Theodor Kjerulf
Theodor Kjerulf (født 30. mars 1825 i Christiania, død 25. oktober 1888 i samme by) var en norsk geolog og dikter.
| Theodor Kjerulf | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Theodor Kjerulf Foto: W. Curtis Taylor / Norsk Folkemuseum | |||
| Født | 30. mars 1825[1][2][3] Christiania | ||
| Død | 25. oktober 1888[1][2][3] (63 år) Christiania | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund |
||
| Ektefelle | Marie Agnes Christiane Anker | ||
| Far | Peder Kjerulf |
||
| Søsken | Ida Kjerulf, Hjalmar Kjerulf, Halfdan Kjerulf, Axel Kjerulf |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Beskjeftigelse | Geolog | ||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Det prøyssiske vitenskapsakademiet |
||
| Utmerkelser | H.K.H. Kronprinsens gullmedalje | ||
| Institusjoner | Norges geologiske undersøkelse | ||
| Fagfelt | Geologi | ||
| Forskning | Geologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Waldemar Christopher Brøgger, Hans Reusch | ||
| Akademisk grad | doktorgrad | ||
SlektRediger
Theodor Kjerulf var sønn av ekspedisjonssekretær Peder Kjerulf og bror av komponisten Halfdan Kjerulf. Han giftet seg med Marie Agnes Christiane Anker, datter av Erik Theodor Christian Bernhard Anker og Betzy Sneedorff.
BiografiRediger
Kjerulf fikk sin utdanning ved Det Kongelige Frederiks Universitet, der han senere ble tilsatt som professor (1866), samt i Heidelberg under professor Bunsen. I 1855 publiserte han sin avhandling Das Christiania Silurbecken, chemisch-geognostisch untersucht[4]. Året etter, i 1856, tok han initiativ til Norges geologiske undersøkelse, og ble direktør for denne i 1858.
Som student var han i 1849 teatersjef på Studentteatret ved Det Norske Studentersamfund.
Som geolog var han empiriker, og stilte seg kritisk til kjente teorier som manglet empirisk fundament, slik som arvelighetslæren og Darwin, som Kjerulf kommenterte og kritiserte via korrespondanse med denne. Kjerulf viste i 1854 at Oslofeltets granitter dannet ved krystallisasjon av smeltet magma og vant H.K.H. Kronprinsens gullmedalje året etter for avhandlingen «Om Dannelsesmaaden af de uskiktede Bergarter i Kristiania Overgangsformation». Han var også den første til å fremsette teorien om isavsmelting i Oslofeltet og dermed dannelsen av israndavsetninger.
Jens Esmark hadde oppdaget istiden i Norge i 1823 ved sammenligning av morener ved Haukalivatnet (nær havnivå) og utløpere av Jostedalsbreen.[5][6][7][8]
Han veiledet blant annet Waldemar Christopher Brøgger og Hans Reusch. Av utgivelser kan nevnes et verk som oppsummerer et av hans viktigste arbeidsområder, geologien i det sydlige Norge; Udsigt over det sydlige Norges geologi. Kjerulf har fått isbreen Kjerulf på Sør-Georgia oppnevnt etter seg, og han ble også avbildet på et norsk frimerke (1974). Hans undersøkelser resulterte i ca. 25 geologiske rektangelkart som ble utgitt i perioden 1870-1890.
Hans diktergjerning er mindre kjent, men han gjennomførte blant annet en reise i norske bygder, og traff Myllarguten (1847). Kjerulf var på vei over Haukeli og oppsøkte Myllarguten fordi han var nysgjerrig på ham. Skildringen han gir, er preget av større forståelse for folkemusikken enn det som var vanlig i samtiden:
"Men der var baade Luur og Lok og en heel Buskap med klingende Bjælder oppe i hans Spil. Snart var det lutter Løb og Triller, Tonerne haglede saa tæt paa hinanden, at Øret neppe kunde følge dem, snart faldt han ligesom hen og aandede sig bort i Klage." Han er ellers enig med Ole Bull i hans bedømmelse av Myllarguten.
Han utga noen samlinger av sine dikt, og oppnådde internasjonal leserkrets.
BibliografiRediger
GeologiRediger
- Udsigt over det sydlige Norges geologi med i texten indtagne tegninger, profiler, planer, en atlas, 39 plansjer i træsnit, indeholdende grafiske fremstillinger samt den geologiske undersøgelses oversigtskart i 1: 1000,000. Udgivet ifølge foranstaltning af den Kongelige Norske Regjerings Departement for det indre. Kristiania (1879). Verket var utarbeidet sammen med T. Dahl. Det ble oversatt til tysk på Cohen forlag (1880).
LyrikkRediger
- Digte (1854), inneholdende Kritikens Muser, Nyt Liv, Nattetrøst, Gjensyn, En tale, Legenden, Frihed og Ufrihed, Paa Nordsøen, Terziner og Mellom Fremmede.
- Tre Digtkranse, I: Svensk literatur-tidskrift (1866), inneholdende Hr. Benedikt og hans Hustru, Rimfrost og Klokkernes Kimen.
Kjerulf bidro også med teksten Længsel til Frederick Delius' musikkstykke. Han bidro også til Nordisk familjebok, 1884 og 1911.
ReferanserRediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Kjerulf,_Theodor, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6cx0s59, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Norges Jubilæumsutstilling 1914: Bergverksavdelingen s. 186
- ^ Å oppdage en oppdager, Morgenbladet 1. juni 2018, s. 14.
- ^ Hverven, Tom Egil. «Isens spor». Klassekampen. Besøkt 28. februar 2021.
- ^ Hestmark, G. (2018). Jens Esmark's mountain glacier traverse 1823− the key to his discovery of Ice Ages. Boreas, 47(1), 1-10.
- ^ Hestmark, Geir (2018). «Jens Esmark's mountain glacier traverse 1823 − the key to his discovery of Ice Ages». Boreas. 1 (engelsk). 47: 1–10. ISSN 1502-3885. doi:10.1111/bor.12260. Besøkt 28. februar 2021. «The discovery of Ice Ages is one of the most revolutionary advances made in the Earth sciences. In 1824 Danish‐Norwegian geoscientist Jens Esmark published a paper stating that there was indisputable evidence that Norway and other parts of Europe had previously been covered by enormous glaciers carving out valleys and fjords, in a cold climate caused by changes in the eccentricity of Earth's orbit. Esmark and his travel companion Otto Tank arrived at this insight by analogous reasoning: enigmatic landscape features they observed close to sea level along the Norwegian coast strongly resembled features they observed in the front of a retreating glacier during a mountain traverse in the summer of 1823.»
Se ogsåRediger
| Forgjenger: |
Bestyrer ved Norges geologiske undersøkelse |
Etterfølger: Hans Henrik Reusch |