Andreas Arntzen

Andreas Arntzen
Andreas arntzen 1777 1837.jpg
Født18. februar 1777[1]Rediger på Wikidata
GrueRediger på Wikidata
Død14. desember 1837[2]Rediger på Wikidata (60 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Søsken Arne ArntzenRediger på Wikidata
Barn Karelius August Arntzen, Carl ArntzenRediger på Wikidata
Utdannet ved Københavns UniversitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dommer, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser NordstjerneordenenRediger på Wikidata

Andreas Arntzen (født 18. februar 1777 i Grue, død 14. desember 1837) var en norsk jurist, stortingsrepresentant og statsråd.

Liv og virkeRediger

Bakgrunn og utdannelseRediger

Andreas Arntzen blei født og vokste opp i Grue. Faren var storbonde og tjente gode penger på trelasthandel. Andreas var eldst av de to sønnene og faren hadde råd til å betale for en god utdannelse for begge. Andreas Arntzen studerte i København og tok juridisk embetseksamen i 1802.

KarriereRediger

Arntzen virka så en periode som prokurator i Christiania. Ved farens død i 1811 arva Arntzen noen store skogeiendommer, og han valgte derfor å slutte som prokurator og ha trelasthandel som hovedbeskjeftigelse, dette gav han i begynnelsen store inntekter. Konjunkturene blei etterhvert dårligere og etter store tap gikk Arntzen tilbake til sakførervirket i 1821.

Under unionskonfliktene i 1814 fungerte han som politimester i hovedstaden. I dette vervet lyktes han å balansere slik at han hadde tillit både hos byens borgere og hos kong Karl Johan. Denne evnen til å samarbeide med begge sider i en vanskelig situasjon førte til at Arntzen flere ganger seinere blei henta inn til kompliserte oppgaver.

Han var medlem av Stortinget i 1814, samt i periodene 1818–20 og 1821–23, og hadde ved flere høve verv i presidentskapet. Under striden mellom konge og storting i 1821 var han president en kort periode. Han blei i 1821 utnevnt til høyesterettsadvokat. På grunn av dårlig helbred måtte han avvikle advokatvirksomheten, og i 1824 blei han utnevnt til assessor (dommer) i Høyesterett.[3]

Livet hans var imidlertid etter hvert preget av dårlig helse og gjeld, og han deltok lite i det offentlige liv.

I 1836 kom det til ny spenning mellom kongen og de folkevalgte. Kongen oppløste Stortinget nærmest uten varsel, og statsrådene Jonas Collett og Christian Adolph Diriks fikk avskjed. Den nyutnevnte stattholderen, grev Herman Wedel Jarlsberg, måtte finne nye statsråder som kunne godtas av både konge og opposisjon. Han henvendte seg til Arntzen, som etter noe nøling sa ja. 16. november blei han utnevnt til statsråd. Han bestyrte først Kirkedepartementet, så Justisdepartementet. Han døde imidlertid etter bare et drøyt år i regjeringa.

Arntzen var kommandør av Nordstjerneordenen.

Han var bror av Arne Arntzen og far til juristen Carl Arntzen (1801–77) og stiftamtmann Karelius August Arntzen (1802–75).

ReferanserRediger

  1. ^ nevnt i: Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K , side(r): 42
  2. ^ nevnt i: Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K , side(r): 43
  3. ^ Arntzen, Jon Gunnar (25. februar 2020). «Andreas Arntzen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 9. oktober 2020. 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger