Åpne hovedmenyen

Et krisesenter er en institusjon som tar imot personer utsatt for vold i nære relasjoner. Klientene kan benytte senteret inntil de har skaffet seg bosted borte fra overgriperen. Fra 1. januar 2010 blir krisesentertilbudet en lovpålagt oppgave i Norge. Loven pålegger alle kommuner i landet ansvar for å tilby sine innbyggere ett eller flere krisetiltak tilsvarende et godt utbygd krisesenter. Med en overgangsperiode på ett år, legges det statlige tilskuddet til krisesentertiltakene inn i de kommunale rammene. Det betyr at fra 1. januar 2011 står kommunene for 100 % av driftsutgiftene ved landets krisetiltak.

I Norge er det nå lovbestemt at både kvinner og menn har rett på tilbud fra krisesentre. Det spesifiseres også at tilbudene skal være fysisk adskilt, men det mangler en bedre utdypning av dette. De fleste krisesentre i Norge er tilknyttet paraplyorganisasjonen Krisesentersekretariatet.

Krisesentre i NorgeRediger

Et krisesenter er en institusjon som tilbyr hjelp til mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep gjennom botilbud, praktisk hjelp og tilrettelegging, telefonkontakt, samtaler og utadrettet virksomhet. De fleste krisesenter vil også ta seg av barn som kommer sammen med menn eller kvinner og vil motta oppfølging av personal. Der det er nødvendig vil eksternt personell bli tilkalt for å gi nødvendig hjelp, det være seg barnevernet, psykolog og så videre.

Krisesentrene i Norge har ulikt perspektiv på volden. Mange ser volden i et kjønnsperspektiv og vil hevde at krisesentrene er åpne kun for kvinner og barn. Andre ser volden i et bredere perspektiv der utøvelse av vold sees som et komplekst problem som må løses på flere plan og på flere nivåer. Krisesentre som jobber ut ifra dette perspektivet har en mer kjønnsnøytral tilnærming til problemkomplekset vold i nære relasjoner. Som en konsekvens av dette tilbyr disse krisesentrene dagsamtaler til menn, og noen har menn ansatt.

Det finnes 50 krisesentre i Norge. De finansieres med 80 % fra staten og 20 % fra kommunene. Mange krisesentre har i dag fast ansatt personale, men noen har fremdeles hjelp av frivillige.

Krisesentre tilknyttet KrisesentersekretariatetRediger

  • Alta krisesenter
  • Krisesenteret for kvinner i Bergen
  • Bodø Krisesenter
  • Drammen interkomm. Krisesenter, Betzy Krisesenter
  • Gjøvik Krisesenter
  • Harstad Krisesenter
  • Indre-Østfold Krisesenter IKS
  • Lofoten Krisesenter
  • Midt-Troms Krisesenter
  • Mosjøen Krisesenter
  • Krisesenteret i Moss
  • Narvik og omegn Krisesenter
  • Nord-Trøndelag Krisesenter
  • Orkdal og omegn Krisesenter
  • Oslo Krisesenter
  • Romerike Krisesenter
  • Samisk krise-og incestsenter
  • Krisesenteret i Sogn og Fjordane
  • Krisesenteret i Stavanger
  • Sør-Helgeland Krisesenter
  • Krisesenteret for kvinner, Tromsø
  • Trondheim Krisesenter
  • Krisesenter Vest IKS, avd. Haugesund og avd. Stord
  • Avdeling Odda og omegn Krisesenter
  • Stiftelsen Vest Agder Krisesenter
  • Vesterålen Krisesenter
  • Vest-Finnmark Krisesenter
  • Vestfold Krisesenter
  • Voss Krisesenter
  • Østre-Agder Krisesenter

Krisesentre tilknyttet Norsk KrisesenterforbundRediger

  • Asker og Bærum krisesenter
  • Stiftelsen Hamar Krisesenter
  • Krisesenteret for Molde og Omegn IKS
  • Krise- og incestssenteret i Follo
  • Krise- og incestsenteret i Fredrikstad
  • Stiftelsen Hallingdal Krisesenter
  • Stiftelsen Eva Krisesenter
  • Krisesenteret i Hønefoss
  • Glåmdal Krisesenter IKS (Kongsvinger)
  • Kongsberg Krisesenter
  • Nordmøre Krisesenter – Kristiansund
  • Krisesenteret i Telemark

Uavhengige krisesentreRediger

  • Stiftelsen Krisesenteret Sarpsborg

Norske krisesenterorganisasjonerRediger

Eksterne lenkerRediger