Wikipedia

Presidentvalget i USA 2024

Fremtidig hendelse: Denne artikkelen omhandler et fremtidig valg. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet i artikkelen kan endres vesentlig når hendelsen nærmer seg og mer informasjon blir kjent.

Presidentvalget i USA i 2024 er et kommende valg på president og visepresident i USA. Det blir det 60. i rekken og vil bli avholdt tirsdag, den 5. november 2024. Kandidaten som blir valgt skal innsettes den 20. januar 2025.

‹ 2020 USAs flagg 2028 ›
Presidentvalget i USA 2020
5. november 2020

Sittende president
Joe Biden
Demokratene

Valgt president

Nomineringen av presidentkandidat fra de to største partiene, Det demokratiske partiet og Det republikanske parti, startet med republikanernes caucus i Iowa 15. januar 2024.[1]

Kandidater rediger

Per juni 2023 hadde tretten prominente politiske skikkelser kunngjort sitt kandidatur, deriblant Joe Biden, den sittende, og Donald Trump, den forhenværende, presidenten, samt hans visepresident Mike Pence.[2][3][4][5] Også endel andre republikanske kandidater, som generelt blir oppfattet som perifere, har meldt seg på valgkampen, slik som Nord-Dakotas republikanske guvernør Doug Burgum (trakk seg 4. desember 2023),[6][7] tidligere medlem av Representantenes hus Will Hurd, Arkansas' guvernør Asa Hutchinson, forretningsmannen Perry Johnson og Miamis borgermester Francis Suarez.

Både Joe Biden og Donald Trump hadde vunnet sine respektive partiers nominasjoner med overveldende flertall efter primærvalgene 12. mars. Da hadde begge allerede fått betydelige forsprang mot mindre kandidater ved den såkalte «supertirsdagen» 5. mars.[8]

Republikanerne og demokratene vil velge sine kandidater på partienes landsmøter i henholdsvis juli og august 2024.[9][10][11]

Følgende politikere fra de større partiene hadde per mars 2024 kunngjort sitt kandidatur:

  Kandidat Parti Logo Kunngjort Trakk seg Anmerkninger/politiske verv
  Biden, JoeJoe Biden  Dem.    2023-04-2525. apr. 2023[12][13]  Offisiell
 kandidat[8] 		Senator for Delaware fra 1973 til 2009. Visepresident fra 2009 til 2017, president fra 2021.
  DeSantis, RonRon DeSantis  Rep.    2023-05-2525. mai 2023[14] 2024-01-2121. jan. 2024[15] Tidligere medlem av Representantenes hus og Floridas guvernør siden 2019. DeSantis har nedfelt en rekke høyreorienterte prinsipper i delstatens politikk, deriblant begrensninger på seksualundervisning, svært restriktive immigrasjonsregler, støtte til lovgivning som utvider retten til å bære skytevåpen og innskrenkninger i LHBT-personers rettigheter. Det siste resulterte i en meget omtalt offentlig konflikt med The Walt Disney Company, som er blant delstatens største arbeidsgivere.[16] Han ble regnet som Donald Trumps hovedmotstander i primærvalgene til tross for at han tidligere var en støttespiller,[17] men ga ham sin støtte efter å ha trukket seg fra primærvalget.[15]
  Christie, ChrisChris Christie  Rep.    2023-06-066. jun. 2023[18] 2024-01-1010. jan. 2024[19] Guvernør i New Jersey fra 2010 til 2018. Christie stilte som kandidat til primærvalgene i 2015, men trakk seg i februar 2016, hvorefter han støttet Trump som presidentkandidat og arbeidet for hans valgkampanje. Han har imidlertid utviklet seg til en av Trumps skarpeste kritikere innen Det republikanske parti.[20]
  Elder, LarryLarry Elder  Rep.    2023-04-2020. apr. 2023[21] 2023-10-2626. okt. 2023[22] Radiovert som stilte som kandidat i det mislykkede tilbakekallingsvalget mot Californias guvernør Gavin Newsom.
  Haley, NikkiNikki Haley  Rep.    2023-02-1414. feb. 2023[23] 2024-03-066. mar. 2024[24][25] Tidligere guvernør i Syd-Carolina og USAs FN-ambassadør under Donald Trump.
  Hutchinson, AsaAsa Hutchinson  Rep.    2023-04-022. apr. 2023[26] 2024-01-1616. jan. 2024[27] Tidligere guvernør i Arkansas og blant Trumps skarpeste kritikere blant republikanerne.[28]
  Kennedy, Robert F.Robert F. Kennedy  Uavh.    2023-04-1919. apr. 2023[29]
9. oktober 2023[a] 		Sønn av USAs justisminister Robert Kennedy og nevø av president John F. Kennedy. En tidligere mijøvernaktivist som senere først og fremst er blitt kjent som radikal vaksinemotstander og spreder av konspirasjonsteorier.[31][32] I en meningsmåling fra mai 2023 oppnådde han å bli støttet av opptil 20 % av demokratisk orienterte velgere, sammenlignet med Bidens seksti prosent.[33] Han kunngjorde i oktober 2023 at han kom til å stille som uavhengig kandidat i konkurranse med de etablerte partiene.[30]
  Pence, MikeMike Pence  Rep.    2023-06-055. jun. 2023[34] 2023-10-2828. okt. 2023[35][36] Visepresident under Donald Trump, guvernør i Indiana fra 2013 til 2017 og medlem av Representantenes hus fra 2001 til 2013.[37] Pence har uttalt at han ikke støtter Trumps kandidatur.[38]
  Phillips, DeanDean Phillips  Dem.    2023-10-2727. okt. 2023[39][40] 2024-03-066. mar. 2024[41] Medlem av Representantenes hus for Minnesotas 3. kongressdistrikt siden 2019. Phillips var den første demokratiske representanten for denne valgkretsen siden 1958, og er siden blitt gjenvalgt to ganger. Han er i tillegg en forretningsmann med en anslått formue på 77 millioner dollar (2018), og derved blant de mest velstående medlemmene av Kongressen.[42] Han regnes blant partiets mer liberale representanter og har gjennomgående støttet president Bidens politikk i sin stemmegivning.[43] Phillips har også vist evne ti å samarbeide med representantene fra Det republikanske parti.[44]
  Ramaswamy, VivekVivek Ramaswamy  Rep.    2023-02-1414. feb. 2023[45] 2024-01-1515. jan. 2024[46] Forretningsmann, mangemillionær og forfatter av boken Woke, Inc. uten tidligere politiske verv. Han støttes av blant andre Peter Thiel og Bill Ackman og motsetter seg at selskaper fremmer politiske, miljø- eller samfunnsmessige mål, slik han mener Apple og The Walt Disney Company gjør.[47] Han ønsker også å redusere statsmakten mest mulig, blant annet ved å nedlegge undervisningsdepartementet, FBI og Nuclear Regulatory Commission, som er pålagt å ivareta sikkerheten ved kjernefysiske anlegg.[48]
  Scott, TimTim Scott  Rep.    2023-05-2222. mai 2023[49] 2023-11-1212. nov. 2023[50] Senator fra Syd-Carolina siden 2013, og den første afroamerikaner som har innehatt vervet på over et århundre. Han henvender seg blant annet til amerikanske konservative vekkelseskristne med et anti-abortbudskap og tradisjonelle verdier.[51]
  Suarez, FrancisFrancis Suarez  Rep.    2023-05-2222. mai 2023[52] 2023-08-2323. aug. 2023[53] Borgermester i Miami siden 2017. Han innehadde vervet som Commissioner for District 4 i byen siden han ble valgt i 2009 og ble bjenvalgt uten motkandiater i 2011 og 2015. Som borgermester ledet Suarez arbeidet med å begrense skadevirkningene av det stigende havnivået på grunn av klimaskiftet, samt å skape rimelige husværer i byen. Han ledet an i arbeidet med utvidelse av infrastrukturen, og da Corona-epidemien nådde Flordia i februar/mars 2020[54] innførte han strenge tiltak for å begrense den.[55][56]
  Trump, DonaldDonald Trump  Rep.    2022-09-1515. sep. 2022[57][58]  Offisiell
 kandidat[8] 		USAs president fra 2017 til 2021. Forretningsmann, eiendomsmogul og tv-personlighet. Trump er under efterforskning og tiltale for en rekke uregelmessigheter knyttet til forretningsdrift og presidentvalgkampen i 2020, deriblant forsøk på å omstøte valgresultatet på ulovlig vis.[59][60] Han er også satt under føderal tiltale for lovstridig å ha oppbevart graderte dokumenter i sin privatbolig.[61][62]
  Williamson, MarianneMarianne Williamson  Dem.    2023-03-044. mar. 2023[63] 2024-02-077. feb. 2024[64] Forfatter av en rekke selvhjelpsbøker og kandidat under de demokratiske primærvalgene i 2020. Hun regnes generelt for å tilhøre den progressive fløyen blant Demokratene og går inn for økt minstelønn, gratis helsetilbud, sykelønn, tilbakebetaling for historisk rasediskriminering, en mer effektiv miljøvernpolitikk, omfattende utdannelsesreformer og opprettelsen av et «Fredsdepartement». Hun er blitt kritisert for å fremme psevdovitenskapelige synspunkter.[65]

     United States Libertarian Party      Det demokratiske parti      Det republikanske parti      Green Party

Noter rediger

Type nummerering
  1. ^ Kennedy begynte valgkampen som presidentkandidat for Demokratene, men kunngjorde 9. oktober 2023 at han kom til å stille som uavhengig kandidat isteden.[30]

Referanser rediger

  1. ^ Cohen, Ethan (8. juli 2023). «Iowa Republicans will hold 2024 caucuses on January 15 | CNN Politics». CNN (engelsk). Besøkt 15. januar 2024. 
  2. ^ Martín González Gómez og Maggie Astor (22. mai 2023). «Who’s Running for President in 2024?». The New York Times (engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  3. ^ Jonathan Swan, Maggie Haberman og Shane Goldmacher (15. mai 2023). «Pence Looks Toward 2024 Run, Using Reagan’s Playbook, Not Trump’s». The New York Times (engelsk). Besøkt 23. mai 2023. 
  4. ^ Hannah Knowles og Josh Dawsey (18. mai 2023). «Ron DeSantis to enter 2024 presidential race next week». The Washington Post (engelsk). Besøkt 23. mai 2023. 
  5. ^ James Oliphant (24. mai 2023). «Ron DeSantis to make 2024 US presidential bid official with Musk on Twitter» (engelsk). Reuters. Besøkt 24. mai 2023. 
  6. ^ Jonathan Weisman (8. juni 2023). «The Presidential Candidate Who Has His Own Supporters Scratching Their Heads». The New York Times. Arkivert fra originalen 8. juni 2023. 
  7. ^ Jonathan Weisman (4. desember 2023). «Doug Burgum, Wealthy North Dakota Governor, Ends White House Run». The New York Times. Arkivert fra originalen 4. desember 2023. 
  8. ^ a b c Ingrid Hovda Storaas (13. mars 2024). «Biden og Trump har sikret seg presidentkandidaturene». VG. Besøkt 13. mars 2024. 
  9. ^ Hooper, Hooper (5. august 2022). «RNC approves Milwaukee as 2024 convention host». Politico (engelsk). Besøkt 18. september 2022. 
  10. ^ Korecki, Natasha (11. april 2023). «Democrats choose Chicago as the site of the 2024 convention» (engelsk). NBC News. 
  11. ^ «DNC Announces Chicago to Host 2024 Democratic National Convention». Democratic National Committee (engelsk). 11. april 2023. 
  12. ^ «Biden stiller til attval som president» (norsk nynorsk). NRK. 25. april 2023. Besøkt 23. mai 2023. 
  13. ^ Katherine Doyle og Monica Alba (25. april 2023). «Biden announces he is running for re-election, framing 2024 as a choice between 'more rights or fewer'» (engelsk). NBC. Besøkt 22. mai 2023. 
  14. ^ Heidi Taksdal Skjeseth (25. mai 2023). «Tar opp kampen mot Trump». NRK. Besøkt 22. mai 2023. 
  15. ^ a b Hernández, Alec; Dixon, Matt; Burns, Dasha; Allen, Jonathan (21. januar 2024). «Ron DeSantis suspends his presidential bid and endorses Trump» (engelsk). NBC News. Arkivert fra originalen 21. januar 2024. Besøkt 21. januar 2024. 
  16. ^ Ted Johnson og Tom Tapp (29. mars 2022). «Ron DeSantis Says Disney “Crossed A Line” In Opposing Florida’s ‘Don’t Say Gay’ Bill; Claims Company Never Called Legislative Leader About Bill.». Deadline. Besøkt 3. april 2022. 
  17. ^ «In Florida, Not All Politics Are Local, as Trump Shapes Governor's Race». The New York Times. Arkivert fra originalen 30. juli 2018. 
  18. ^ Maggie Haberman (6. juni 2023). «Chris Christie Formally Enters ’24 Race, as He Takes Square Aim at Trump». The New York Times (engelsk). Besøkt 6. juni 2023. 
  19. ^ Azi Paybarah, Dylan Wells og Maeve Reston (10. januar 2024). «Former N.J. governor Chris Christie ends long-shot 2024 bid». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 10. januar 2024. Besøkt 11. januar 2024. 
  20. ^ Silje Kathrine Sviggum (6. juni 2023). «Chris Christie tar opp presidentkampen: − Han er en pitbull». VG. Besøkt 6. juni 2023. 
  21. ^ E. Justin Swanson (20. april 2023). «Larry Elder, Republican Who Lost in California’s Recall Election, Runs for President». The New York Times (engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  22. ^ Shania Shelton (26. oktober 2023). «Larry Elder ends his campaign for the 2024 Republican presidential nomination». CNN. Besøkt 12. februar 2024. 
  23. ^ Trip Gabriel (14. februar 2023). «Nikki Haley Is Running for President, the First G.O.P. Rival to Take On Trump». The New York Times (engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  24. ^ Kjetil Hanssen (6. mars 2024). «Nikki Haley trekker seg. Hva gjør velgerne hennes?». Aftenposten. Arkivert fra originalen 6. mars 2024. Besøkt 6. mars 2024. 
  25. ^ Jazmine Ulloa, Jonathan Weisman og Shane Goldmacher (6. mars 2024). «Haley Cedes Republican Race to Trump, but Does Not Endorse Him». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2024. Besøkt 6. mars 2024. 
  26. ^ Jonathan Weisman (2. april 2023). «Asa Hutchinson Announces Presidential Bid». The New York Times (engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  27. ^ John Bowden (16. januar 2024). «Asa Hutchinson suspends 2024 campaign after unnoticeable Iowa caucus showing». The Independent (engelsk). Besøkt 12. februar 2024. 
  28. ^ Doina Chiacu (2. april 2023). «Asa Hutchinson to run for president, urges Trump to drop out» (engelsk). Reuters. Besøkt 22. mai 2023. 
  29. ^ Trip Gabriel (19. april 2023). «Robert F. Kennedy Jr. Makes His White House Run Official». The New York Times (engelsk). Besøkt 23. mai 2023. 
  30. ^ a b Rebecca Davis O’Brien (9. oktober 2023). «Robert F. Kennedy Jr. to Run for President as Independent, Leaving Democratic Primary». The New York Times (engelsk). Besøkt 10. oktober 2023. 
  31. ^ Jeffrey Kluger (9. mai 2019). «A Smackdown in the Kennedy Clan Summons Up the History of Presidents and Vaccines». Time (engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  32. ^ Reid J. Epstein (19. juni 2023). «Why Robert Kennedy Jr.’s 2024 Bid Is a Headache for Biden». The New York Times (engelsk). Besøkt 19. juni 2023. 
  33. ^ CNN og SSRS Opinion Panel (25. mai 2023). «CNN Poll 2024 Democratic Primary» (PDF) (engelsk). CNN. Besøkt 19. juni 2023. 
  34. ^ Jill Colvin/AP (5. juni 2023). «Former Vice President Mike Pence launches 2024 presidential bid in challenge to Trump». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 5. juni 2023. 
  35. ^ «Mike Pence trekker seg fra presidentkampen». NRK. Arkivert fra originalen 28. oktober 2023. Besøkt 29. oktober 2023. 
  36. ^ «Mike Pence: Former US Vice President withdraws from 2024 presidential race» (engelsk). BBC. Arkivert fra originalen 29. oktober 2023. Besøkt 29. oktober 2023. 
  37. ^ Amy Tikkanen (5. juni 2023). «Mike Pence». Encyclopædia Britannica (engelsk). Besøkt 5. juni 2023. 
  38. ^ Marthe Stoksvik (15. mars 2024). «Mike Pence vil ikke støtte Donald Trump». VG. Besøkt 17. mars 2024. 
  39. ^ Holly Otterbein og Elena Schneider (26. oktober 2023). «Rep. Dean Phillips files paperwork for presidential bid against Biden». Politico (engelsk). Besøkt 31. oktober 2023. 
  40. ^ Jared Gans (26. oktober 2023). «Dean Phillips to file presidential bid in New Hampshire Friday». The Hill (engelsk). Besøkt 31. oktober 2023. 
  41. ^ Meryl Kornfield (6. mars 2024). «Dean Phillips ends long-shot primary bid, endorses President Biden». The Washington Post (engelsk). Besøkt 6. mars 2024. 
  42. ^ Natasha Bach (31. desember 2019). «The Wealthiest Members of Congress—And How They Made Their Millions». Fortune (engelsk). Besøkt 31. oktober 2023. 
  43. ^ «Does Your Member Of Congress Vote With Or Against Biden?». Fivethirtyeight (engelsk). 3. januar 2023. Besøkt 31. oktober 2023. 
  44. ^ «The Lugar Center - McCourt School Bipartisan Index» (PDF) (engelsk). Georgetown University. 2019. Besøkt 31. oktober 2023. 
  45. ^ Maggie Astor (21. februar 2023). «A Wealthy ‘Anti-Woke’ Activist Joins the 2024 Presidential Field». The New York Times (engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  46. ^ Mariana Alfaro (15. januar 2024). «Entrepreneur Vivek Ramaswamy ends bid for Republican presidential nomination». The Washington Post (engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  47. ^ Andrew Ross Sorkin, Bernhard Warner, Vivian Giang, Sarah Kessler, Stephen Gandel, Michael J. de la Merced, Lauren Hirsch og Ephrat Livni (20. september 2022). «An Anti-E.S.G. Activist Takes on Apple and Disney». The New York Times (engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  48. ^ Natalie Allison og Lisa Kashinsky (9. mai 2023). «No, you’re not going crazy. Vivek Ramaswamy is everywhere.». Politico (engelsk). Besøkt 26. mai 2023. 
  49. ^ Jonathan Weisman og Maya King (22. mai 2023). «Tim Scott Begins Presidential Campaign, Adding to List of Trump Challengers». The New York Times (engelsk). 
  50. ^ Maggie Haberman og Shane Goldmacher (12. november 2023). «Tim Scott Suspends ’24 Campaign, as His Sunny Message Failed to Resonate». The New York Times (engelsk). Besøkt 13. november 2023. 
  51. ^ Ed Kilgore (22. mai 2023). «Tim Scott Runs for President on His Autobiography». New York (engelsk). Besøkt 23. mai 2023. 
  52. ^ Kaanita Iyer og David Wright (14. juni 2023). «Miami Mayor Francis Suarez files to run for president in 2024» (engelsk). CNN. 
  53. ^ Kanishka Singh (29. august 2023). «Miami Mayor Francis Suarez suspends presidential campaign» (engelsk). Reuters. Besøkt 12. februar 2024. 
  54. ^ Steve Patrick (5. mars 2020). «CDC confirms 4th coronavirus case in Florida» (engelsk). WJXT. 
  55. ^ «City Mandates Facial Coverings in Public; Civil Penalties Approved». miamigov.com. 25. juni 2020. Arkivert fra originalen 3. juli 2022. Besøkt 8. juni 2021. 
  56. ^ Lisa Lerer (22. juli 2020). «Miami Mayor Wants Florida to Mask Up, Too». The New York Times. Besøkt 8. januar 2021. 
  57. ^ Erlend Ofte Arntsen og Øystein David Johansen (22. september 2022). «Trump stiller som presidentkandidat i 2024». VG. Besøkt 22. mai 2023. 
  58. ^ Michael C. Bender og Maggie Haberman (16. september 2022). «Trump Announces 2024 Run, Repeating Lies and Exaggerating Record». The New York Times (engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  59. ^ Kate Brumback (22. september 2022). «GA prosecutor suggests Trump election investigation indictments could come in August». The Telegraph (engelsk). Arkivert fra originalen 23. mai 2023. Besøkt 22. mai 2023. 
  60. ^ «The charges against Donald Trump – full text of indictment». The Guardian (engelsk). 5. april 2023. Besøkt 22. mai 2023. 
  61. ^ Alan Feuer, Maggie Haberman, William K. Rashbaum og Ben Protess (8. juni 2023). «Trump Is Charged in Classified Documents Inquiry». The New York Times (engelsk). Besøkt 8. juni 2023. 
  62. ^ Tove Bjørgaas, Hilde Nilsson Ridola og Laila Ø. Bakken (8. juni 2023). «Donald Trump blir tiltalt i dokumentsaken». NRK. Besøkt 8. juni 2023. 
  63. ^ Reid J. Epstein (4. mars 2023). «Marianne Williamson Wants a Debate». The New York Times (engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
  64. ^ Will Weissert (8. februar 2024). «Marianne Williamson suspends her presidential campaign, ending long-shot primary challenge to Biden» (engelsk). Associated Press. Besøkt 12. februar 2024. 
  65. ^ Edward Helmore (22. mai 2023). «Marianne Williamson: ‘You don’t even know what misogyny is until you’ve been a woman running for president’». The Guardian (engelsk). Besøkt 22. mai 2023. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Presidentvalget_i_USA_2024&oldid=24370956»