Einar Hanssen

Einar Hanssen
Født		24. august 1874 Nesodden
Død		1952
Beskjeftigelse		Jurist
Nasjonalitet		Norge

Einar Hanssen (født 24. august 1874 på Nesodden, død 1952) var en norsk jurist og embetsmann.

Hanssen var sønn av lensmann Carl Julius Hanssen og Marie Elisabeth Giverholt (1839–1914). Han tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1893 og studerte deretter juss ved universitetet. I 1898 ble han cand. jur.. Fra 1900 var han ansatt i Lovavdelingen i Justisdepartementet, fra 1910 som byråsjef og fra 1913 som ekspedisjonssjef. Fra 1912 til 1914 var han dessuten sekretær for Den rettsmedisinske kommisjon.

I 1917 ble han utnevnt til sorenskriver i Valdres. I 1922 ble han konstituert som assessor i Høyesterett, hvor han fra 1928 var fast høyesterettsdommer. Han gikk av med pensjon i 1940. Fra 1920 til 1921 var han medlem av Banklovkomitéen.

Utmerkelser

Hanssen var kommandør av Nordstjerneordenen og Dannebrogsordenen.

Litteratur

• Studenterne fra 1892. Kristiania, 1917
• Gyldendals ett-binds konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal, 1967