Åpne hovedmenyen

Tryggve Gran

Norsk flypioner, polarforsker, fotballspiller og forfatter
Tryggve Gran
Tryggve Gran 1923.jpg
Født20. januar 1888
Bergen
Død8. januar 1980 (91 år)
Grimstad
Barn Hermann Gran
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, fotballspiller, skribent, flyger
Parti Nasjonal Samling
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Military Cross, St. Olavs Orden, Polarmedaljen
Klubber
År Klubber
Mercantile
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1908 Norge 1 (0)

Jens Tryggve Herman Gran (født 20. januar 1888 i Bergen, død 8. januar 1980 i Grimstad) var en norsk flyger, fotballspiller, polarforsker og forfatter.

Tryggve Gran deltok i årene 1910–1913 i Robert Scotts ekspedisjon til Antarktis.

30. juli 1914 fløy han som den første over Nordsjøen fra Cruden Bay i Skottland til Jæren i Norge i et Blériot-fly på 4 timer og 10 minutter.

Under første verdenskrig deltok Gran som flyger og offiser i fire år (RFC/RAF) i britisk tjeneste.

Gran var under andre verdenskrig medlem av Nasjonal Samling og ledet Statens seilflykontor i et halvt år.

Han ble under rettsoppgjøret etter krigen dømt til 18 måneders fengsel, påstanden var to års fengsel,[1] men slapp videre soning fordi han allerede hadde sittet 13 måneder i varetekt.

Innhold

BiografiRediger

Oppvekst og familieRediger

Tryggve Gran ble født født 20. januar 1888[2] i Bergen, og poengterte at han var født i Bergen og ikke i Laksevåg, hvor hans bestefar hadde grunnlagt forløperen til Bergen Mekaniske Verksted. Hans far gikk bort i 1894, da Tryggve bare var fem år.[3].

Hermann Gran er sønn av Tryggve Gran.[4][5]

SydpolekspedisjonenRediger

Tryggve Gran deltok 1910–1913 i Scotts sydpolsekspedisjon som ski-instruktør etter anbefaling fra Fridtjof Nansen. Etter ankomsten i Antarktis i januar 1911 deltok Gran på utleggingen av depoter som var nødvendig for at man skulle nå Sydpolen senere samme år. Da sydpolgruppen forlot basen i slutten av oktober ble flagget Union Jack gjenglemt og Gran fraktet flagget det første korte stykket mot polen.[6] Med sine 23 år var Gran ekspedisjonens yngste deltaker.

Fra november 1911 til februar 1912, mens Scott og store deler av ekspedisjonen var på vei mot polen, var Gran med den geologiske ekspedisjonen, ledet av Thomas Griffith Taylor, til vestsiden av McMurdo-sundet. I november 1912 var Gran med i patruljen som ble sendt ut for å lete etter Scott og hans kamerater som de fant døde og ihjelfrosne. På veien tilbake til basen brukte Gran Scotts ski og bemerket i dagboken at i hvert fall skiene skulle fullføre hele ekspedisjonen.[7]

Før han forlot Antarktis var Gran med på å bestige vulkanen Mount Erebus. Et uventet utbrudd da Gran var på toppen førte til at klærne hans ble svidd, men han kom ikke fysisk til skade.[8] Etter ekspedisjonen ble Gran tildelt Polarmedaljen av Georg V.

Første flyvning over NordsjøenRediger

 
Blériot XI-2, fly av samme type som Gran brukte på flygningen over Nordsjøen.

Etter Sydpolekspedisjonen lærte Gran å fly og tok sitt flysertifikat ved Louis Bleriots flyskole i Buc. Han var en av de første som utførte looping og ryggflyvning.[9] Den 30. juli 1914 fløy Gran som den første over Nordsjøen, på 4 timer og 10 minutter fra Cruden Bay i Skottland til RevtangenJæren med et Blériot-fly. Flyvningen var en bragd, på linje med Blériots flyvning over Den engelske kanal fire år tidligere. Hendelsen skjedde imidlertid samtidig med utbruddet av Første verdenskrig, noe som førte til at Grans Nordsjø-flyvning fikk liten oppmerksomhet.

Første verdenskrig og Royal Air ForceRediger

I 1914 ble Tryggve Gran premierløytnant i Hærens Flyvevåpen. Han reiste i 1915 til Storbritannia og Frankrike for å studere disse landenes flyvåpen i krig. 8. september 1915 foretok Gran den første flyvning i Nord-Norge da han med den samme Blériot han hadde fløyet over Nordsjøen, tok av fra et jorde i nærheten av Elvenes i Salangen.[10] I 1916 gikk han inn i det britiske flyvåpenet som flyger, under dekknavnet Teddy Grant fra Canada for å unngå problemer vedrørende Norges nøytralitet. I 1916 ble han innvilget avskjed fra det norske forsvaret og innrullert i Royal Flying Corps under eget navn. Han tjenestegjorde i strid over Frankrike, Tyskland og Belgia og ble i 1916 forfremmet til major. Under et av sine tokt over Frankrike skjøt han ned Hermann Göring, den kommende øverstkommanderende for Luftwaffe.[11]I 1919 ble han offiser i Royal Air Force, men en motorsykkelulykke i 1921 satte strek for den militære karrieren.

I begynnelsen av 1920-årene planla Gran en flyferd til Nordpolen. Som en forberedelse til dette dro Gran i mai-juni 1922 på en ca. 20 dagers skiferd på Svalbard sammen med skiløperne Thorleif Haug og Jacob Tullin Thams. De gikk fra Kongsfjorden over breen til Wijdefjorden og tilbake igjen.[12] Det var så sent på våren at skiføret hadde begynt å bli dårlig. Det ble med den forberedende ekspedisjonen, det lyktes ikke Gran å finansiere en flyferd til Nordpolen.[13] Det ble i stedet Roald Amundsen som dro med fly mot Nordpolen i 1925.

Andre verdenskrigRediger

Da krigen brøt ut meldte Gran seg til tjeneste i Setesdal. Etter kapitulasjonen ble han flyttet til Valdres. I Valdres under den tyske invasjonen i 1940 opptrådte Gran på en måte som etter krigen førte til at han ble tiltalt for bistand til fienden, ved at han allerede 30. april mens kampene raste stilte seg til disposisjon for tyskerne.[14][klargjør] Gran forklarte sin handlemåte med at han handlet under tvang, nervøs for at hans fortid som britisk offiser skulle føre til at han ble sendt til en tysk fangeleir. Dette var også grunnen til at han senere søkte kontakt med Albert Hagelin.[trenger referanse]

I oktober 1940 meldte Gran seg inn i Nasjonal Samling.[15]. Gran ble brukt i propagandaøyemed for partiet. Selv uttalte han på et Stiklestadstevne i 1944, med fremtredende representanter for Quisling-regjeringen og okkupasjonsmakten til stede, at «ut av tåken ser jeg Nasjonal Samlings kamp for det nye Norge».[16][17]

I 1941 ble Gran leder av Statens Seilflyvekontor. Kontoret var direkte underlagt Innenriksdepartementet som et eget regjeringskontor. I et brev fra myndighetene datert 5. februar 1941, ble det understreket at kontoret hadde «avgjørende og altomspennende myndighet» i alle saker vedrørende seilflyvning i landet.[18]. Gran var sjef for dette kontoret fra 1. mai til 31. oktober 1941[19]

Under resten av krigen ble han tidvis utnyttet i propagandaformål av NS. Under rettssaken i 1948 ble Gran trodd på at han hadde handlet under tvang i 1940.[trenger referanse] Han ble også frifunnet på flere andre punkter i tiltalen. Imidlertid ble han dømt for medlemskap i NS, sin aktivitet for seilflykontoret og for å ha slått ned en mann som kritiserte ham. Han ble dømt til 18 måneders fengsel, men slapp å sone fordi han allerede hadde sittet 13 måneder i varetekt.[9] Han ble videre fradømt retten til å tjenestegjøre i rikets krigsmakt og fradømt statsborgerlige rettigheter i ti år.[20]

Enkelte forfattere har stilt spørsmålet hvorfor Tryggve Gran ble medlem av Nasjonal Samling. Susan Barr finner medlemskapet uforståelig, og viser til Grans store innsats for Storbritannia i Antarktis og under den første verdenskrig.[21]

Carl Severin Albretsens konklusjon etter en gjennomlesning av Grans samtlige bøker, er at bøkene ikke viser tegn på direkte sympati med nasjonalsosialistiske ideer.[22] Albretsen trekker videre frem at Gran var medlem av Fedrelandslaget, en organisasjon som etter forfatterens oppfatning nok hadde nasjonalistiske trekk. Gran hadde ifølge Albretsen hatt personlig kontakt med to av Fedrelandslagets stiftere, Christian Michelsen og Fridtjof Nansen. Albretsen bygger i artikkelen på at arbeiderbevegelsen bekjempet Fedrelandslaget som en fascistisk organisasjon. Noen nærmere definisjon av arbeiderbevegelsen foretar Albretsen ikke i artikkelen. Han antar imidlertid at det var denne politiske kamp som førte til at Arbeidernes leksikon betraktet Gran som fascist. Albretsen mente videre å kunne påvise narsissistiske trekk hos Gran; han søkte alltid mot eliten og ønsket å være i begivenhetenes sentrum.[22]

IdrettsmannRediger

Gran spilte i 1908 fotball for Oslo-klubben Mercantile, og han var dette året med i Norges første fotball-landskamp, hvor Norge møtte Sverige og tapte 11–3.[23] Gran representerte også Mercantile i Holmenkollrennene.[24]

UtmerkelserRediger

I 1944 på 30-årsdagen for flyvningen utgav Postverket et minnefrimerke. Frimerket (NK 325) tegnet av Harald Damsleth har som motiv et kart over Nordsjøen med flyet og dets rute inntegnet.

To av hans dagbøker fra Sydpolekspedisjonen 1910–1913, og internasjonale utmerkelser ble kjøpt på auksjon hos Christie's i London, 2017.[27]

BokutgivelserRediger

Som forfatter skrev Gran ikke bare sakprosa og memoarlitteratur, men også guttebøker og romaner.

BibliografiRediger

  • Hvor sydlyset flammer (1915)
  • Under britisk flagg: krigen 1914–18 (1919)
  • Triumviratet (1921), roman
  • En helt: Kaptein Scotts siste færd (1924)
  • Mellom himmel og jord (1927)
  • Heia – La Villa (1932), guttebok
  • Stormen på Mont Blanc (1933) kriminalroman
  • La Villa i kamp (1934)
  • Slik var det: Fra kryp til flyger (1945)
  • Slik var det: Gjennom livets passat (1952)
  • Kampen om Sydpolen (1961)
  • Første fly over Nordsjøen: Et femtiårsminne (1964)
  • Fra tjuagutt til sydpolfarer (1974)
  • Mitt liv mellom himmel og jord (1979)

MinnesmerkerRediger

  • Det er satt opp en minnestein på landingsstedet i forbindelse med Nordsjøflyvningen på Reve /Jæren.
  • Utenfor parkanlegget ved Sola flyplass er det også satt opp en minnesten til minne om Nordsjø-flybragden i 1914.
  • I 1971 ble et også satt opp et minnesmerke over den første Nordsjø-flyvning avduket i Cruden Bay.
  • Bleriot-flyet som Tryggve Gran brukte under Nordsjøflyvningen befinner seg i Norsk Teknisk Museums samlinger.
  • I Antarktis er det et fjell og en isbre oppkalt etter Tryggve Gran, «Mount Gran» og «Gran Glacier».
  • På Pripps-øya, en av øyene nord for Svalbard er det også et fjell som bærer navnet «Tryggve Granfjellet».

ReferanserRediger

  1. ^ «Påstand om 2 år for Tryggve Gran». 1ste Mai. Stavanger. 1948-11-11. s. 6. 
  2. ^ Ministerialbok nr. B 7 (1888-1903), Domkirken Digitalarkivet
  3. ^ Tryggve Gran (1974). Fra tjuagutt til sydpolfarer. Oslo: Ernst G. Mortensens forlag. s. 9. 
  4. ^ «Dette flagget har en hemmelighet». Dagbladet.no (norsk). 31. desember 2011. Besøkt 10. juni 2018. 
  5. ^ «Sønnen hedret flybragden til Tryggve Gran». Aftenbladet. 3. august 2014. Besøkt 10. juni 2018. 
  6. ^ Tryggve Gran (1915). Hvor sydlyset flammer. Kristiania: Gyldendal. s. 118. 
  7. ^ Tryggve Gran (1915). Hvor sydlyset flammer. Kristiania: Gyldendal. s. 190. 
  8. ^ Tryggve Gran (1915). Hvor sydlyset flammer. Kristiania: Gyldendal. s. 198-199. 
  9. ^ a b Tryggve Gran snl.no
  10. ^ Historisk flyvning i Salangen kommune i 1915[død lenke]. arenaelvenes.no. Besøksdato 12. september 2015
  11. ^ Geir Hasle: Isens menn, s. 161
  12. ^ Bomann-Larsen, side 202
  13. ^ Bomann-Larsen, side 209
  14. ^ «Alvorlig tiltale mot Tryggve Gran». Arbeiderbladet. Oslo. 1948-01-20. s. 1. 
  15. ^ «Flyveren Trygve Gran følte seg mellom barken og veden i krigsårene – Den siste landssviksak fra Grimstad-distriktet for Sand herredsrett». Grimstad Adressetidende 1948.11.10. Norge;Aust-Agder;Grimstad. 10. november 1948. s. 2. 
  16. ^ «Tryggve Gran (1889-1980)». www.ba.no (norsk). 12. juli 2008. Besøkt 30. mai 2018. 
  17. ^ «Tryggve Gran – Norges første flygerhelt». Tidsskrift for Den norske legeforening (norsk). Besøkt 30. mai 2018. «Ut av tåken ser jeg Nasjonal Samlings kamp for det nye Norge.» 
  18. ^ «Seilflyvning i solkorsets tegn, forfattere Kay Hagby og Bjørn Hafsten» (PDF). Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore. 2014. Besøkt 1. juni 2018. 
  19. ^ Stortingsforhandlinger. 1945/46 Vol. 90 Nr. 4b. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1946. s. 11. 
  20. ^ Aftenposten 15. november 1948.
  21. ^ Susan Barr (13. februar 2009). «Tryggve Gran». Norsk Biografisk leksikon. Besøkt 2. juni 2018. «Med sin norske patriotisme og sin store innsats for Storbritannia i Antarktis og under den første verdenskrig kan Grans tilknytning til Nasjonal Samling under den annen verdenskrig virke uforståelig.» 
  22. ^ a b Carl Severin Albretsen (30. juni 2000). «Tryggve Gran – Norges første flygerhelt». Tidsskriftet Den norske legeforening. Besøkt 2. juni 2018. «Etter gjennomlesing av alle Grans bøker er det ikke tegn på direkte sympati med nasjonalsosialistiske ideer. Han var øyensynlig ikke påvirket av den nazistiske propagandaen mot bolsjevismen. Hans opplevelser i Arkhangelsk i 1918 kunne ha ført ham inn på en slik vei. Under rettssaken ble han frifunnet for å ha støttet opp om de norske legionærene på Østfronten.» 
  23. ^ Tryggve Gran (1974). Fra tjuagutt til sydpolfarer. Oslo: Ernst G. Mortensens forlag. s. 132-135. 
  24. ^ Bomann-Larsen, side 185
  25. ^ GRAN, Tryggve (1888-1980). Medals and awardsChristie's
  26. ^ Aftenposten 25. juli 1934
  27. ^ GRAN, Tryggve (1888-1980). Two autograph manuscript journals of the 1910-1913 British Antarctic Expedition, Terra Nova, Simon’s Town and Cape Evans, 1 June 1910 – 23 December 1913. Christie's

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger