Ekspedisjonssjef er tittelen på en avdelingsleder i et norsk departement. Det er den nest høyeste embetsmannsstilling etter departementsråden. Tittelen benyttes også av Riksrevisjonen.

Tittelen reflekterer ansvar for å sende ut, «ekspedere», brev og offisielle skriv fra departementet. Tidligere var de fleste med dette ansvaret tittelen ekspedisjonssekretær, og kun noen av disse ekspedisjonssjef. På 1900-tallet ble ekspedisjonssjef den vanlige betegnelse for avdelingsleder i et departement.

Ved lovfestingen av Universitetsfundatsen for det kongelige Norske Frederiks Universitet i Christiania (nå Universitetet i Oslo) fastslo man samtidig at alle ekspedisjonssekretærer skulle ha «høiere videnskabelig Dannelse», noe som innebar embetseksamen i teologi, jus, medisin, eller historisk-filosofiske fag.[1] Frem til 1939 var kravet om embetseksamen ubetinget, inntil ny lovgivning[2] åpnet for at Kongen kunne fravike kravet.

Det formelle kravet om embetseksamen utgikk etter at Lovstrukturutvalget i 1990 påpekte at departementsrådene, som fikk sin inntreden i departementene på 50-tallet, ikke hadde et tilsvarende krav om embetseksamen. Utvalget påpekte i tillegg at når Kongen er tilsettingsmyndighet for alle ekspedisjonssjefer, og Kongen også er dispensasjonsmyndighet etter loven, har loven i seg selv ikke lenger noen betydning.[3] Loven ble følgelig opphevet fra 1990.[4]

Referanser

rediger
  1. ^ Lov av 28. juli 1824 nr. 00 indeholdene Fundats for det Kongelige Norske Frederiks Universitet i Christiania § 39.
  2. ^ Lov av 9. juni 1939 nr. 1 om vilkår for utnevning til ekspedisjonsjef i regjeringsdepartementene.
  3. ^ NOU 1990:9 s. 32
  4. ^ Lov av 15. juni 1990 nr. 18 om opphevelse av foreldede lover, i kraft samme dag.