Jon Skeie

Jon Skeie (født 22. juli 1871 i Vinje i Telemark, død 17. september 1951 i Oslo) var en norsk jurist.[2]

Jon Skeie
JonSkeie.jpg
Født22. juli 1871[1]Rediger på Wikidata
Vinje, Norge
Død17. sep. 1951[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Oslo, Norge
Beskjeftigelse JusprofessorRediger på Wikidata
Akademisk grad Cand.jur. (1900), dr.jur. (1905)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1931)Rediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Oslo
FagfeltStrafferett

Liv og virkeRediger

Jon Skeie var i ungdommen bonde, før han tok seminaristeksamen i 1892 og ble bestyrer for forberedelsesklassen ved Asker seminar. I 1896 tok han examen artium og var deretter lærer ved Fredrikshald højere almenskole, samtidig som han studerte realfag. I 1900 tok han juridisk embetseksamen.

Etter å ha vært advokatfullmektig 1900–02 og foretatt et par stipendreiser til Berlin, ble han i 1903 universitetsstipendiat i rettsvitenskap og lærer i stats- og folkerett ved Militærhøyskolen. I 1905 tok han doktorgraden med en avhandling «Om Ærekrenkelser efter norsk ret», og i 1906 ble han professor i rettsvitenskap ved universitetet i Kristiania med strafferett og prosess som sine spesialfag. Fra 1908 var han ekstraordinær assessor i Høyesterett.

Offentlige vervRediger

Skeie var 1908–11 medlem av den departementale komitéen som skulle revidere siviliprosesskommisjonens utkast til ny sivilprosessordning. I 1911–12 var han medlem av en komité som utarbeidet sivilprosessens bilover. Han var også medlem av andre komitéer som reviderte straffeprosessloven, den militære straffeprosessloven og sportelloven.

I 1914 var han formann i komitéen som utarbeidet spionasjeloven av 18. august 1914.

I 1914 oppnevnte Justisdepartementet sorenskriver P.I. Paulsen, professor dr. juris. Jon Skeie, sakfører Elise Sem og ekspedisjonssjef Einar Hanssen som norske representanter i et skandinavisk utvalg som skulle utrede familierettslige spørsmål.[3][4][5] Den norske delegasjonen ble ledet av sorenskriver Paulsen.[5]

I 1914–16 var Skeie medlem av provianteringskommisjonen.

I 1916 ble han oppnevnt som formann i antitrustkommisjonen, men dette vervet frasa han seg senere. 1914–20 var han formann i kommisjonen til utgivelse av Norges gamle Love. Fra 1922 var han medlem av straffelovskomitéen.

VerkerRediger

  • Om Ærekrenkelser efter norsk Ret (1904)
  • Afhandlinger om forskjellige retsspørgsmaal (1913)
  • Vor jordbrukspolitik (1915)
  • Om overdragelse av skibsbygningskontrakter (1920)
  • Eiendomsret og statsmonopol (1923)
  • Papirpenger og opgjør av papirpenge-gjæld (1927)
  • Den norske civilprosess (1929–35)
  • Grønlandssaken (1931)
  • Politikere og diplomater i Grønlands-saken (1933)
  • Organisasjon og lovgivning til hjelp i jordbrukskrisen (1933)
  • Den norske strafferett (bd. 1) – Den alminnelige del (1937)
  • Den norske strafferett (bd. 2) – Den specielle del (1938)
  • Den norske civilprosess (1939–40)
  • Forhandlingene med tyskerne 1940 (1945)
  • Landssvik (1945)
  • Odelsretten og åseteretten (1950)
  • Norges forsvars historie (1953)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jon_Skeie[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind XXI, s. 531. København: J. H. Schultz, 1926.
  3. ^ «Elise Sem: "Fra en praktiserende jurist"». Kvinnelige studenter 1882-1932. Oslo: Gyldendal. 1932. s. 117–122. 
  4. ^ «Sem, Elise». Hvem er hvem?. Kunnskapsforl. 1934. 
  5. ^ a b Støren, Thordis (1914-) (1987). Justitias gode tjenere: de første kvinnelige advokater. Oslo: Dreyer. s. 11-38. ISBN 8209104462.