Colorado

delstat i USA

Colorado er en delstat i USA.

Colorado
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadDenver
Største byDenver
Areal
- Totalt
- Land
- Vann

269 601,11 km²
268 627,17 km²
973,94 km²
Befolkning
- Tetthet
5 029 196 (2010)
18,65 innb./km²
Innlemmetnr: 38
år: 1876
ForkortelseCO
TidssoneUTC -7/-6
Politikk
GuvernørJared Polis
Beliggenhet
Kart over Colorado
Colorado (rødt) i USA

Geografi

rediger

Colorado er som Wyoming formet som et «rektangel». Staten grenser mot Utah i vest, Wyoming i nord, Nebraska i nordøst, Kansas i øst og New Mexico og Oklahoma i sør. Staten deler også et hjørne med Arizona i sørvest.

Colorado er mest kjent som en fjellstat, og den vestre halvdelen av staten domineres av fjellkjeden Rocky Mountains. Østre del av staten er dominert av høysletter. Colorado er den eneste delstaten i USA hvor alt areal ligger over 1000 moh. Befolkningen er for det meste konsentrert om de store byene Denver og Colorado Springs midt i staten, på østsiden av fjellene.

Historie

rediger

Det var en del oppdagelsesreisende som dro til Colorado fra 1830-tallet, men det var oppdagelsen av gull som fikk igang den store innflyttingen. I 1859 begynte det store Colorado-gullrushet, men da gullet tok slutt tidlig på 1860-tallet ble mange av byene forlatt.

Colorado ble en stat i 1876, 100 år etter at USA ble uavhengig. Colorado kalles derfor ofte The Centennial State.

Økonomi

rediger

Det viktigste jordbruket i Colorado er storfeproduksjon og korn. Gårdsbrukene er relativt store, og landbruksarealet er også ganske stort i amerikansk målestokk. Mye er derimot beitemark.

Føderale myndigheter har flere viktige institusjoner i Colorado, blant annet er både luftforsvarsakademiet og luftforsvarskommandoen, NORAD plassert i nærheten av Colorado Springs. Denver er et viktig transport- og finanssentrum.

Turisme er også viktig for Colorados økonomi, med skisentere i byer som Aspen.

Kullkraft er den suverent største energikilden, med en produksjon på 35,8 mrd kWh i 2006.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 230,5 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,3% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 10,6% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 39 186 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Politikk

rediger

Politisk regnes Colorado som en vippestat som sender både demokrater og republikanere til Kongressen. Colorado sender en demokrat og en republikaner til Senatet mens statens delegasjon i Representantenes hus fra januar 2019 har fire demokrater og tre republikanere. Begge kamre i delstatsforsamlingen har et flertall demokrater; i delstatssenatet er det 19-16 og i delstatshuset er det 41-24. Demokratene erobret også guvernørembetet ved valget i 2006 og har holdt det siden. I 2004 gikk staten så vidt til George W. Bush, mens Barack Obama vant de ni valgmennene i 2008 og 2012 og Hillary Clinton vant 48-43 i 2016. Demokratene hadde partikonventet sitt i Denver i 2008.

Etter en folkeavstemning i 2012 ble all bruk av cannabis legalisert.[trenger referanse]

Justis

rediger

Guvernør Jared Polis satte sin signatur på loven som gjør Colorado til den 22. delstaten i USA som avskaffer dødsstraff, - den 24. mars 2020.

loven gjelder drap begått etter 1. juli, - samme år.

Den siste henrettelsen i Colorado fant sted i 1997.

Da Gary Lee Davis fikk giftsprøyten ble han den eneste som er henrettet i delstaten siden USAs høyesterett opphevet forbudet mot dødsstraff i 1976.

To år før det stemte 61 prosent av Colorados innbyggere for å innføre dødsstraff etter at en høyesterettsdom i 1972 i praksis avskaffet straffeformen. Delstaten avskaffet også dødsstraff i en kort periode mellom 1897 og 1901.[1]

Befolkningsutvikling

rediger
Befolkningsutviklingen i Colorado 1860-2014
År Innbyggere
1860
  
34 277
1870
  
39 864
1880
  
194 327
1890
  
413 249
1900
  
539 700
1910
  
799 024
1920
  
939 629
1930
  
1 035 791
1940
  
1 123 296
1950
  
1 325 089
1960
  
1 753 947
1970
  
2 207 259
1980
  
2 889 964
1990
  
3 294 394
2000
  
4 301 262
2010
  
5 029 196
2014
  
5 355 866
Kilde: U.S. Decennial Census[2]
1790-1960[3] 1900-1990[4]
1990-2000[5] 2010-2014[6]

Fylker

rediger

Colorado består av 64 fylker (counties); det nyeste, Broomfield fylke ble dannet i 2001.

Kjente personer

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Colorado avskaffer dødsstraff». TV2 nyheter. 24. mars 2020. 
  2. ^ «U.S. Decennial Census». United States Census Bureau. Besøkt 7. juni 2014. 
  3. ^ «Historical Census Browser». University of Virginia Library. Arkivert fra originalen 11. august 2012. Besøkt 7. juni 2014. 
  4. ^ «Population of Counties by Decennial Census: 1900 to 1990». United States Census Bureau. Besøkt 7. juni 2014. 
  5. ^ «Census 2000 PHC-T-4. Ranking Tables for Counties: 1990 and 2000» (PDF). United States Census Bureau. Besøkt 7. juni 2014. 
  6. ^ «State & County QuickFacts». United States Census Bureau. Arkivert fra originalen 6. juli 2011. Besøkt 7. juni 2014.  Arkivert 20110706133246 hos WebCite

Eksterne lenker

rediger