Kulturminne

fysisk gjenstand eller sted av historisk kulturell betydning
(Omdirigert fra «Kulturminner»)

Kulturminner er ifølge kulturminneloven alle spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Slike kan blant annet bestå av hus, industribygg eller fartøyer. Kulturminner kan også finnes i utmark eller under dyrket mark, som for eksempel tjæremiler, kullgroper, gravhauger, jernvinner, rydningsrøyser eller boplasser.

Naustmiljø i Gratangen, Troms
Helleristningene i Alta står på UNESCOs liste over verdens kulturarv
Også damplokomotivet er et kulturminne

Det må imidlertid skilles mellom gjenstandsverdien (kulturminnet eller gjenstanden i seg selv, estetiske verdier og tilsvarende) og kunnskapsverdien, hvilken historie eller kunnskap kulturminnet formidler. Slik sett får kulturminner mening innen den immaterielle historien som ligger bak, se også kulturvern og verneverdier.

Kulturminner og kulturarv

rediger

Kulturminner omtales ofte som en del av kulturarven. Den har oppstått såvel ved nyskapning som ved at impulser er mottatt utenfra, innlemmet i kultur og til en viss grad blitt gitt et eget uttrykk/versjon. Ut fra denne forståelsen spenner dette vidt, og omfatter kulturelementer fra de eldste tider såvel som fra vår egen tid, fra alle sosiale lag og fra alle etniske grupper, praktstykker av høy kunstnerisk verdi såvel som dagligdagse bruksgjenstander, materielle såvel som immaterielle kulturelementer.

Begrunnelser for å arbeide med kulturvern og ivareta kulturminner ligger i at de bidrar til følelsen av identitet og rotfeste for enkeltmennesker og grupper, samt skaper forståelse for tradisjoner.

Kulturminneverdi

rediger

Kulturminnenes verdi ligger i den historien de dokumenterer og i at de bidrar til å bygge identitet. Kulturminnenes symbolske og identitetsbyggende karakter gjør at de ofte har vært et krigsmål ved militære konflikter, jfr bombingen av Stari Most i Mostar og av Dubrovnik under krigen i det tidligere Jugoslavia. Tilsvarende ødeleggelser av mål uten militær verdi skjedde også under andre verdenskrig. Fra nyere tid kan nevnes Talibans ødeleggelser av Buddha-statuene i Bamiyan i mars 2001 og av kulturminner under krigshandlingene i Midtøsten.

Kulturminneforvaltning i ulike land

rediger
 
Norsk skilt på fredet bygning.

I Norge eies kulturminnene både av private eiere og av frivillige organisasjoner som Fortidsminneforeningen (tilsluttet Norges kulturvernforbund), museer og kommuner, fylker og stat. Statens andel av finansieringen er for en stor del kanalisert gjennom Riksantikvaren, museene og Norsk kulturminnefond.

Kulturminneforvaltningen i Norge, det offentlige kulturminnevernet, ledes av Riksantikvaren, som er et eget direktorat under Miljøverndepartementet. Riksantikvaren har fullmakt til å frede faste kulturminner og båter ved enkeltvedtak eller forskrift. I plansaker kan regionale kulturminneforvaltning eller Riksantikvaren stoppe planen ved såkalt innsigelse hvis nasjonale interesser er berørt. Den regionale kulturminneforvaltning er lagt til fylkeskommunen, som regel ved Fylkeskonservator, og Sametinget for samiske kulturminner. På lokalt nivå er det kommunen som har ansvaret. Vern på lokalt nivå etableres ofte gjennom bruk av plan- og bygningsloven. De største bykommunene har etablert egne fagetater under ledelse av en Byantikvar.

Kulturminneloven

rediger

I Norge er alle kulturminner fra før 1537 (reformasjonen), stående bygg fra før 1650, samiske kulturminner fra 1917 eller eldre, og skipsfunn eldre enn 100 år, automatisk fredet i henhold til kulturminneloven. Kulturminner før 1537 kan også kalles fornminner. I lovhierarkiet står kulturminneloven over blant andre plan- og bygningsloven, slik at det ved konflikt mellom disse er kulturminnelovens bestemmelser som gjelder.

Nyere kulturminner fredes ved enkeltvedtak av Riksantikvaren (vedtaksfredning) ved delegert myndighet fra Miljøverndepartementet. Blant nyere tids kulturminner prioriteres foruten bygninger (både eksteriør og interiører) og bygningsmiljøer også kulturlandskap, fartøyer, kjøretøyer, kraftstasjoner og -demninger og andre kulturminner som viser framveksten av dagens samfunn. Myndighet til å godkjenne tiltak på fredede hus og anlegg er delegert til fylkeskommunene. 2. august 2006 ble de to første fartøyene fredet, hjuldamperen DS Skibladner og bilfergen MF Skånevik.

Kulturminnelovens § 2:

«Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knyter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.»[1]

Vern ved bevaring

rediger

Kommunen kan gjennom plan- og bygningsloven regulere verneverdige enkeltbygg eller miljøer til hensynssone bevaring. Vernerestriksjonene begrenser seg til bygningers eksteriør og interiør, uten løst inventar. De håndheves av kommunen selv og gir et svakere vern enn fredning, da det er langt enklere å endre en reguleringsplan enn å oppheve et fredningsvedtak.

Danmark

rediger
 
Dansk skilt på fredet bygning.

Den danske betegnelsen er «bygningsfredning», og den første danske «bygningsfredningslov» trådte i kraft 12. mars 1918. Det er den strengeste beskyttelse innenfor bevaring i Danmark. Det er Slots- og Kulturstyrelsen[2] som freder bygninger. Det skjer når det besluttes at en bygning har arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi av nasjonal betydning. Som regel må en bygning være minst femti år gammel, og fredningen kan også oppheves hvis det ikke lenger finnes grunn for fredning. 1. juli 1966 trådte en ny dansk bygningsfredningslov i kraft som hadde to klasser, A- og B-klassifikasjoner. Samtidig ble Statens Bygningsfredningsfond opprettet for å redde fredede bygninger som var under forfall. Dette fondet ble nedlagt i 1997 da en ny fredningslov for bygninger trådte i kraft 1. desember samme år. I 2001 gikk ansvaret fra Miljøministeriet til Kulturministeriet hvor en nyopprettet Kulturarvsstyrelse hadde administrasjonsansvaret. Ansvaret med fredede bygninger har økt med 1 156 i 1918, rundt 2 500 i 1966, og fra 1997 var det en markant økning på rundt 9 200 bygninger, og rundt 0 700 i 2007.[3]

Sverige

rediger
 
Svensk skilt for «byggnadsminne»

Den svenske betegnelse for kulturminne er «byggnadsminne» hvor verdifulle bygninger, miljøer og hageanlegg i Sverige kan utpekes som kulturminne i henhold til den svenske kulturminneloven. Det er den sterkeste form for beskyttelse som finnes i svensk lovgivning. For å presisere beskyttelsen formuleres og nedfelles en liste over bevaringsverdige verdier for hver enkelt bygning. Det finnes over 2 000 bygninger og miljøer som er oppført i Riksantikvarieämbetets bygningsregister.[4] Svensk praksis for bevaring har også en rekke andre virkemidler i tillegg til frede bygninger.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ § 2. Kulturminner og kulturmiljøer – definisjoner, Lovdata
  2. ^ Kulturarvsstyrelsen, offisiell nettside
  3. ^ «Fredede bygninger i Danmark», oversikt fra Kulturarvsstyrelsen
  4. ^ Riksantikvarieämbetet, offisiell nettside

Eksterne lenker

rediger