Hægebostad

kommune i Agder
Hægebostad

Våpen

Kart over

LandNorge Norge
FylkeAgder
StatusKommune
Grunnlagt1837
Adm. senterTingvatn
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

461,33 km²[3]
424,26 km²[2]
37,07 km²[2]
Befolkning1 680[4] (2020)
Bef.tetthet3,96 innb./km²
Kommunenr.4226
Høyeste toppOddevassheia (966,4 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerMargrethe Handeland (Sp) (2015)

Hægebostad
58°27′24″N 7°13′11″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)

Hægebostad er en innlandskommune i Agder fylke som grenser til Kvinesdal i vest og nord, Åseral og Lyngdal i sør og øst. Hægebostad har ca. 1 600 innbyggere, og det er omkring 800 hytter i kommunen.

Natur og geografiRediger

Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[6]

Elva Lygna, som er varig verna mot kraftutbygging, renner fra nord til sør i kommunen. Elva og vannet Lygne har som følge av kalking godt fiske. Alt i alt er det 988 små og store vann i kommunen.

Kommunen har et rikt dyreliv med elg, bever, rådyr, hare, rype, ørn og gaupe. Nord i kommunen er det beiteområde for landets sørligste villreinstamme.

Nord i kommunen ligger Hekkfjell (705 moh).

Fylkesvei 42 krysser kommunen i retning øst-vest, og fylkesvei 43 som går sørover gir forbindelse til E39. Sørlandsbanen har stoppested i Hægebostad på Snartemo stasjon. Stasjonen ligger midt mellom to av de lengste jernbanetunnelene i Norge, Kvinesheitunnelen og Hægebostadtunnelen.

Meteorologisk institutt, Avinor og Statens vegvesen driver i samarbeid en stor værradar på Staksteinliknuten (631 moh) i Hægebostad. Radaren stod ferdig i 2000 og dekker sørlige deler av Norge og de nære havområdene utenfor.

HistorikkRediger

Dagens Hægebostad kommune omfatter de tidligere kommunene Hægebostad og Eiken. De ble slått sammen i 1963. De to kommunene utgjorde én kommune også fra 1837 til 1915. Fra 1916 til 1962 var Hægebostad og Eiken selvstendige kommuner.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2019Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 38,5 +14,2 371 +142 6 +2 2
Høyre 20,2 −0,9 195 −8 3 1
Fremskrittspartiet 16,6 −4,9 160 −43 3 1
Tverrpolitisk liste 9,7 −2,0 93 −17 2
Kristelig Folkeparti 8,0 −3,9 77 −35 2 1
Arbeiderpartiet 7,0 −0,9 67 −7 1
Andre −1,7 −16
Valgdeltakelse/Total 76,6 % 978 17 5
Ordfører: Margrethe Handeland (Sp) Varaordfører: Kenneth Hobbesland (Frp)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no og Hægebostad kommune

Kommunestyrevalget 2015Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 24,3 +14,1 229 4 +2 2
Fremskrittspartiet 21,5 +6,1 203 3 1
Høyre 21,1 −6,4 199 3 −3 1
Kristelig Folkeparti 11,9 +1,9 112 2 1
Tverrpolitisk liste 11,7 −3,6 110 2 −1 1
Arbeiderpartiet 7,8 +1,2 74 1 −1 1
Miljøpartiet De Grønne 1,7 +1,7 16
Andre −14,9 −3
Valgdeltakelse/Total 73,4 % 947 15 7
Ordfører: Margrethe Handeland (Sp) Varaordfører: Lars Terje Grostøl (Frp)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no og Hægebostad kommune

SeverdigheterRediger

Snartemosverdet er en del av Snartemofunnene fra gården Snartemo. Sverdet er fra folkevandringstiden og ble funnet høsten 1933. Richard og Olav Kjellingland var i ferd med å bryte ny åkerjord da det under en stor steinhelle ble funnet et hulrom. Under steinhellen var en stasgrav fra tidlig på 500-tallet med et sverd som senere ble kjent som Snartemosverdet.

Kjente personerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ https://www.ssb.no/statbank/table/07459/; utgiver: Statistisk sentralbyrå.
  5. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  6. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)

Eksterne lenkerRediger