Bergen og Omland havnevesen

Bergen Havn AS er et aksjeselskap eid av de syv kommunene Bergen, Askøy, Øygarden, Alver, Bjørnafjorden, Austrheim og Fedje. I 2020 ble selskapet et konsern som innbefatter morselskapet Bergen Havn AS og datterselskapene Bergen Havn Ågotnes og Bergen Havn Utvikling AS. De viktigste oppgavene til Bergen Havn er å bidra til økt sjøtransport og drift av havnen.

Bergen Havn AS
Org.form		Aksjeselskap
Org.nummer		970970347
Eier(e)		Kommunene Bergen, Øygarden, Alver, Askøy, Bjørnafjorden, Austrheim, Fedje
Hovedkontor		Bergen
Land		Norge
Styreleder		Roger Valhammer
Nettsted		bergenhavn.no

Bergen Nordnes IMG 3747. Foto: Bjoertvedt

Bergen havn

Bergen Havn er betegnelsen på havnedistriktet som BH til enhver tid forvalter. Forvaltningsområdet har til stadighet blitt utvidet. Per 2023 omfatter havnedistriktet sjøområdet til alle medlemskommunene.

Historie

Tidlige tider

Fra Bergen formelt ble dannet som by i 1070 har havnen vært et viktig knutepunkt. Det var der handelen mellom kjøpmenn og byens befolkning foregikk, samtidig var det den viktigste ferdselsåren og båten var det viktigste fremkomstmiddelet. Vågen bestod i utgangspunktet av to strandsider, med sandstrand hvor båtene ble trukket opp. Etter hvert ble det bygget sjøhus på påler med gangbroer mellom og utstikkerkaier i forkant. Dette var starten på det som vi i dag kjenner som Bryggen. Den andre siden av Vågen, Strandsiden med Nordneshalvøyen, ble utbygd noe senere, på 1300-tallet. Kaier og sjøboder var opprinnelig i kjøpmennenes eie, de hadde selv ansvar for vedlikehold og sikkerhet. Det meste av havnen var imidlertid felleseiendom og underordnet byens myndighet, og politimesteren hadde det øverste tilsynet med havneområdet.

Utover 1700-tallet var forholdene ved Bergen havn ille, og klagene var mange. Vågen var fylt opp med avfall, feieskarn, ballaststein og brannrester, og kloakken rant rett ut i sjøen. Skomakerne og garverne i Vågsbunnen etterlot bark og annet avfall i havnebassenget. Fortøyningsmulighetene var dårlige. Det var således behov for en havnekommisjon til å vedlikeholde kaiene og bøyene, og til å kontrollere og begrense dumping i sjøen.

Et havnevesen blir til

Etter kongelig forordning av 16. september 1735 ble det opprettet lokale havnekommisjoner til å føre kontroll med havnene i norske byer og ladesteder. 2. november samme år ble Bergen havnekommisjon etablert, og Bergen fikk sin første havnefogd, Claus Ocken (1685–1757). Kommisjonen bestod av et medlem av magistraten, en loskaptein, to skippere, politimesteren og havneinspektøren, en sammensetning som endret seg over tid. Havnefogden skulle fungere som oppsynsmann for havnen, mens kommisjonen ville føre tilsyn med at han skjøttet sine plikter. Etter hvert ble termene endret til havnestyre og havnekontor.

• 
  Bryggen in Bergen by Knud Knudsen abt 1866
• 
  Skoltegrunnskaien. Dykkere ved prammer. Ca. 1915, ukjent fotograf. Arkivet etter Havneingeniøren i Bergen, Bergen Byarkiv
• 
  Snittegning av Dokkeskjærskaien, datert 1916. Arkivet etter Havneingeniøren i Bergen, Bergen Byarkiv
• 
  Vågen, Hordaland - Riksantikvaren-T248 02 0308. Foto: Marcus Selmer

Havnevesenets oppgaver

Havnevesenets hovedoppgave var i starten å påse at havnen var forsvarlig vedlikeholdt. Havnefogden pliktet å inspisere og befare de ulike havneanleggene, og deretter gi havnekommisjonen en rapport for vurdering og planlegging av hvilke vedlikeholds- og byggearbeider som burde prioriteres. Dette gjaldt blant annet kaibygging og bygging av bolverk, pakkhus, sjøboder m.m. Havnefogden skulle så iverksette kommisjonens beslutninger.

Trafikken på havnen måtte foregå uhindret, broer måtte åpnes og båter anvises kaiplass eller fortøyningsbøye. Fartøy som trengte å tømme ballast måtte anvises til en godkjent og merket ballastplass. Videre måtte det ordnes med moringer, bøyer og ringer. Det skulle ellers foretas årlige opplodninger av havnen og oppmudring når det trengtes. Utdypningskommisjonen/muddervesenet av 1754 skulle sørge for oppmudring for å holde havnen farbar.

Havnevesenet sørget videre for at lossing og lasting skjedde i ordnede former, og utøvde tjenester som sleping, vannleveranse, og i nyere tid tjenester som strømleveranse og kranutleie m.m. Det ble holdt vakt og tilsyn med vann og vær, med fyr, med skip i karantene, med havnefjøset, og med fløttmennene og deres virksomhet. Og endelig skulle havnevesenet påse at gjeldende havnebestemmelser ble respektert. Fra 1890-årene fikk derfor havnebetjentene en viss politimyndighet.

Staben til havnevesenet økte stadig på grunn av større trafikk og nye arbeidsoppgaver. Det ble flere kaier å inspisere, vedlikeholde og bygge, flere avgifter å innkreve, og flere saker å vurdere. Dette medførte spesialisering og flere ansatte. I 1890 ble den første havneingeniøren ansatt. Han skulle utføre reparasjonsarbeide og nybygging. Det meste av de nye tilsynsoppgavene ble ivaretatt av havneassistenter fra 1857 og av havnebetjenter fra 1893.

Med tiden tillå det havnevesenet diverse planarbeid, og behandlinger av ulike byggesøknader o.a. Dette gjelder både egne og andres, det vil si både privatpersoners og offentlige etaters, anlegg. Etter hvert hørte også oljevern og ulike utredninger, analyser og rapporter med til virksomheten.

Utdypningskommisjonen

Magnus Lagabøtes bylov av 1276 og Erik Magnussens retterbot om handelen i Bergen av 16. september 1282 inneholdt forbud mot kasting av avfall og smuss utenfor bryggene. Dette tilsier at forurenset bunnmasse og dårlige dybdeforhold allerede den gang var et problem. Vågen var grunn, og den ble mer og mer fylt igjen av avfall, feieskarn, ballaststein og brannrester, og kloakken rant rett ut i havneområdet. Skomakerne og garverne i Vågsbunnen etterlot også bark i havnebassenget. Etter hvert ble det problematisk for større fartøyer å anløpe havnen.

Havnekommisjonen påpekte til stadighet at havneområdet i Bergen var så oppfylt at det innebar en fare for trafikken. Den 2. januar 1754 ble det derfor utstedt et kongebrev om opprettelse og finansiering av et nytt havneorgan, Uddybnings Commissionen. Organet skulle sørge for oppmudring av havnen. Samtidig skulle det opprettes tiltak for å begrense forurensningen og muddermassene.

I 1755 ble det ansatt en kvartermester, og i 1756 en prammester. Disse skulle lede oppmudringsarbeidet. Det ble kjøpt inn prammer og bygd muddermaskiner. Muddermaskinene ble kalt blant annet «Trædemøllen», «Rusken» og «Sjøblomsten». Oppmudringen begynte først i hopen mellom Tyskerbryggen og sjøgårdene.

Havnefjøset

Fra 1876 hadde havnevesenet ansvar for drift og utleie av havnefjøset på Bradbenken, senere flyttet til Koengen. Havnefjøset ble benyttet til nattely for husdyr som ankom med fjordabåtene for slakting i Skuteviken. Fjøset på Bradbenken hadde plass til 50 dyr, mens på Koengen var der plass til rundt 100. Rundt 1900 ble det årlig fraktet omtrent 10.000 dyr til byen. Havnebetjentene stod for administrasjon av havnefjøset. Virksomheten pågikk helt til 1. desember 1919. Da stengte havnefjøset og kveget ble flyttet til det kommunale Slaktehuset.

Havnefyret

Marinedepartementet ga etter forslag fra Havnekommisjonen samtykke til oppførelse av et lite fyr på Nordnes i 1839. Fyret skulle veilede de nord- eller sønnenfra kommende skip til Vågen og øvrige ankerplasser og bøyer. Det ble tilsatt en fyrvokter, og fyret tentes første gang 15. september 1839. Nordnes fyr var tent fra 15. september til 31. mars, og det lyste med et fast rødt lys i en halvsirkel på en mil.

På Skolten ble det i årene 1863–1868 bygd en 100 meter lang og 7 meter bred molo, Skoltegrunnsmoloen. På moloens østside ble det i 1867 oppført et ni meter høyt fyrtårn av støpejern. Fyret på Nordnes ble nedlagt, og et tidligere utlagt fyrskip ved moloen ble fjernet (Fyrskip er betegnelsen på en fyrlykt som er plassert på et permanent oppankret fartøy). Havnefyret ble tent for første gang i desember 1867. I 1899 ble det malt et hvitt belte på fyrbygningen for å gjøre den mer synlig. Havnefyret, som viste et rødt lys, brant fra 1. august til 15. mai.

I 1917 var utbyggingen av Skoltegrunnsutstikkeren mer eller mindre ferdig. Da ble Havnefyret nedlagt og erstattet på 1920-tallet av en fyrlykt plassert på varehustaket på Skolten.

Havneplan av 1903

Havneplan av 1903 er den første regulære havneplan for Bergen havneområde. I 1901 satte en havneplankomité i gang å utarbeide en fullstendig havneplan for Bergen, initiert av bystyret. Havneplanen ble presentert i 1903 i Bergens kommuneforhandlinger som et eget bind, bd. III.

Planleggerne ønsket å lage en fullstendig plan for effektiv utnyttelse av havnedistriktet, samt gi kommunen et verktøy for tilpasning mellom havneutbygging og andre private og offentlige byggeprosjekter. Planen gav retningslinjer for utbygging de neste 50-60 årene, men hovedtyngden av arbeidene var tenkt gjennomført etter 20 år. Dette gjaldt kaibygging, bygging av moloer og vareskur, diverse utdypningsarbeider o.a.

Ettertiden viser at Havneplanen ikke ble realisert fullt ut. Det ble for eksempel i enkelte havneområder bygd færre kaier enn forutsatt, som i Sandviken og i området mellom Sukkerhusbryggen og Møhlenpriskaien. På den annen side ble det bygd anlegg som ikke engang var med i planen, som Skoltegrunnsutstikkeren. Ellers ble utfyllingen av Store Lungegårdsvann gjennomført i større grad enn tenkt etter planen. Likevel var havneplanen nyttig som referanseramme og diskusjonsgrunnlag for havnearbeid fremover, fordi den tvang frem en helhetlig tenkning under arbeidene med de mange enkeltprosjektene.

Havnen under andre verdenskrig

Under okkupasjonen ble havneloven av 1933 erstattet av en midlertidig forordning av 2. oktober 1941. Den lokale havnemyndighet bestod nå av havneformannen, og havnenemnden skulle kun være et rådgivende organ. Formannen fattet selv vedtakene, han hadde således havnestyrets myndighet og plikter alene. Havnevesenet var dermed underordnet en tysk militær havneledelse.

20. april 1944 eksploderte den nederlandske tråleren «Voorbode» ved Festningskaien. Denne eksplosjonen på Vågen førte til store skader ved havnen, på kaien og i en stor radius rundt eksplosjonsstedet. Blant annet ble havnekontoret sterkt skadet og flere ansatte skadet. Det var også andre eksplosjoner og branner som førte til at Bergen havn var landets mest ødelagte havn etter krigen.

Moderne tid

Dokkeskjærskaien

Etterkrigstiden bar preg av store endringer av havnevesenets arbeidsoppgaver og struktur. Blant annet økte passasjertrafikken til sjøs i betydelig grad. En viktig oppgave var gjenreising etter alle krigsødeleggelsene. I 1973 ble havnefogden og havneingeniøren slått sammen til en administrasjon med en havnesjef som leder. Etter kommunesammenslåingen i 1972 fikk havnevesenet et større forvaltningsområde. Havnedistriktet ble ytterligere utvidet i 1990 da Bergen havnevesen inngikk et havnesamarbeid med 11 omkringliggende kommuner og skiftet som vi nevnt navn til Bergen og Omland Havnevesen, BOH, og videre er navnet endret til Bergen Havn AS etter at virksomheten ble omgjort til et kommunalt eid aksjeselskap.

Høsten 1952 ble det planlagt en havnebane fra Bergen stasjon til Dokkeskjærskaien. Denne havnebanen ble bygget av beredskapshensyn, og skulle ikke belastes havnekassen. Havnebanen gikk i tunnel under Nygårdshøyden til Lars Hilles gate og ble tatt i bruk i 1955.

Arkivet

Opplysninger om Bergen og Omland Havnevesen finnes først og fremst i arkivene etter de ulike avdelingene ved havnevesenet; Havnestyret, Havnekassen, Havnekontor/havnefogd og Havneingeniøren. Disse arkivene går fra 1735 og frem til utpå 1970-tallet. Arkiver etter 1972 og til 2005 finnes i materialet etter Bergen og Omland Havnevesen. Arkivene er avlevert Bergen byarkiv.

Også andre arkiver kan fortelle om havnevesenet, som Bergen havnebetjenters forening, samarbeidsutvalget ved Bergen havnevesen, Bergen kommunale frihavnkomité, komiteen for bearbeidelsen av Havnearrangementet, Havnevesenets understøttelseskasse og reservefond og Bergen Havnevesens Pensjonistforening.

Bergen Havns arkiver inneholder informasjon av ulik grad og på flere ulike medier. Arkiver som omhandler havnevesenets arbeidsoppgaver og tjenester, samt avgifts- og regnskapsprotokollene, utgjør de største arkivseriene.

Dette gjelder blant annet trafikkavvikling som det finnes dokumentasjon på i flere serier. Seriene inneholder fartøysrapporter, skipsanløpsprotokoller, posisjonslister, kranfordelingslister, havneprotokoller, meldeprotokoller, broåpningsprotokoller, skipslister, dagbøker for skip ankommet i konvoi under første verdenskrig, trafikkplaner, posisjonslister m.m. Protokollene er ført på forskjellige måter, men de fleste inneholder opplysninger om ankomst- eller avseilingstid, fartøyets navn, størrelse, hvilken last skipet hadde, navnet til skipsføreren, hvor skipet kom fra, hvor det skulle og plasseringen ved kaien, betalt avgift i kroner og ører m.m.

Ellers finnes opplysninger om de spesifikke arbeidsoppgavene i forbindelse med aktiviteten ved de ulike kaianleggene, og om tjenester levert av havnevesenet, og om de ulike vakt- og tilsynsoppgavene. En stor del av havnevesenets arkiver utgjør sakene vedrørende egne og andres byggeprosjekter o.a. Havnevesenet stod selv for egen kaibygging og for planarbeid i forkant. Havnekontorets og Havneingeniørens arkiver gir en del opplysninger om krigsødeleggelsene under andre verdenskrig.

I 2014 ble arkivene etter havnevesenet i Bergen innlemmet i Norges dokumentarvliste.

Opplysninger om havnevesenet kan også finnes i Riksarkivet, Statsarkivet i Bergen, Bergens Sjøfartsmuseum, Billedsamlingen ved universitetet i Bergen og Hordaland fylkesarkiv.

Se også

• Havnevesen
• Bryggebok
• Bøyebok
• De sjøfarendes fattighus
• Holbergskaien
• Skoltegrunnskaien
• Havneingeniøren i Bergen
• Sjøtønnen
• Isbjørn i Bergen
• Opplodning
• Havneavgift
• Mudring
• Bøye

Litteratur

• Berg, Adolph 1993: Bergens Havnebetjenters Forening 1908-26.april-1933, Bergen 1933
• Ertesvaag, Egil 1982: Bergen bys historie III, Bergen 1982
• Fossen, Anders Bjarne 1979: Bergen bys historie II, Bergen 1979
• Fossen, Anders Bjarne 1985: Bergen havn gjennom 900 år I, Bergen 1985
• Geelmuyden, Carl & Schetelig, Haakon (red.): Bergen 1814–1914, bd. I og II. Utgitt av Bergen kommune 1914 og 1915
• Hagelsteen, J. 1932: «Om Sjøtønden» i Bergens Historiske Forenings skrifter 38/1932
• Harris, Christopher John 1991: Bergen i kart fra 1646 til vårt århundre, Bergen 1991
• Hartvedt, Gunnar Hagen 1994: Bergen byleksikon, Bergen 1994
• Haaland, Anders 2005: Bergen havn gjennom 900 år II, Bergen 2005
• Korsvold, Jens 1958: Bergens Havnebetjenters Forening 1908–1958, Bergen 1958

Eksterne lenker

• Bergen havn
• Bergen havn og havnevesen - oppslagsverket oVe, artikkel av Ine Merete Baadsvik og Ragnhild Botheim, Bergen Byarkiv.
• Artikkel om havnevesenet i Bergen Arkivert 9. desember 2014 hos Wayback Machine. av Ine Merete Baadsvik, Bergen Byarkiv
• Havnevesenet i Bergen innlemmet i Norges dokumentarvliste, Kulturrådet Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.