Johan Diederich Behrens

norsk komponist
Johan Diederich Behrens
Johan Didrik Behrens.jpg
Født26. februar 1820[1]Rediger på Wikidata
Bergen[1]Rediger på Wikidata
Død29. januar 1890[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Christiania[1]Rediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, dirigent, musikkforsker, sangerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av St. Olavs Orden (1869)[1], Kong Oscar IIs belønningsmedalje (1878)[1]Rediger på Wikidata

Johann D. Behrens' grav på Vår Frelsers gravlund. Bysten er av Carl Ludvig Jacobsen.[2]

Johan Diederich Behrens (født 26. februar 1820 i Bergen, død 29. januar 1890 i Christiania) var en norsk sangpedagog og kordirigent.

Liv og virkeRediger

Kor og teaterRediger

Behrens organiserte tre mannskor i hovedstaden slik at de ble levedyktige: Den norske Studentersangforening (1845) (Norges nest eldste etter Frimurernes Sangforening)[3], Haandverkernes Sangforening (1847) og Handelsstandens Sangforening (1848). Behrens ble korinstruktør og dirigent for alle tre. Han var dirigent for Den norske Studentersangforening i 40 år.

I 1849 var han også teatersjef på Studentersamfundets Theater ved Det Norske Studentersamfund.

Han holdt kurs for å forbedre sangen i skolene over hele landet og utga grunnleggende lærebøker i skolesang. Behrens oppfordret by og bygd i hele Norge til å danne sangforeninger. Han var primus motor for alle de store sangerfestene som deretter ble arrangert rundt omkring i landet og etterlot seg en omfattende samling sanger for mannskor. Den viktigste er Samling af flerstemmige Mandssange som utkom i årene 1845-69 med til sammen 500 nummer.

SalmesangstridenRediger

I 1858 utga han skriftet Om den lutherske salmesang. Dette startet det som er blitt kalt "salmesangstriden" (gjaldt syngemåten av salmene) fordi Behrens da kom i konflikt med L.M. Lindeman som hadde fått i oppdrag å tonesette salmene i M.B.Landstads nye salmebok og ville gi både eldre og nyere melodier en moderne harmonisering.

Samarbeid med ReissigerRediger

Etter endt grunnutdannelse i Bergen, reiste Behrens til Christiania i 1841 for å studere teologi. Han var meget musikalsk og hadde en god sangstemme,og hans lidenskap for sang tok overhånd, og han bestemte seg for å vie sitt liv til sangundervisning og korinstruksjon. Han var et naturtalent, og tok aldri noen formell utdannelse. I 1844 ble han kjent med den nytilsatte kapellmester ved Christiania Theater, tyskeren Friedrich August Reissiger, og de to ble venner og samarbeidspartnere for resten av livet. Reissiger underviste Behrens i musikkteori og hjalp ham også til en studietur til Tyskland sommeren 1850.

Behrens var ikke komponist, men skal ha vært unik som kordirigent. Når Reissiger komponerte eller arrangerte melodier, lot han Behrens prøve dem med sitt kor før de ble endelig utgitt. Dette var f.eks. tilfelle med Reissigers Den norske Sjømand og Olaf Trygvason.

Det er Behrens og Reissigers fortjeneste at "Sætergjentens Søndag" er egen melodi. Behrens festet seg ved denne sekvensen i Ole Bulls suite Et Sæterbesøg og satte til Jørgen Moes dikt. Reissiger arrangerte så melodien for mannskor og piano i 1851.

ÆresbevisningerRediger

Behrens ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1869. Fra 1889 ble han bevilget pensjon av statskassen.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Ivar Hanssen-Bauer (1988). En mann og hans gaffel. Johan Diederich Behrens 1820-1890. Oslo.  [Hovedoppgave ved Institutt for musikkvitenskap]
  • Den norske Studentersangforening 1845 – 1895. Festskrift udgivet i anledning af foreningens 50aars jubilæum ved Otto Andersen, i komm. hos Grimsgaard & Malling, Kristiania 1895.
  • Leif J.Ryan: Friedrich August Reissiger – hans liv og virke fra 1809-1883. ISBN 82-8112-017-7

Eksterne lenkerRediger