Landeveissykling

sykkelsport

Landeveissykling er en populær sykkelsport som blir arrangert på eksisterende (lande)veier, og det brukes landeveissykler.

Jens Voigt leder an i Bayern-Rundfahrt 2007
Rund um den Henninger-Turm 2005
Feltet opp Mont Ventoux under Tour de France i 2002
Regjerende tempo-verdensmester Fabian Cancellara under Sveits rundt i 2007

Sporten er populær over store deler av verden, men spesielt i Europa. De mest dominerende og konkurrerende nasjonene er vanligvis Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Spania og Sveits, selv om Australia, Russland, Luxembourg, Colombia og USA også kan vise til store internasjonale resultater, og mange andre land har profilerte profesjonelle syklister.

Konkurranseform rediger

I landeveissykling konkurrere man i ulike typer ritt. De fleste ritt arrangeres som fellesstart, der førstemann i mål vinner. En del ritt arrangeres med individuell start (tempo) der man sykler mot klokka. Denne formen kan også brukes i lagkonkurranser (lagtempo) der laget sykler samlet.

Noen ritt er endagsritt, mens andre arrangeres med flere etapper, der man kårer vinnere både på de enkelte etappene og sammenlagt. Mange etapperitt har ytterligere konkurranser som poengkonkurranse, klatrekonkurranse og lagkonkurranse. De som leder konkurransene sykler med spesielle trøyer, som f.eks den gule trøya i Tour de France. Rittene kategoriseres av UCI etter betydning.

Klassikere rediger

De tolv mest prestisjefylte og historiske endagsrittene kalles klassikere. Det mest kjente, Paris–Roubaix, ble første gang arrangert i 1896. I tillegg til disse er det mange såkalte semi-klassikere, ofte ritt som arrangeres på vårparten i Belgia med mange brosteinspartier. De fem største klassikerne kalles for Monumentene. Det er Milano–Sanremo, Flandern rundt, Paris–Roubaix, Liège–Bastogne–Liège og Lombardia rundt.

Grand Tours rediger

Det mest kjente sykkelrittet er Tour de France, et tre-ukers etapperitt som går igjennom Frankrike og avsluttes i Paris. Lignende etapperitt holdes i Italia (Giro d’Italia) og Spania (Vuelta a España). Disse tre rittene gjør opp betegnelsen ”Grand Tours”.

UCI WorldTour rediger

Profesjonell syklings øverste organ er Union Cycliste Internationale. Fra 1989 til 2004 arrangerte de Verdenscupen. Verdenscupen inneholdt kun endagsritt, blant dem alle klassikerne. I 2005 ble den erstattet av UCI ProTour som også inkluderte Grand Tourene og mindre etapperitt som Sveits rundt, Paris-Nice og Dauphiné Libéré. Fra 2008 var ikke lenger Grand Tourene med i ProTour, og heller ikke noen av de andre rittene til Grand Tour-arrangørene. Før 2009-sesongen gikk de 14 gjenværende ProTour-rittene inn som en del av UCI Verdenskalender. I 2011 ble serien og rankingen omtalt som UCI World Tour. Lagene som er ProTeams er garantert og forpliktet å sykle alle WorldTour-rittene.

I tillegg arrangerer UCI kontinentale tourer som UCI Africa Tour, UCI Europe Tour, UCI America Tour og UCI Asia Tour.

Mesterskap rediger

Det arrangeres VM i landeveissykling hvert høst med et landeveisløp og et individuelt tempoløp. I Norge arrangeres vanligvis NM i landeveissykling i juni. Hvert fjerde år er landeveissykling også med på OL-programmet. Den regjerende mester fra disse mesterskapene får sykle i mestertrøya i alle ritt fram til neste mesterskap.

Taktikk rediger

Selv om målet er så trivielt som å krysse målstreken først, kan flere ulike taktikker benyttes. Vanligvis vil en rytter eller en gruppe ryttere prøve å gå i brudd fra hovedfeltet (peloton) ved å angripe og rykke fra for å redusere antall konkurrenter om seieren. Hvis bruddet ikke lykkes og flesteparten av rytterne samles i en gruppe igjen, er sjansen størst for at en rytter med eksplosiv spurting som styrke klarer å dra i fra på de siste meterne og vinne. Samarbeid mellom rytterne (både forhåndsbestemt og improvisert) er viktig i mange aspekter; som å hindre brudd fra å gå, hjelpe en rytter i brudd å skape et forsprang, kjøre inn brudd og trekke opp spurten hvis en gruppe kommer samlet til mål.

Rittene byr ofte på ulike vanskelige løypeprofiler som tøffe klatringer, raske nedstigninger og noen ganger tekniske underlag (som brosteinspavéene i Paris–Roubaix). Dette gjør løypene mer selekterende; sterke ryttere kan kvitte seg med svakere ryttere i slike seksjoner for å redusere antall konkurrenter om seieren. De mer organiserte rittene har biler som følger rytterne og plukker opp de som ikke klarer å komme innenfor tidsfristen, eller bestemmer seg for å bryte.

Som i alle typer løp er dragsug et veldig viktig moment der en rytter kan spare mye krefter på å ligge tett bak en annen rytter for å minske luftmotstanden. Det kan være så mye som 30 % lettere å sykle på bakhjulet til en annen rytter enn å ligge fremme og dra på flatere partier. Dette har fått sykkellag til å signere kjøresterke ryttere som har som oppgave å minske luftmotstanden for kapteinen fram mot mål. Dette kan være en fordel eller svakhet mellom konkurrenter. Ryttere kan samarbeide og skape dragsug for hverandre slik at en høy fart kan opperettholdes, men én rytter kan også bli tvunget til å ta mesteparten av føringene og dermed bli fortere sliten. Denne metoden er ikke tillat på tempoetapper, med mindre det er en lagtempo.

Landeveissykling i Norge rediger

Det er (per 2017) seks norske ritt med UCI-status: Ringerike Grand Prix, Sundvolden Grand Prix, Tour of Norway, Arctic Race of Norway, Tour des Fjords og Ladies Tour of Norway[1]. Det finnes flere andre landeveisritt som for eksempel Vestfold Rundt, og Festningsrittet.

I Norge finnes det i 2016 seks lag med UCI-status i landeveissykling. Team Hitec Products er Norges eneste profesjonelle sykkellag, og Nordens første profflag for kvinner. De konkurrerer på UCIs øverste nivå for kvinnelige sykkellag. De fem herrelagene Team Coop-Øster Hus Team Sparebanken Sør, Team Joker Byggtorget, Team FixIT.no og Team Ringeriks-Kraft er registrert som kontinentallag (nivå 3, etter WorldTeam og prokontinentallag), og kan delta i ritt på UCIs kontinentaltourer.

Det norske tur-rittet med flest deltakere er Styrkeprøven 540 km Trondheim-Oslo, som også er Norges lengste ritt.

Norske proffsyklister (menn) rediger

Norge har de siste årene fått frem flere gode landeveisryttere som hevder seg på internasjonalt nivå. I 2019 syklet fjorten norske ryttere for lag på de to øverste nivåene.[2] Til 2020-sesongen økte antallet kraftig, i og med at Uno-X Norwegian Development Team ble profesjonelt kontinentallag.

Rytter[3] Periode Lag
Knut Knudsen 1974–1981   Jollyceramica,   Bianchi-Piaggio
Geir Digerud 1980–1983   Magniflex,   Atala
Jostein Wilmann 1980–1983   Puch-Sem,   Capri Sonne,   Eorotex-Magniflex
Dag Erik Pedersen 1982–1991   Bianchi-Piaggio,   Murella-Rossin,   Ceramiche Ariostea,   PDM-Concorde,   TVM,   Del Tongo-MG Boys
Ole Kristian Silseth 1982–1984   Metauro Mobili-Pinarello,   Inoxpran,   Supermercati Brianzoli
Dag Otto Lauritzen 1984–1994   Peugeot,   7-Eleven/Motorola,   TVM-Bison Kit
Jaanus Kuum 1986–1994   La Vie Claire,   Toshiba-Look,   ADR-Mini-Flat-Enerday,   Teka,   TVM-Sanyo,
  Subaru-Montgomery,   Trident-Schick-Gilals-Wimi,   Carrera Jeans-Tassoni
Olaf Lurvik 1988–1991   Z-Peugeot,   Toshiba
Atle Pedersen 1988–1991   PDM-Concorde,   Tonton Tapis-GB
Atle Kvålsvoll 1988–1994   Z-Peugeot,   Subaru-Montgomery,   WordPerfect
Torjus Larsen[4] 1989–1990   ADR-W-Cup-Bottecchia-Coors Light,   I.O.C.-Tulip
Bo André Namtvedt 1989–1994   ADR-W-Cup-Bottecchia-Coors Light,   I.O.C.-Tulip,   Subaru-Montgomery,   WordPerfect
Bjørn Stenersen 1992–1995   Motorola
Lars Kristian Johnsen 1994–1995   TVM
Steffen Kjærgaard 1995–2003   TVM,   Team Chicky World,   US Postal
Stig Kristiansen 1999   Acceptcard Pro Cycling
Svein Gaute Hølestøl 1998–2000   Team Chicky World,   Team Gerolsteiner
Ole Sigurd Simensen 1998–2002   Agro Adler Brandenburg,   Saint-Quentin – Oktos,   Mälarenergi
Bjørnar Vestøl 1998–2003   Acceptcard Pro Cycling,   Linda McCartney Racing Team,   Team Fakta
Kurt Asle Arvesen 1998–2011   Asics,   Riso Scotti,   Amica Chips,   Team Fakta,   CSC/Saxo Bank,   Team Sky
Morten Hegreberg 2000–2004   Ville de Charleroi - New Systems,   Jartazi Granville Team
Øyvind Lillehagen ? Belgia, Spania og Frankrike.
Thor Hushovd 2000–2014   Crédit Agricole,   Cervélo TestTeam,   Garmin-Cervélo,   BMC Racing Team
Mads Kaggestad 2003–2007   Crédit Agricole
Edvald Boasson Hagen 2008–   Team Columbia,   Team Sky,   MTN-Qhubeka,   Team Total Direct Energie
Gabriel Rasch 2008–2014   Crédit Agricole,   Cervélo TestTeam,   Garmin-Cervélo,   FDJ BigMat,   Team Sky
Alexander Kristoff 2010–   BMC Racing Team,   Katjusja,   UAE Team Emirates,   Intermarché-Wanty-Gobert Matériaux,   Uno-X Pro Cycling Team
Lars Petter Nordhaug 2010–2017   Team Sky,   Blanco Pro Cycling,   Team Sky,   Aqua Blue Sport
Frederik Wilmann 2010   Skil-Shimano
Vegard Stake Laengen 2012–2014
2016–
  Team Type 1,   Bretagne-Séché Environnement
  IAM Cycling,   UAE Abu Dhabi
Vegard Breen 2014–2016   Lotto-Belisol,   Fortuneo-Vital Concept
Sondre Holst Enger 2014–2020   IAM Cycling,   AG2R La Mondiale,   Israel Cycling Academy,   Riwal Readynez Cycling Team
Sven Erik Bystrøm 2015–   Katjusja,   UAE Team Emirates,   Intermarché-Wanty-Gobert Matériaux
Kristoffer Skjerping 2015–2016   Garmin-Sharp
Odd Christian Eiking 2016–   FDJ,   Wanty-Groupe Gobert,   EF Education-Nippo
Daniel Hoelgaard 2016–2021   FDJ,   Uno-X Norwegian Development Team
Fredrik Strand Galta 2016   Delko Marseille Provence KTM
Sindre Lunke 2016–2020   Team Giant-Alpecin,   Fortuneo-Samsic,   Riwal Readynez Cycling Team
Amund Grøndahl Jansen 2017–   Team LottoNL-Jumbo,   Team BikeExchange
Truls Engen Korsæth 2017–2018   Astana Pro Team
Kristoffer Halvorsen 2018–   Team Sky,   EF Education First,   Uno-X Pro Cycling Team
August Jensen 2018–   Israel Cycling Academy,   Riwal Readynez Cycling Team,   Delko,   Human Powered Health
Carl Fredrik Hagen 2019–   Lotto Soudal,   Israel Start-Up Nation,   Q36.5 Pro Cycling Team
Krister Hagen 2019   Riwal Readynez Cycling Team
Rasmus Fossum Tiller 2019–   Team Dimension Data,   Uno-X Pro Cycling Team
Kristian Aasvold 2020
2022–
  Riwal Readynez Cycling Team
  Human Powered Health
Tobias Foss 2020–   Team Jumbo-Visma
2020–2022   Uno-X Norwegian Development Team
2020–   Uno-X Norwegian Development Team
Andreas Leknessund 2020–   Uno-X Norwegian Development Team,   Team DSM
Markus Hoelgaard 2020–   Uno-X Norwegian Development Team,   Trek-Segafredo
Jonas Iversby Hvideberg 2020–   Uno-X Norwegian Development Team,   Team DSM
Søren Wærenskjold 2021–   Uno-X Pro Cycling Team
Eirik Lunder 2022   Gazprom-RusVelo
Trym Westgaard Holther 2022–   Drone Hopper - Androni Giocattoli
2022–   Uno-X Pro Cycling Team
2023–   Uno-X Pro Cycling Team
Embret Svestad-Bårdseng 2023–   Human Powered Health
2024–   Team Jumbo-Visma
Jørgen Nordhagen 2025–   Team Jumbo-Visma

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger