Sven Arntzen

norsk advokat

Sven Arntzen (født 4. april 1897 i Kristiania, død 27. november 1976 i Aix-en-Provence) var en norsk advokat, for ettertiden mest kjent for sin rolle under landssvikoppgjøret etter frigjøringen av Norge i 1945.

Sven Arntzen
Sven Arntzen.jpg
Født4. apr. 1897[1]Rediger på Wikidata
Oslo[2]Rediger på Wikidata
Død27. nov. 1976[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Aix-en-Provence[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Advokat, dommerRediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Barn Andreas ArntzenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata
UtmerkelserDeltagermedaljen

BakgrunnRediger

Han spilte en sentral rolle i motstandskampen under den annen verdenskrig. Artzen var medlem av Milorgs miliitære råd som sjef for Hjemmefrontens politiorganisasjon. Vinteren 1945 deltok han i møter i Oslo med rikspolitisjef Andreas Aulie som hadde kommet fra Storbritannia over Sverige. Møtene dreide seg om politiets beredskap og forberedning av landssvikoppgjøret.[3] Arntzen ble konstituert som Riksadvokat i første del av landssvikoppgjøret fra 1945 til 1946.

Sven Arntzen var tippoldebarn av Andreas Arntzen. Han giftet seg i 1922 med Ellinor Bergfeldt, og i samme år begynte han sin karriere som advokat i Oslo, noe som varte helt til hans død i 1976. I 1927 avla han prøven for Høyesterett. Advokatvirksomheten ble kun avbrutt av et studieopphold i Frankrike i 1922-1924, og da han var konstituert som riksadvokat i 1945-1946.[4] Sven Arntzen er far til Andreas Arntzen og farfar til Wenche Elizabeth Arntzen.[5]

Saken FanebustRediger

Toralv Fanebust hevdet i sitt blad §100 i en artikkel 10. oktober 1946 at den nylig avgåtte riksadvokat Sven Arntzen var skyldig i grovt uaktsomt angiveri. Toralv Fanebust ble dømt for injurier for sine dokumenterte påstander den gangen, men også forhindret på ulik vis å få publisert sine dokumenter. Det angivelige uaktsomme angiveriet tar utgangspunkt i at Arntzen som advokat i et skilsmisseoppgjør under krigen, varslet politiet om at ektemannen planla å flykte fra Norge for å unndra forpliktelser som følge av skilsmissen. Det Arntzen ikke øyensynlig var klar over, var at ektemannen var motstandsmann. Arrestasjonen av ektemannen medførte at motstandsgruppen XU i Oslo ble rullet opp av tyskerne og 60-70 personer ble arrestert som følger. Det hører med til historien at Sven Arntzen trakk seg som riksadvokat kort tid etter, i 1946.[6]

UtmerkelserRediger

Arntzen ble hedret med kommandørkorset med stjerne av St. Olavs Orden, Deltagermedaljen og Storbritannias King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.

Utmerkelser
 
St Olavs Orden kommandør med stjerne
 
Deltagermedaljen
 
King's Medal for Courage in the Cause of Freedom

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sven_Arntzen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Riksadvokater gjennom 100 år: jubileumsskrift for Riksadvokatembetet. [Oslo]: TANO. 1990. s. 67. ISBN 8251827655. 
  4. ^ Sven Arntzen – utdypning (Norsk biografisk leksikon)
  5. ^ Tiltalte landssvikere, forsvarte Arne Treholt, Dagbladet, 23. desember 2011
  6. ^ Frode Fanebust (2009). KrigshistorienTM - Toralv Fanebust og sannheten. PAX. ISBN 978-82-530-3240-5. 

Eksterne lenkerRediger