Johan Diederich Behrens
Johan Diederich Behrens (født 26. februar 1820 i Bergen, død 29. januar 1890 i Christiania) var en norsk sangpedagog og kordirigent.
| Johan Diederich Behrens | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. feb. 1820[1] Bergen[1] | ||
| Død | 29. jan. 1890[1] (69 år) Christiania[1] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, dirigent, musikkforsker, sanger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[2] | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1869)[1] Kong Oscar IIs belønningsmedalje (1878)[1] | ||
| Musikalsk karriere | |||
Liv og virke rediger
Kor og teater rediger
Behrens organiserte tre mannskor i hovedstaden slik at de ble levedyktige: Den norske Studentersangforening (1845) (Norges nest eldste etter Frimurernes Sangforening),[4] Haandverkernes Sangforening (1847) og Handelsstandens Sangforening (1848). Behrens ble korinstruktør og dirigent for alle tre. Han var dirigent for Den norske Studentersangforening i 40 år.
I 1849 var han også teatersjef på Studentersamfundets Theater ved Det Norske Studentersamfund.
Han holdt kurs for å forbedre sangen i skolene over hele landet og utga grunnleggende lærebøker i skolesang. Behrens oppfordret by og bygd i hele Norge til å danne sangforeninger. Han var primus motor for alle de store sangerfestene som deretter ble arrangert rundt omkring i landet og etterlot seg en omfattende samling sanger for mannskor. Den viktigste er Samling af flerstemmige Mandssange som utkom i årene 1845-69 med til sammen 500 nummer.
Salmesangstriden rediger
I 1858 utga han skriftet Om den lutherske salmesang. Dette startet det som er blitt kalt salmesangstriden (gjaldt syngemåten av salmene) fordi Behrens da kom i konflikt med L.M. Lindeman som hadde fått i oppdrag å tonesette salmene i M.B. Landstads nye salmebok og ville gi både eldre og nyere melodier en moderne harmonisering.
Samarbeid med Reissiger rediger
Etter endt grunnutdannelse i Bergen, reiste Behrens til Christiania i 1841 for å studere teologi. Han var meget musikalsk og hadde en god sangstemme,og hans lidenskap for sang tok overhånd, og han bestemte seg for å vie sitt liv til sangundervisning og korinstruksjon. Han var et naturtalent, og tok aldri noen formell utdannelse. I 1844 ble han kjent med den nytilsatte kapellmester ved Christiania Theater, tyskeren Friedrich August Reissiger, og de to ble venner og samarbeidspartnere for resten av livet. Reissiger underviste Behrens i musikkteori og hjalp ham også til en studietur til Tyskland sommeren 1850.
Behrens var ikke komponist, men skal ha vært unik som kordirigent. Når Reissiger komponerte eller arrangerte melodier, lot han Behrens prøve dem med sitt kor før de ble endelig utgitt. Dette var for eksempel tilfelle med Reissigers Den norske Sjømand og Olaf Trygvason.
Det er Behrens og Reissigers fortjeneste at "Sætergjentens Søndag" er egen melodi. Behrens festet seg ved denne sekvensen i Ole Bulls suite Et Sæterbesøg og satte til Jørgen Moes dikt. Reissiger arrangerte så melodien for mannskor og piano i 1851.
Æresbevisninger rediger
Behrens ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1869. Fra 1889 ble han bevilget pensjon av statskassen.
Referanser rediger
- ^ a b c d e f Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 21. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Johan Diederich Behrens – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 5. april 2016.
- ^ Frimurernes sangforening, Oslo: et tilbakeblikk. Oslo: Foreningen. 1999. s. 7. ISBN 8299522803.
Litteratur rediger
- Ivar Hanssen-Bauer (1988). En mann og hans gaffel. Johan Diederich Behrens 1820-1890. Oslo. [Hovedoppgave ved Institutt for musikkvitenskap]
- Den norske Studentersangforening 1845 – 1895. Festskrift udgivet i anledning af foreningens 50aars jubilæum ved Otto Andersen, i komm. hos Grimsgaard & Malling, Kristiania 1895.
- Leif J.Ryan: Friedrich August Reissiger – hans liv og virke fra 1809-1883. ISBN 82-8112-017-7
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: O. Hansen |
Teatersjef ved Studentteatret i Oslo (1849–1849)
|
Etterfølger: Theodor Kjerulf |