Royal Flying Corps eller RFC var den britiske hærens flyvåpen under nesten hele første verdenskrig. F.o.m 1. april 1918 ble det sammen med Royal Naval Air Service inkorporert i Royal Air Force.

Sopwith Camel, et mye brukt britisk jagerfly under første verdenskrig

Opphav rediger

RFC ble dannet 13. mai 1912 og tok over for Air Battalion Royal Engineers. På slutten av året hadde de 12 bemannede ballonger og 36 biplan jagerfly. Det var meningen at RFC skulle ha separate hær- og marineavdelinger. Men den britiske marinen nektet å la sine fly være kontrollert av en hæravdeling og dannet Royal Naval Air Service.

Det første fatale krasjet var 5. juli 1912 i nærheten av Stonehenge. Piloten Eustace B. Loraine og observatøren R.H.V. Wilson omkom. Etter krasjet ble ordren «Flying will continue this evening as usual» («Flyvingen fortsetter som vanlig denne aften») som kom til å skape tradisjon.

Første verdenskrig rediger

Det franske luftforsvaret var betraktelig større enn RFC i første halvdel av krigen. I løpet av krigen ble RFC større og tok en mer offensiv del i luftkampen over vestfronten. Dette førte til en økning av tapene, over 700 i 1916 frem til høydepunktet under Bloody April i 1917.

RFCs fly ble i starten markert med Union Jack, men da denne markeringen liknet altfor mye på det tyske flyvåpenets jernkors, ble en rundel adoptert. Rundelen er identisk med det franske luftforsvarets rundel, bare med reverserte farger. Symbolet er fortsatt i bruk hos RAF.

Flytyper rediger

RFC og RNAS brukte blant annet følgene fly:

Referanser rediger


Kilder rediger

Eksterne lenker rediger