Landssvikanordningen

Landssvikanordningen er en anordning som første gang er omtalt i Nygaardsvold-regjeringens protokoll for 15. desember 1944.[1]

SitatStatsråd Wold refererte en rekke provisoriske anordninger som tidligere var omsendt. Følgende anordninger og resolusjoner tiltrådtes: (pkt 12-17) Utvidelse av vitneplikten, straff for handling i krigstid, landssvikanordningen, opprydning i kommunal tjeneste, opprydning i statstjenesten, tilkallelse av sekretær Erling Anger. Beslutning: Regjeringen enig.Sitat
– Nygaardsvold-regjeringens protokoll for 15. desember 1944, under Justisdepartementet

Den versjon som ble lagt til grunn for landssvikoppgjøret, forelå sommeren 1945, trykt i Stockholm og vedtatt av regjeringen i 1947.[trenger referanse] Den omtalte versjonen fra 1944 er derfor ikke den samme som den trykte.[2][trenger bedre kilde]

Landssvikanordningen representerer et brudd med norsk rettstenkning, idet den fraskriver det ulovfestede grunnvilkår, årsakskravet, ved bedømmelse om erstatning.[3] Videre hadde anordningen tilbakevirkende kraft. Det er hevdet at den er forfatningsstridig fordi den innfører en ny statsmakt, Erstatningsdirektoratet, med politi- og påtalemyndighet og inngripende beføyelser i innbyggernes rettssfære.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ Provisorisk anordning av 3. aug. 1945 om endring i landssvikanordningen av 15. des. 1944, Stortinget 1945/1946
  2. ^ Solem, Erik (1945): Landssvikanordning
  3. ^ Høyestrett v. Stang, Larssen, Næss, Schjelderup, Evensen, Klæstad, Grette og Bonnevie. «NS-dommen». 1945 s.58. «Det kan ikke være nødvendig for å konstatere hans erstatningsansvar, at det kan påvises en årsakssammenheng mellom hans medlemskap og hver enkelt skadegjørende handling, hver enkelt skade som partiet har bevirket eller medvirket til» 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger