Asbjørn Strandbakken

Asbjørn Strandbakken (født 1964 i Sirdal) er en norsk jurist, professor i rettsvitenskap og var dekanus ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen fra 2009 til 2017.[3][4][5]

Asbjørn Strandbakken
Født18. sep. 1964Rediger på Wikidata (58 år)
Beskjeftigelse Jusprofessor, jurist[1], universitetslærer[1]Rediger på Wikidata
Akademisk grad Cand.jur. (1989), dr.jur. (2002)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i BergenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
ArbeidsstedDet juridiske fakultetet ved Universitetet i BergenRediger på Wikidata
FagfeltFamilierett,[2] strafferett,[2] barnerett,[2] arverett[2]

Strandbakken ble i 1989 cand.jur. fra Universitetet i Bergen. Han avla i 2002 den juridiske doktorgrad samme sted på en avhandling om Uskyldspresumsjonen – «In dubio pro reo».[6] I sin forskning har Strandbakken særlig konsentrert seg om familierett, strafferett, straffeprosess og påtalerett.

Strandbakken var fra 1990 til 1993 ansatt som amanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Deretter arbeidet han i 1994 som dommerfullmektig ved Jæren tingrett. Han vendte i 1995 tilbake til amanuensisstillingen Universitetet i Bergen og ble i 1998 doktorgradsstipendiat samme sted. Han ble førsteamanuensis i 1999 og professor i 2003. Strandbakken var prodekan ved Det juridiske fakultet fra 2004 frem til 2009, da han tok over som dekan frem til 2017. Han har innehatt en rekke sentrale verv og har vært sekretær for Straffelovrådet (1992–1996), leder for kriminalitetsofferfondsutvalget (1996–1997) og leder for DNA-lovutvalget (2004–2005). Siden har han vært hovedredaktør for Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål.

Bibliografi (utvalg)Rediger

  • «Innhenting av DNA-bevis — helliger målet ethvert middel?», i Jurist uden omsvøb. Festskrift til Gorm Toftegaard Nielsen 2007, Christian Ejlers' forlag, 2007.
  • «DNA-lovgivningen i støpeskjeen — eller: Om å innføre svenske tilstander i Norge», i Josefs resa. Vänbok till Josef Zila, Iustus Förlag, 2007.
  • «Disclosure of evidence by the prosecution», i Hein Müller-Dietz, Egon Müller, Karl-Ludwig Kunz, Henning Radtke, Guido Britz, Carsten Momsen og Heinz Koriath (red.): Festschrift für Heike Jung, Nomos Verlag, 2007.
  • med Peter Garde: «Retskraft og menneskerettigheder — refleksjoner i anledning af Vestre Landsrets dom UfR 2005.1386», Ugeskrift for Retsvæsen, 2005.
  • «Applying different evidentiary standards to criminal conviction and compensation: A parallel and conflict enforcement of law?», Torbjörn Andersson (red.): Parallel and Conflicting Enforcement of law, Norstedts Juridik/Martinus Nijhoff Publishers, 2005.
  • med Erling Johannes Husabø (red.): Harmonization of Criminal law in Europe, Antwepen/Oxford: Intersentia, 2005.
  • Ekteskapsloven, andre utgave, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2004.
  • «A Fair Trial for the Suspect?», i Criminal Justice between Crime Control and Due Process. Convergence and Divergence in Criminal Procedure Systems. Internationales Kolloqium 8.-11. mai 2002 auf Schloss Ringberg, Strafrechtliche Forschungsberichte, bd. S101, Max-Planck-Institut für ausländisches under international Strafrecht, 2004.
  • «Grunnloven § 96», Jussens Venner, 2004.
  • «Tiltak mot tvangsekteskap, obligatorisk borgerlig prøving av ekteskapsvilkårene mv.», Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 2004.
  • Norsk lovnøkkel: Ekteskapsloven, Oslo: Ad Notam, 1995.
  • Uskyldspresumsjonen. «In dubio pro reo», Bergen: Fagbokforlaget, 2003.[7]
  • Båtpromille, Bergen: Fagbokforlaget, 1999.[8]
  • med David Doublet og Kai Krüger: Stat, politikk og folkestyre. Festskrift til Per Stavang på 70-årsdagen 19. februar 1998, Bergen: Alma mater, 1998.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2011660396, besøkt 15. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2011660396, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  3. ^ «Asbjørn Strandbakken». Universitetet i Bergen. Besøkt 19. mars 2021. 
  4. ^ «Dekanvalget på Det juridiske fakultet». Universitetet i Bergen. Besøkt 19. mars 2021. 
  5. ^ «Her er de valgte dekanene». Universitetet i Bergen. Besøkt 19. mars 2021. 
  6. ^ Bergen, Universitetet i (4. november 2002). «Ved tvil til fordel for tiltalte». forskning.no (norsk). Besøkt 19. mars 2021. 
  7. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 19. mars 2021. 
  8. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 19. mars 2021. 

Eksterne lenkerRediger