Sjøtønnen er en fortøyningsbøye som ligger øst for Nordnes-pynten ved innseilingen til Vågen i Bergen havn. Fra 1875 har Bergen havnevesen hatt vedlikeholdsplikten av Sjøtønnen.

Historie rediger

Før dampskipenes tid kunne det være vanskelig å seile inn og ut av Vågen, både på grunn av harde værforhold og fordi havnen ofte var full av fartøyer. Det å manøvrere inn Vågen under seil var vanskelig selv med rolige værforhold. Det var slike problemer som førte til plasseringen av sjøtønnen øst for Nordnes-pynten, etter regulativ av 9. august 1602. I starten var det egentlig ikke snakk om en tønne, men en kraftig forankret trepram . Seilskip som hadde problemer med å komme seg inn i havnen på egen hånd ble fortøyd i sjøtønnen for så å bli buksert inn til fortøyning i havnen. Ved utreise ble skipene halt ut til tønnen igjen og seilene satt der.

De sjøfarendes fattighus, senere Sjøfarendes Aldershjem, sa seg villig til å legge ut tønnen, samt bekoste og vedlikeholde den. Til gjengjeld vedtok byens råd at fattighuset skulle motta de såkalte tønnepengene, som da ble pålagt alle fartøy som anløp Bergen havn. Denne avgiften, som altså alle skip måtte betale uansett om de gjorde bruk av tønnen, var et beløp som ble justert etter skipets størrelse; på den tid ble avgiften satt til 1/3 skilling pr. læst for hvert anløp. Hanseatene på Bryggen skulle imidlertid bare betale 16 skilling pr. reise uansett størrelsen på skipet. Avgiften ble betalt til Tollboden sammen med de øvrige havneavgiftene.

Selv om fattighuset pliktet å vedlikeholde Sjøtønnen sank den mot slutten av 1600-tallet. Da fattighuset noen år senere, i 1702, brant ned, hadde ikke institusjonen råd til å legge ut en ny tønne. Først i 1739 ble det lagt ut en ny tønne, en virkelig tønne denne gangen, bekostet av Kongen. Tønnepengene og vedlikeholdsplikten gikk etter kongelig befaling til skipper Anders Jansen Dischingthun, som kompensasjon for at han hadde vært i fangenskap i «Barbariet» i flere år. Dischingthun, som da var byens tollinspektør, døde i 1765, og fra 1767 tilfalt tønnepengene og vedlikeholdsplikten igjen fattighuset.

Under kanonbåtkrigen i 1807–1814 ble tønnen fjernet midlertidig av sikkerhetsmessige årsaker. Likevel ble avgift betalt som før. I 1875 ble vedlikeholdsarbeidet overført til havnevesenet. Tretønnen ble skiftet ut med en jernbøye i 1883. Den nåværende tønne, som er kjegleformet og av stål, ble lagt ut i 1880-årene.

Tønnepengene er som nevnt et privilegium utstedt av Kongen til Aldershjemmet. Privilegiet ble i 1925 prøvd i Høyesterett, som slo fast at det ikke finnes hjemmel i norsk lov til å oppheve tønnepengene uten en erstatning fra offentlige myndigheter.

Behovet for Sjøtønnen forsvant etter hvert, både på grunn av byggingen av Skoltegrunnsmoloen og på grunn av at damp overtok for seil. Likevel ligger den der fortsatt, og fortsatt blir det avkrevd tønnepenger av ankomne fartøy. I 2005 måtte skipene betale 1,5 øre per nettoregistertonn. Samme år kom det inn 156 825 kroner i tønnepenger, som fortsatt går til Sjøfarendes Aldershjem.

I 2006 sank Sjøtønnen, men med hjelp av Redningsselskapet fikk havnevesenet reddet den opp igjen. Tønnen ble reparert, pusset og malt, og fylt opp med små isoporkuler. Sommeren 2007 ble den på ny lagt ut igjen på sin 405 år gamle plass i Vågen.

Arkiv rediger

Opplysninger om Sjøtønnen finnes blant annet i arkivet etter Havnekontoret og De sjøfarendes fattighus, senere Sjøfarendes Aldershjem. Begge arkivene oppbevares ved Bergen Byarkiv. Arkivet etter Bergen havnekontor inneholder en del skriv og korrespondanse i forbindelse med Sjøtønnen. De sjøfarendes fattighus sitt arkiv inneholder bl.a. korrespondanse fra og en del regnskapsmateriale som gir informasjon om tønnepengene. I arkivet finnes også fattighusets egen historikk skrevet i 1750 som blant annet omhandler tønnen.

Opplysninger om Sjøtønnen kan også finnes ved Statsarkivet i Bergen og ved Bergens Sjøfartsmuseum.

Se også rediger

Litteratur rediger

  • Bakka, Dag jr. 2004: "Sjøfarendes og Sjøtønnen." Bergen
  • Berg, Adolph 1933: "Bergens Havnebetjenters Forening 1908-26.april-1933." Bergen
  • Fossen, Anders Bjarne 1979: "Bergen bys historie II." Bergen
  • Fossen, Anders Bjarne 1985: "Bergen havn gjennom 900 år I." Bergen
  • Hagelsteen, J. 1932: "Om Sjøtønden." i Bergens Historiske Forenings skrifter 38
  • Hartvedt, Gunnar Hagen 1994: "Bergen byleksikon." Bergen
  • Haaland, Anders 2005: "Bergen havn gjennom 900 år II." Bergen
  • Korsvold, Jens 1958: "Bergens Havnebetjenters Forening 1908–1958." Bergen

Eksterne lenker rediger