Ruth Bader Ginsburg

amerikansk jurist og medlem av USAs høyesterett
Ruth Bader Ginsburg
Ruth Bader Ginsburg 2016 portrait.jpg
FødtJoan Ruth Bader
15. mars 1933[1][2][3]Rediger på Wikidata
Brooklyn[4]Rediger på Wikidata
Død18. september 2020[5][6]Rediger på Wikidata (87 år)
Washington D.C.[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Æresgravlunden i ArlingtonRediger på Wikidata
Ektefelle Martin D. Ginsburg (19542010)Rediger på Wikidata
Barn Jane C. Ginsburg, James Steven GinsburgRediger på Wikidata
Utdannet ved Cornell University, Harvard Law School, Columbia Law SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dommer, juristRediger på Wikidata
Parti Det demokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
17 oppføringer
Brandeis-medaljen (2003)[7][8], National Women's Hall of Fame (2002)[9], æresdoktor ved Ohio State University (2009)[10], Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, æresdoktor ved Harvard University (2011)[11], Verdens 100 mektigste kvinner (2004), Time 100 (2015)[12], æresdoktor ved Princeton University (2010)[13], Four Freedoms Award - Freedom Medal (2015), Jefferson Awards for Public Service (2011), Golden Plate Award (1995), Genesis Prize (2018), Margaret Brent Award (1993)[14], Berggruen Prize (2019), æresdoktor ved Lunds Universitet (1969)[15][16], jubelhedersdoktor ved Lunds Universitet (2019)[16], honorary doctor of the Willamette University (2009)Rediger på Wikidata
Signatur
Ruth Bader Ginsburgs signatur

Ruth Joan Bader Ginsburg (født 15. mars 1933 i New York City i USA, død 18. september 2020 i Washington, D.C.[17]) var en amerikansk jurist som var dommer i USAs høyesterett fra 1993 til sin død i 2020.

KarriereRediger

Fra 1961 forsket Ginsburg ved Columbia Law School Project on International Procedure og arbeidet fra 1962 i Lund sammen med Anders Bruzelius for å beskrive svensk sivilrettslig prosessordning for et amerikansk publikum. Dette resulterte i boken Civil Procedure in Sweden i 1965. Hun lærte seg svensk under arbeidet. Hun og Anders Bruzelius ble i 1969 æresdoktorer ved Lunds universitet for dette arbeidet.

I 1963 fikk hun et professorat ved Rutgers University i New Jersey. I 1970 vekslet hun over til Columbia University Law School igjen.

På 1970-tallet var hun prosessfullmektig i en rekke saker som omhandlet diskriminering og likestillingsspørsmål, samt direktør for den ikke-statlige borgerrettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Unions prosjekt for kvinners rettigheter («Women’s Rights Project»).[18] Hun førte flere saker frem til Høyesterett i Washington D.C.

I 1980 ble Bader Ginsburg utnevnt av president Jimmy Carter til dommer ved appelldomstolen for District of Columbia (U.S. Court of Appeals for the District of Columbia Circuit).

Hun ble utnevnt av president Bill Clinton til Høyesterett i 1993 og ble regnet blant Høyesteretts liberale fløy.[19] Hun var den andre kvinnen i historien som ble nominert til embetet som dommer i USAs høyesterett.[19] I 2002 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.[20]

Gjennom sine voteringer i Høyesterett markerte Ginsburg seg som en forkjemper for likestilling og kvinners rettigheter. I spørsmålet om abort inngikk hun i 2000 i dommerflertallet som førte til opphevelse av delstaten Nebraskas lovgivning mot «partial birth abortion» (Stenberg v. Carhart), og i 2007 var hun i det mindretall som var uenig i Høyesteretts opprettholdelse av visse restriksjoner mot visse former for «partial birth abortion» (Gonzales v. Carhart).

Særlig i det siste tiåret av sin karriere fikk hun en stor tilhengerskare blant mange unge amerikanere, som så på henne som et forbilde.[21] Dagen etter dødsfallet strømmet folk til området utenfor Høyesteretts rettslokaler for å markere sin sorg over hennes bortgang.[22]

Helseproblemer og dødRediger

Ginsburg ble diagnostisert med kreft i 1999. Hun ble operert og gjennomgikk kjemo- og strålingsterapi uten at det førte til noe fravær fra Høyesterett. Hun begynte et intenst fysisk treningsprogram som ga gode resultater.[23]

Imidlertid måtte hun opereres igjen i februar 2009, denne gang for bukspyttkjertelkreft.[24][25]

På grunn av et fall som påførte henne brist i tre ribben ble hun innlagt på sykehus igjen 8. november 2018, og under oppholdet der ble det oppdaget av kreften var vendt tilbake og hadde angrepet lungene. Hun gjennomgikk en operasjon for å fjerne de ondartede nodulene 21. desember.[26][27][28]

I august 2019 offentliggjorde Høyesterett at Ginsburg hadde gjennomgått tre uker med strålingsbehandling for å bekjempe en svulst i bukspyttkjertelen. Hun skal ha vært kreftfri i januar 2020, men i mai fikk hun på nytt kreftbehandling. Hun døde av komplikasjoner i forbindelse med kreft i bukspyttkjertelen den 18. september samme år, mindre enn to måneder før presidentvalget i USA 2020.[29][30] Kort tid før sin død dikterte hun følgende beskjed til amerikansk offentlighet: «Mitt mest brennende ønske er at jeg ikke blir erstattet inntil det er valgt en ny president.»[31]

I kultur og mediaRediger

Dokumentarfilmen RBG (2018) handler om Ginsburgs karriere. Samme år kom spillefilmen On the Basis of Sex, med Felicity Jones i hovedrollen som Ruth Bader Ginsberg. Filmen handler hovedsakelig om Ginsberg som ung jurist, og særlig om en av sakene hun førte der de tradisjonelle forestillingene om kjønnsroller ble utfordret.[32]

ReferanserRediger

  1. ^ Munzinger-Archiv, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Ruth Bader Ginsburg, Munzinger IBA 00000020758
  2. ^ FemBio, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Ruth Bader Ginsburg, FemBio-ID 11171
  3. ^ Social Networks and Archival Context, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Ruth Bader Ginsburg, SNAC Ark-ID w6db86dw
  4. ^ Ruth Bader Ginsburg: a life (1 ed.), side(r) 3
  5. ^ a b National Public Radio, «Justice Ruth Bader Ginsburg, Champion Of Gender Equality, Dies At 87», utgivelsesdato 18. september 2020
  6. ^ «金斯柏格87歲病逝 美自由派大法官畢生維權成女中豪傑[影]», besøksdato 19. september 2020, publisert i Central News Agency, verkets språk National language of Republic of China, utgivelsesdato 19. september 2020
  7. ^ «Justice Ginsburg to Get Law School Honor», utgivelsesdato 11. januar 2003, publisert i Midland Daily News
  8. ^ «Justice Ginsburg to receive Brandeis medal», utgivelsesdato 13. januar 2003, publisert i Sun Sentinel
  9. ^ National Women's Hall of Fame, «Ruth Bader Ginsburg»
  10. ^ www.osu.edu, besøksdato 10. mai 2019
  11. ^ www.harvard.edu, besøksdato 9. mai 2019
  12. ^ time.com, besøksdato 10. mai 2019
  13. ^ Princeton awards five honorary degrees, besøksdato 10. mai 2019, www.princeton.edu
  14. ^ American Bar Association, «Previous Margaret Brent Women Lawyers of Achievement Award Recipients»
  15. ^ Lunds universitet, «Hedersdoktorer»
  16. ^ a b «Ruth Bader Ginsburg kreerad till jubelhedersdoktor», besøksdato 20. september 2020, forfatternavn Helga Heun, utgivelsesdato 8. mai 2019
  17. ^ Martha C. S. Holmes. «Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg (87) er død». VG. Arkivert fra originalen 19. september 2020. 
  18. ^ Greenhouse, Linda (18. september 2020). «Ruth Bader Ginsburg, Supreme Court’s Feminist Icon, Is Dead at 87». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 19. september 2020. «Ruth Bader Ginsburg, the second woman to serve on the Supreme Court and a pioneering advocate for women’s rights, who in her ninth decade became a much younger generation’s unlikely cultural icon, died at her home in Washington on Friday. She was 87. (---) Justice Ginsburg’s pointed and powerful dissenting opinions (---) attracted growing attention as the court turned further to the right. A law student, Shana Knizhnik, anointed her the Notorious R.B.G., a play on the name of the Notorious B.I.G., a famous rapper who was Brooklyn-born, like the justice. Soon the name, and Justice Ginsburg’s image — her expression serene yet severe, a frilly lace collar adorning her black judicial robe, her eyes framed by oversize glasses and a gold crown perched at a rakish angle on her head — became an internet sensation. | Young women had the image tattooed on their arms; daughters were dressed in R.B.G. costumes for Halloween. “You Can’t Spell Truth Without Ruth” appeared on bumper stickers and T-shirts. A biography, “Notorious RBG: The Life and Times of Ruth Bader Ginsburg,” by Irin Carmon and Ms. Knizhnik, reached the best-seller list the day after its publication in 2015, and the next year Simon & Schuster brought out a Ginsburg biography for children with the title “I Dissent.” A documentary film of her life was a surprise box office hit in the summer of 2018, and a Hollywood biopic centered on her first sex discrimination court case opened on Christmas Day that year.» 
  19. ^ a b Lussenhop, Jessica (21. desember 2018). «Ruth Bader Ginsburg: Liberal America panics when she falls ill» (engelsk). Besøkt 23. august 2019. «Over the decades, as the court has become more conservative, Justice Ginsburg has increasingly moved to the left, and is now famous for her fiery dissents.» 
  20. ^ «Ginsburg, Ruth Bader». National Women’s Hall of Fame (engelsk). Besøkt 19. september 2020. 
  21. ^ Greenhouse, Linda (18. september 2020). «Ruth Bader Ginsburg, Supreme Court’s Feminist Icon, Is Dead at 87». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 19. september 2020. «Ruth Bader Ginsburg, the second woman to serve on the Supreme Court and a pioneering advocate for women’s rights, who in her ninth decade became a much younger generation’s unlikely cultural icon, died at her home in Washington on Friday. She was 87. (---) Justice Ginsburg’s pointed and powerful dissenting opinions (---) attracted growing attention as the court turned further to the right. A law student, Shana Knizhnik, anointed her the Notorious R.B.G., a play on the name of the Notorious B.I.G., a famous rapper who was Brooklyn-born, like the justice. Soon the name, and Justice Ginsburg’s image — her expression serene yet severe, a frilly lace collar adorning her black judicial robe, her eyes framed by oversize glasses and a gold crown perched at a rakish angle on her head — became an internet sensation. | Young women had the image tattooed on their arms; daughters were dressed in R.B.G. costumes for Halloween. “You Can’t Spell Truth Without Ruth” appeared on bumper stickers and T-shirts. A biography, “Notorious RBG: The Life and Times of Ruth Bader Ginsburg,” by Irin Carmon and Ms. Knizhnik, reached the best-seller list the day after its publication in 2015, and the next year Simon & Schuster brought out a Ginsburg biography for children with the title “I Dissent.” A documentary film of her life was a surprise box office hit in the summer of 2018, and a Hollywood biopic centered on her first sex discrimination court case opened on Christmas Day that year.» 
  22. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (19. september 2020). «Amerikanere strømmer til Høyesterett for å hedre «The notorious RBG»». NRK. Besøkt 19. september 2020. 
  23. ^ Carmon, Irin; Knizhnik, Shana (23. oktober 2015). «Justice Ruth Bader Ginsburg Chooses Working Out Over Dinner with the President». Besøkt 10. september 2016. 
  24. ^ Sherman, Mark (6. februar 2009). «Ginsburg could lead to Obama appointment». NBC News. 
  25. ^ Supreme Court Press Release (5. februar 2009). «Ruth Bader Ginsburg Undergoes Surgery for Pancreatic Cancer». The Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. 
  26. ^ Romano, Aja (9. november 2018). «"Protect RBG" memes capture cultural anxiety over the Supreme Court». Vox. 
  27. ^ Graff, Amy (9. november 2018). «Hips, ribs and bubble wrap: Fans are offering everything to help injured Ruth Bader Ginsburg». SFGate. 
  28. ^ Totenberg, Nina (21. desember 2018). «Justice Ruth Bader Ginsburg Undergoes Surgery For Lung Cancer». Besøkt 21. desember 2018. 
  29. ^ Liptak, Adam (18. september 2020). «Justice Ruth Bader Ginsburg Dies at 87». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  30. ^ Sherman, Mark (18. september 2020). «Supreme Court Justice Ruth Bader Ginsburg dies of metastatic pancreatic cancer - The Boston Globe» (engelsk). Besøkt 19. september 2020. 
  31. ^ Totenberg, Nina (18. september 2020). «Justice Ruth Bader Ginsburg, Champion Of Gender Equality, Dies At 87». 
  32. ^ CNN, Sandra Gonzalez (19. september 2020). «Felicity Jones honors late Ruth Bader Ginsburg». CNN. Besøkt 26. september 2020. «Felicity Jones, who played late Supreme Court Justice Ruth Bader Ginsburg in the film "On the Basis of Sex," is honoring the woman whose story she brought to the big screen. (---) The film "On the Basis of Sex," released in 2018, primarily covers the early part of Ginsburg's law career, focusing largely on a case relating to gender discrimination that challenged gender roles at the time.» 

Eksterne lenkerRediger