2016 hos Wayback Machine.. arenaelvenes.no. Besøksdato 12. september 2015
  22. ^ Geir Hasle: Isens menn, s. 161
  23. ^ Bomann-Larsen, side 202
  24. ^ Bomann-Larsen, side 209
  25. ^ Valaker, Tormod (1999). "Litt fascisme, hr. statsminister!": historien om den borgerlige pressen og fascismen. Oslo: Forum Aschehoug. ISBN 8203291074. 
  26. ^ «Alvorlig tiltale mot Tryggve Gran». Arbeiderbladet. Oslo. 1948-01-20. s. 1. 
  27. ^ «Flyveren Trygve Gran følte seg mellom barken og veden i krigsårene – Den siste landssviksak fra Grimstad-distriktet for Sand herredsrett». Grimstad Adressetidende 1948.11.10. Norge;Aust-Agder;Grimstad. 10. november 1948. s. 2. 
  28. ^ «Tryggve Gran (1889-1980)». www.ba.no (norsk). 12. juli 2008. Besøkt 30. mai 2018. 
  29. ^ a b «Tryggve Gran – Norges første flygerhelt». Tidsskrift for Den norske legeforening (norsk). Besøkt 30. mai 2018. «Ut av tåken ser jeg Nasjonal Samlings kamp for det nye Norge.» 
  30. ^ «Seilflyvning i solkorsets tegn, forfattere Kay Hagby og Bjørn Hafsten» (PDF). Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore. 2014. Besøkt 1. juni 2018. 
  31. ^ Stortingsforhandlinger. 1945/46 Vol. 90 Nr. 4b. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1946. s. 11. 
  32. ^ Aftenposten 15. november 1948.
  33. ^ «Tryggve Gran for retten.» Lofotposten, 9. november 1948, s. 8.
  34. ^ a b c d Carl Severin Albretsen (30. juni 2000). «Tryggve Gran – Norges første flygerhelt». Tidsskriftet Den norske legeforening. Besøkt 2. juni 2018. «Etter gjennomlesing av alle Grans bøker er det ikke tegn på direkte sympati med nasjonalsosialistiske ideer. Han var øyensynlig ikke påvirket av den nazistiske propagandaen mot bolsjevismen. Hans opplevelser i Arkhangelsk i 1918 kunne ha ført ham inn på en slik vei. Under rettssaken ble han frifunnet for å ha støttet opp om de norske legionærene på Østfronten.» 
  35. ^ «Påstand om 2 år for Tryggve Gran». 1ste Mai. Stavanger. 1948-11-11. s. 6. 
  36. ^ Susan Barr (13. februar 2009). «Tryggve Gran». Norsk Biografisk leksikon. Besøkt 2. juni 2018. «Med sin norske patriotisme og sin store innsats for Storbritannia i Antarktis og under den første verdenskrig kan Grans tilknytning til Nasjonal Samling under den annen verdenskrig virke uforståelig.» 
  37. ^ Tryggve Gran (1974). Fra tjuagutt til sydpolfarer. Oslo: Ernst G. Mortensens forlag. s. 132-135. 
  38. ^ Bomann-Larsen, side 182-185
  39. ^ Barr, Susan (25. februar 2020). «Tryggve Gran». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 10. mai 2022. 
  40. ^ GRAN, Tryggve (1888-1980). Medals and awardsChristie's
  41. ^ Aftenposten 25. juli 1934
  42. ^ GRAN, Tryggve (1888-1980). Two autograph manuscript journals of the 1910-1913 British Antarctic Expedition, Terra Nova, Simon’s Town and Cape Evans, 1 June 1910 – 23 December 1913. Christie's

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger