Ole Frøvig
Ole Laurentius Frøvig (født 24. juli 1877 i Haugesund[4], død 10. august 1951 samme sted) er en norsk maler. Han malte bilder i naturalistisk stil, ofte med motiv fra hjembyen Haugesund. Haugesund Billedgalleri har en rekke bilder av Frøvig.
| Ole Frøvig | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juli 1877[1][2] Haugesund | ||
| Død | 10. aug. 1951[3] (74 år) Haugesund | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Frøvig kom fra enkle kår og vokste opp i Strandgaten i Haugesund.[5] Faren Jacob Danielsen Frøvig (1834-94) var gjørtler, en håndverker som laget prydgjenstander i bronse og messing. Moren het Berthe Malene Apeland.[4] Foreldrene var dypt religiøse, og dette skulle også gjenspeile seg hos maleren. Ole vokste opp sammen med en eldre bror og to eldre søstre. Broren Daniel Andreas ble senere professor i teologi ved universitetet i Oslo.
Alt som ung var Frøvig sterkt interessert i tegning og maling. Han fikk først kunstnerutdanning i Christiania, ved Staten kunst og håndverksskole under Oscar Arnold Wergeland i 1898. Deretter var han elev ved malerskolen til Peder Severin Krøyer i København. Han hadde også studieopphold i Paris. Etter utdanningen vendte han tilbake til fødebyen Haugesund. Her malte han motiv med landskap, interiører og hverdagsmiljøer i hjemdistriktet. Ofte er motivene preget av Frøvigs religiøse tro.
I 1904 debuterte Frøvig på Høstutstillingen med bildet «Bordbønn». Dette bildet er antagelig også hans mest kjente, i dag i eie hos Haugesund Billedgalleri.[6] Motivet er moren og to barn sittende ved bordet i bønn. Mor til Frøvig ble malt i mange situasjoner, men alltid sittende. «Bordbønn» ble solgt for kr.75, inkludert rammen. Frøvig har malt altertavlene i kirkene i Torvastad (1914), Bokn (1925) og i Tysvær (1938).[7]
Frøvig var en av stifterene av Haugesund Kunstforening i 1913. Han var formann i foreningen i 1927-38.[8][9]
Etter krigens slutt i 1945 bodde Frøvig hos søsteren Inga F. Salvesen i Øvregaten 199. I andre etasje hadde han atelier. Han var nær venn med naboen og forfatteren Sjur Lothe.[10]
Til 100-årsmarkeringen av Frøvigs fødsel i 1977 laget Svein Håvarstein en byste av kunstneren.
Referanser rediger
- ^ KulturNav, oppført som Ole Laurentius Frøvig, KulturNav-ID 68308e62-569c-45b4-a61d-095753fe5b27, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, oppført som Ole Laurentius Frøvig, Norsk kunstnerleksikon ID Ole_Laurentius_Frøvig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bergens Tidende, side(r) 4, utgitt 11. august 1951[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hvem er Hvem 1930. Om Ole Laurentius Frøvig. Besøkt 8. juni 2012
- ^ h-avis.no 28. september 2006, Byens store malere. Besøkt 7. juni 2012
- ^ Den kulturelle skolesekken i Rogaland Arkivert 12. april 2016 hos Wayback Machine.. Lærerveiledning. 2008. Besøkt 7. juni 2012
- ^ torvastadkirke.no Arkivert 20. juli 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 8. juni 2012.
- ^ Karmøyutstillingen 2009 Arkivert 24. februar 2015 hos Wayback Machine.. Besøkt 8. juni 2012
- ^ Hvem er Hvem 1948. Om Ole Laurentius Frøvig. Besøkt 10. juni 2012
- ^ Skårebuen 18. oktober 2001 Arkivert 30. oktober 2015 hos Wayback Machine.. Husker du... Om Ole Frøvig. Besøkt 7. juni 2012.
Litteratur rediger
- Peter Valvik: Ole Frøvig. Maleren, miljøet, liv og arbeid. Haugesund 1953.