Åpne hovedmenyen
Fredrik Kolstø
Født5. mars 1860[1][2][3][4]
Haugesund
Død2. april 1945[5][2][3][4] (85 år)
Trondheim
Utdannet ved Akademie der Bildenden Künste München
Beskjeftigelse Kunstmaler
Nasjonalitet Norge

Ole Fredrik Kolstø (født 5. mars 1860 i Haugesund, død 2. april 1945 i Trondheim) var en norsk kunstmaler.

Kolstø fikk sin utdannelse fra Christiania og München. Han malte bilder i realistisk og impresjonistisk stil, gjerne med motiv fra Vestlandet. Bildene framstiller ofte menneskets møte med naturen i dagligliv og arbeid, men han malte også portretter og interiørbilder. Både Nasjonalgalleriet og Haugesund Billedgalleri har maleri av Kolstø.

Barndom og utdanningRediger

Ole Fredik var sønn av Ingeborg Nilsdatter (f.1838) og kjøpmann Østen Kolstø (f.1830), som hadde forretning i Strandgaten i Haugesund. I 1867 hadde Østen vært ordfører i Haugesund[6], som fra 1866 hadde status som kjøpstad. Ole Fredrik vokste opp sammen men den yngre søsteren Anne Berthine (f.1863).[7]

Da Ole Fredrik var seksten år, i 1876, begynte han som elev ved Knud Bergsliens malerskole i Christiania. Her ble han værende i ett år.

I 1877 reiste Kolstø til München for å studere ved kunstakademiet der. Han reiste sammen med blant andre Erik Werenskiold.[8] I München fikk han som lærer først Otto Seitz, senere Wilhelm von Lindenschmit.

Etter en sommerferie i Haugesund i 1880 drar Kolstø tilbake til München. Med som reisefølge er haugesunderen Eivind Nielsen, som dette året skal starte sin kunstutdannelse i utlandet.[6] Eivind Nielsen ble senere en kjent maler og tegner.

Etter studier i München i tre år fikk Kolstø akademiet sølvmedalje, og ble «komponierschüler» under Lindenschmit. Dette innebar rett til atelier og betalt modell.

I München ble Kolstø værende fram til 1882. Han har etterlatt seg en ganske omfattende beskrivelse av studieårene i den tyske byen.[6].

Bildene til Kolstø er preget av München-realismen, slik som i bildet «Stril ved Bergens fisketorv» fra 1881.

ReisevirksomhetRediger

I 1882 reiste Kolstø videre til Paris. Både under dette besøket, og ved et senere besøk i 1885, fikk han sterke inntrykk fra impresjonismen. Påvirket av impresjonismen laget han hovedverket «Malerverksted» (også kalt «Ateliérinteriør») i 1885. Fra samme år er også det karakterfulle portrettet «Fru Constance Lothe».

I Grez-Sur-Loing i Frankrike oppholdt han seg sammen med Erik Werenskiold, Christian Krohg og Christian Skredsvig. Herfra stammer bildet «Husvegg i Grez» (1882), i dag i eie hos Nasjonalgalleriet.

Kolstø besøkte også Antwerpen. Et reisestipend gjorde det mulig for han å reise til Capri i 1886, hvor han malte lysfylte landskap. Etter besøket på Capri får bildene hans en lysere, lettere tone.

Malerskole i BergenRediger

I 1888 giftet Kolstø seg med Fredrikke Johanne Berg, til vanlig kalt Hanna. I årene 1888-92 bodde Kolstø i Bergen, hvor han var tegnelærer ved Den tekniske høkskolen. Han drev også en egen malerskole. I perioden 1889-92 var han styremedlem i Bergens kunstforening.

I 1889 fikk Kolstø bronsemedalje på Verdensutstillingen i Paris.[8]

BømloRediger

I 1892 flyttet Kolstø og familien til Bømlo, der de bosatte seg på Vornes.[9] Ved Geitung vest for Bømlo malte han i 1892 bildet «Ute ved laksenoten», som han solgte til Nasjonalgalleriet for 1500 kroner.

Det tredje barnet i familien, Eivind, ble født på Bømlo 21. desember 1893 og døpt i Bremnes kirke.

Vintermørket satte en begrensning for malervirksomheten, og ofte kunne Kolstø male bare to-tre timer hver dag. På Bømlo malte han om lag 80 bilder.

ChristianiaRediger

 
Amaldus Nielsen, 1902

I 1895 flyttet familien til Christiania. I 1899 hadde Kolstø sin første separatutstilling, på Blomqvist.

Kolstø malte i 1901 alterbildet i Vår Frelses kirke i Haugesund.[10]

Portretter «Amaldus Nielsen» er fra 1902.

Bildet «Landskap ved Haraldsstøtten» av Kolstø var en gave fra Haugesunds innbyggere til kong Haakon VII og dronning Maud ved kroningen i 1906.[11] Motivet med Haraldsstøtten midt i bildet hadde en sterk symbolverdi, ved å knytte forbindelse til Norges samling. Bildet er nå i eie ved det kongelige slott.

SonRediger

Til Son flyttet Kolstø i 1910.[8] Her fikk familien en leilighet i andre etasje i Fjellstadgården, nær Son sentrum. Her ble familien boende fram til 1924.

I Fjellstadgårdet har Kolstø malt en rekke interiørbilder, blant annet «Rødt interiør» og «Fra min stue». Han har også malt en rekke landskapsbilder fra Son, hvor han var spesielt begeistret for vinterlandskapet. I 1915 ble bildet «Vårløsning i Son» framvist på Verdensutstillingen i San Francisco.

TrondheimRediger

De siste tjue årene av livet bodde Kolstø i Trondheim.

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, 24. okt. 2017, https://nkl.snl.no/Fredrik_Kolst%C3%B8
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Ole Fredrik Kolstø, Fredrik_Kolst%C3%B8
  3. ^ a b KulturNav, 9. okt. 2017, Fredrik Kolstø, ed037925-ec82-45db-8cd7-3e0c47b870fe
  4. ^ a b RKDartists, 23. aug. 2017, https://rkd.nl/explore/artists/464088
  5. ^ Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Fredrik Kolstø, Fredrik_Kolstø
  6. ^ a b c Geirmund Ihle: Eivind Nielsen - Kunstner og pedagog. www.haugalandmuseene.no. Besøkt 16. mai 2012.
  7. ^ digitalarkivet.no[død lenke] Folketelling 1865 for Torvastad prestegjeld, Haugesund ladested. Besøkt 2. juni 2012.
  8. ^ a b c Akershus kulturnett om Kolstø[død lenke]. Besøkt 28. mai 2012.
  9. ^ bømlo.kommune.no Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. Om Fredrik Kolstø på Bømlo. Besøkt 2. juni 2012
  10. ^ kirkesok.no. Besøkt 2. juni 2012
  11. ^ pressenytt.no Kongelig gave fra Rogaland i unik utstilling. Besøkt 2. juni 2012

Eksterne lenkerRediger