Endemorene
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Endemorene er voll av stein, grus og leire avsatt framfor en isbre i en periode med stagnasjon, der breen trekker seg tilbake. Av ulike typer morener er endemorenene de som er best synlige i landskapet. Ei rekke voller viser hvor langt breen har trengt fram til forskjellige tider. De ulike trinn kan identifiseres og dateres, og de har gjerne navn etter bestemte lokaliteter, f.eks. Tjøme-Hvaler-trinnet.
Endemorener kan også betegnes som israndavsetninger, morener avsatt langs randen av isbreen.
Endemorener i NorgeRediger
De yngste er små og er lett synlige foran dagens isbreer. I Norge finner man 6-7 endemorener framfor en bre. Har breen gått fram i en dal (dalbre), har endemorenen gjerne form som en halvsirkel. Mange innsjøer er demma opp av endemorener (bresjø).
På 1700-tallet ble det skapt mange endemorener som i dag ligger mange kilometer fra dagens brefront for eksempel framfor flere utløp fra Jostedalsbreen.
Briksdalbreen gikk i perioden 1987–1996 fram 400 meter. Fra 1996 har den gått tilbake 100 meter.