Tsai Ing-wen (kinesisk: 蔡英文, Wade-Giles: Ts'ai Ing-wen, pinyin: Cài Yīngwén, taiwansk: Chhoà Eng-bûn; populært kalt Siao Ing (小英), født 31. august 1956 i Fangshan i Pingtung fylkeTaiwan) er en taiwansk advokat og politiker. I 2008 ble hun valgt som leder i Demokratisk framskrittsparti, og etter et avbrudd gjenvalgt til samme verv i 2014. Hun var i 2012[9] og 2016 partiets presidentkandidat. Hun ble 16. januar 2016 valgt til president av Republikken Kina (Taiwan). Hun tiltrådte presidentskapet 20. mai 2016.[10][11]

Tsai Ing-wen
蔡英文
Født31. aug. 1956[1][2][3]Rediger på Wikidata (67 år)
Zhongshan
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, universitetslærer (1984–2000), jurist Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
Taipei Municipal Changan Elementary School (19621965)
Bei'an Junior High School (19681971)
Taipei Municipal Zhongshan Girls High School (19711974)
Taiwans nasjonale universitet (19741978) (akademisk grad: Bachelor of Laws)
Cornell Law School (19781980) (akademisk grad: LL.M.)
London School of Economics (19801984) (doktorgradsveileder: Michael J. Elliott, akademisk grad: dr.juris)[4]
Doktorgrads-
veileder
Michael J. Elliott[4]
FarTsai Chieh-sheng
SøskenTsai Ying-yang
PartiDemokratisk framskrittsparti (2004–)
NasjonalitetTaiwan
Utmerkelser
7 oppføringer
Quetzalordenen (2017)[5]
José Matías Delgado-ordenen (2017)[5]
Francisco Morazán-ordenen (2016)[5]
Storkors av Den nasjonale æres- og fortjenstorden (2018)[6][5]
Belize-ordenen (2018)[5]
Order of St Christopher and Nevis (2019)[5]
Order of the Five Volcanoes (2023)[7][8]
Nettstedenglish.president.gov.tw Rediger på Wikidata
President i Republikken Kina
20. mai 2016
VisepresidentChen Chien-jen
ForgjengerMa Ying-jeou
Leder i Det demokratiske framskrittsparti
28. mai 2014 –
ForgjengerSu Tseng-chang
20. mai 2008 – 14. januar 2012
ForgjengerFrank Hsieh (midlertidig)
EtterfølgerKiku Chen (midlertidig)
Visestatsminister i Republikken Kina
25. januar 2006 – 21. mai 2007
ForgjengerWu Rong-i
EtterfølgerChiou I-jen
Minister for samarbeid med Fastlands-Kina
20. mai 2000 – 20. mai 2004
ForgjengerSu Chi
EtterfølgerJoseph Wu
Signatur
Tsai Ing-wens signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Tsai Ing-wens far var hakka, moren var minnan og en bestemor kom fra det taiwanske urfolket paiwan.[12] Hun flyttet som 11-åring med familien fra fylket Pingtung til hovedstaden Taipei.

Etter studier ved det juridiske fakultet ved Taiwans nasjonale universitet (1978) tok hun mastergrad i USA ved Cornell University (1980) og avla doktorgrad ved London School of Economics and Political Science (1984).

Etter hjemkomsten til Taiwan underviste hun i rettsvitenskap ved Soochow-universitetet og Det nasjonale Chengchi-universitetet.

Politikk rediger

Fra 1993 var hun rådgiver for president Lee Teng-hui (Kuomintang) og var blant annet med på å utforme Lees «mellomstatlige forbindelser-doktrine».[12] Etter at partiet DPP fikk regjeringsmakten i 2000 ble Tsai utnevnt av president Chen Shui-bian til (partiløs) minister for fastlandskinesiske anliggender i regjeringen. I 2004 ble hun medlem av DPP og var i en kortere periode medlem av Det legislative Yuan. Deretter var hun vise statsminister under statsminister Su Tseng-chang, frem til regjeringen gikk av i 2007. Etter partiets nederlag ved presidentvalget i 2008 ble hun valgt til ny partileder for DPP.[trenger referanse]

I november 2010 var Tsai kandidat til vervet som borgermester i Ny-Taipei, men led nederlag for KMTs kandidat, Eric Chu.

Ved presidentvalget i 2012 tapte hun mot den sittende president, Ma Ying-jeou (KMT). Etter dette trakk hun seg fra vervet som DPP-leder.[trenger referanse]

Tsais etterfølger, partiveteranen Su Tseng-chang, ble imidlertid sterkt presset av kritikk fra partifeller som mente at han ikke gikk energisk nok inn for reformer av partiet.[trenger referanse] Etter solsikkebevegelsen tidlig i 2014 kunngjorde Tsai at hun på nytt stilte som kandidat som partileder. Su Tseng-chang og Hsieh Chang-ting omgjorde da sine planer om å stille til vervet.[trenger referanse] Den 25. mai 2014 vant Tsai valget, med 93 % av stemmene, mot sin eneste motkandidat Kuo Tai-lin. Dermed ble hun partiets leder for annen gang.

Den april 2015 ble hun nominert som DPPs kandidat til presidentvalget i 2016.[13][14] Hun ble valgt 16. januar 2016, for å tiltre presidentskapet 20. mai 2016.[15]

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Tsai Ing wen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tsai-Ing-wen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030619, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tsai-ing-wen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b ETtoday.net, «蔡英文博論指導老師超大咖 英國政府顧問!比爾蓋茲曾發文悼念», verkets språk tradisjonell kinesisk, utgitt 22. september 2019, besøkt 22. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f english.president.gov.tw[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ tweet-ID 1398395452597227520[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ taiwaninfo.nat.gov.tw, besøkt 11. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ agn.gt[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Taiwan til valg i skyggen av storebror Kina NRK 13. januar 2012
  10. ^ «Taiwan's Tsai Ing-wen sworn in as first female president - BBC News». BBC News (engelsk). 20. mai 2016. Besøkt 20. mai 2016. 
  11. ^ «Taiwan får Kina-kritisk president». VG. Besøkt 16. februar 2016. 
  12. ^ a b «Taiwan's first female leader, shy but steely Tsai Ing-wen - BBC News». BBC News (engelsk). 16. januar 2016. Besøkt 21. mai 2016. 
  13. ^ «Tsai Ing-wen elected as DPP chair - Taipei Times». www.taipeitimes.com. Besøkt 21. mai 2016. 
  14. ^ «DPP nominates Tsai as 2016 candidate - Taipei Times». www.taipeitimes.com. Besøkt 21. mai 2016. 
  15. ^ «Taiwan får Kina-kritisk president». VG. Besøkt 21. mai 2016. 

Litteratur rediger

  • Steven M. Goldstein, Chang Julian (red.): Presidential politics in Taiwan: the administration of Chen Shui-Bian. Signature books. Norwalk, Conn.: EastBridge, 2008. ISBN 978-1-59988-014-3