Kommunaldirektør, sjeldnere skrevet kommunedirektør, er en tittel som brukes om visse ledere i en kommunalforvaltning i flere land. Tittelen er delvis brukt om den øverste tjenestemannen i kommuneadministrasjonen og delvis om kommunale administrasjonssjefer som leder en del av den kommunale forvaltningen. I Danmark betegner kommunaldirektør den øverste lederen for den kommunale forvaltningen, underlagt den politiske ledelsen, tilsvarende bruken av tittelen rådmann i mange kommuner i Norge i moderne tid. I Norge betegner kommunaldirektør særlig i store kommuner den administrative lederen for en kommunal etat, som i f.eks. Oslo er underlagt en byråd som politisk leder for etaten og byrådslederen som politisk leder for hele kommuneadministrasjonen. Etter dansk forbilde bruker den norske kommuneloven av 2018 tittelen kommunedirektør om stillingen som ble betegnet administrasjonssjef i kommuneloven av 1992, og som i de fleste kommuner var betegnet som rådmann.

Kommunaldirektører i Danmark rediger

I Danmark er kommunaldirektøren øverste leder for kommunens administrasjon, og rapporterer til den politiske ledelsen og de folkevalgte organene i kommunen. Ifølge Loven om kommunernes styrelse er borgermesteren, den politisk valgte lederen for en kommune, den øverste daglige lederen for hele kommunens virksomhet, herunder kommunens administrasjon; i praksis er kommunaldirektøren som øverste kommunale tjenestemann den som leder den daglige administrative virksomheten på borgermesterens vegne. Kommunaldirektøren er også som regel sekretær for kommunalbestyrelsen (kommunestyret).[1]

Kommunaldirektører som kommunale etatsledere i Norge rediger

Tittelen kommunaldirektør ble innført i visse store kommuner i Norge i 1970-årene for administrative ledere for kommunale etater. Tittelen erstattet rådmanntittelen som i visse store kommuner, bl.a. Oslo, frem til da ble innehatt av flere personer som ledet kommunale etater (f.eks. var skolerådmannen leder for den kommunale skoleetaten). I Oslo var det frem til 1970-årene syv personer med tittelen rådmann som senere ble betegnet kommunaldirektører. I Oslo er kommunaldirektør tittelen for den øverste administrative tjenestemannen i en byrådsavdeling, som politisk ledes av en byråd; tittelen tilsvarer dermed en departementsråd i et departement på nasjonalt nivå. Kommunens øverste utøvende leder er byrådslederen.

Kommunedirektører som kommunale administrasjonssjefer i Norge rediger

Kommuneloven av 2018 bruker tittelen kommunedirektør om den kommunale tjenestemannen som er leder for den kommunale administrasjonen, en stilling som var betegnet som administrasjonssjef i kommuneloven av 1992 og som i de fleste kommuner var betegnet som rådmann, tidligere også som kontorsjef særlig i mindre kommuner. Tittelen kommunedirektør tilsvarer dermed bruken av tittelen kommunaldirektør i Danmark.

Kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak. Kommunedirektøren skal videre påse at vedtak som treffes av folkevalgte organer, blir iverksatt uten ugrunnet opphold. Hvis kommunedirektøren blir oppmerksom på faktiske eller rettslige forhold som har sentral betydning for iverksettingen av vedtaket, skal hen gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på dette på en egnet måte. Kommunedirektøren har møte- og talerett i alle kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer, med unntak av kontrollutvalget. Kommunedirektøren kan la en av sine underordnete utøve denne retten på sine vegne.

Kommunedirektøren vil ha det løpende personalansvaret for kommuneadministrasjonens ansatte. Kommunedirektøren gis også et lovfestet ansvar for ansettelser, oppsigelser, suspensjoner, avskjeder og andre tjenstlige reaksjoner, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.[2]

Referanser rediger