Sven Arntzen
Sven Arntzen (født 4. april 1897 i Kristiania, død 27. november 1976 i Aix-en-Provence) var en norsk advokat, for ettertiden mest kjent for sin rolle under landssvikoppgjøret etter frigjøringen av Norge i 1945.
| Sven Arntzen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. apr. 1897[1] Oslo[2] | ||
| Død | 27. nov. 1976[1] (79 år) Aix-en-Provence[2] | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, dommer |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Barn | Andreas Arntzen |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Gravlagt | Vestre gravlund |
||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen | ||
BakgrunnRediger
Han spilte en sentral rolle i motstandskampen under den annen verdenskrig. Artzen var medlem av Milorgs miliitære råd som sjef for Hjemmefrontens politiorganisasjon. Vinteren 1945 deltok han i møter i Oslo med rikspolitisjef Andreas Aulie som hadde kommet fra Storbritannia over Sverige. Møtene dreide seg om politiets beredskap og forberedning av landssvikoppgjøret.[3] Arntzen ble konstituert som Riksadvokat i første del av landssvikoppgjøret fra 1945 til 1946.
Sven Arntzen var tippoldebarn av Andreas Arntzen. Han giftet seg i 1922 med Ellinor Bergfeldt, og i samme år begynte han sin karriere som advokat i Oslo, noe som varte helt til hans død i 1976. I 1927 avla han prøven for Høyesterett. Advokatvirksomheten ble kun avbrutt av et studieopphold i Frankrike i 1922-1924, og da han var konstituert som riksadvokat i 1945-1946.[4] Sven Arntzen er far til Andreas Arntzen og farfar til Wenche Elizabeth Arntzen.[5]
Saken FanebustRediger
Toralv Fanebust hevdet i sitt blad §100 i en artikkel 10. oktober 1946 at den nylig avgåtte riksadvokat Sven Arntzen var skyldig i grovt uaktsomt angiveri. Toralv Fanebust ble dømt for injurier for sine dokumenterte påstander den gangen, men også forhindret på ulik vis å få publisert sine dokumenter. Det angivelige uaktsomme angiveriet tar utgangspunkt i at Arntzen som advokat i et skilsmisseoppgjør under krigen, varslet politiet om at ektemannen planla å flykte fra Norge for å unndra forpliktelser som følge av skilsmissen. Det Arntzen ikke øyensynlig var klar over, var at ektemannen var motstandsmann. Arrestasjonen av ektemannen medførte at motstandsgruppen XU i Oslo ble rullet opp av tyskerne og 60-70 personer ble arrestert som følger. Det hører med til historien at Sven Arntzen trakk seg som riksadvokat kort tid etter, i 1946.[6]
UtmerkelserRediger
Arntzen ble hedret med kommandørkorset med stjerne av St. Olavs Orden, Deltagermedaljen og Storbritannias King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.
Utmerkelser
|
ReferanserRediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sven_Arntzen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Riksadvokater gjennom 100 år: jubileumsskrift for Riksadvokatembetet. [Oslo]: TANO. 1990. s. 67. ISBN 8251827655.
- ^ Sven Arntzen – utdypning (Norsk biografisk leksikon)
- ^ Tiltalte landssvikere, forsvarte Arne Treholt, Dagbladet, 23. desember 2011
- ^ Frode Fanebust (2009). KrigshistorienTM - Toralv Fanebust og sannheten. PAX. ISBN 978-82-530-3240-5.
Eksterne lenkerRediger
- Bilde av Sven Arntzen 26.6.1947[død lenke], Oslo Museum