Wikipedia

Korskirken (Bergen)

kirke i Bergen

Korskirken er en korskirke i mur som ble oppført på 1100-tallet i Vågsbunnen i byen Bergen.Kirken kan være påbegynt rundt 1130 og var ferdig i 1150.[1] Gjentatte branner gjør det tvilsomt om dagens form og uttrykk er representativt for opprinnelig form.[2] Det var minimalt som ble bevart av kirken etter bybrannen i 1702.[3] Korskirken kan være Bergens eldste stående kirke. Mariakirken omtales som regel som den eldste.[1][2] Øystein Ekroll skriver at Mariakirken og Korskirken er jevngamle.[4] Kirken ligger nedenfor Kong Oscars gate og nord for Nedre Korskirkeallmenningen.

Korskirken (Bergen)
Foto: Thomasg74
OmrådeBergen kommune
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Byggeårca.1150
EndringerRestaurert 1615, 1632, 1702, 1857 og 1896
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken som ikke er i bruk
Arkitektur
Perioderomansk, senere endringer
ArkitektJohan Conrad Ernst (1702)
Christian Christie (1857)
Schak Bull (1896)
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Grunnformkorskirke
PortalNordportal, renessanse
Skipkorsform
Kirkerommet
PrekestolTre 1896 Sivert Halaas
DøpefontKleberstein 1896 Schak Bull
AlterGlassmaleri Jesus på korset Frøydis Haavardsholm 1928
Plasser600
DiverseAltertavle av Eilif Petersen 1894 Jesus i Getsemane flyttet ned i kirken da den fikk glassmalerier
Beliggenhet
Kart
Korskirken
60°23′42″N 5°19′40″Ø
Korskirken (Bergen) på Commons

Kirken har grunnplan som et uregelmessig tilnærmet likearmet kors med tårn for enden av vestre korsarm. Samlet lengde øst-vest er 46 meter, og lengde nord-sør er 37 meter. Hovedaksen er orientert nokså nøyaktig øst-vest.[5] Korsformen kom til etter reformasjonen og bygget var opprinnelig oppført som en langkirke i romansk stil som fremsto som lang og smal. Kirken ble reist på et nes i Vågen og etter utfylling og utbygging av Vågsbunnen er den omgitt av bebyggelse.[1] Tomten er opprinnelig en strandflate og tårnet står på fast fjell. Korskirken ble reist på et område der den relativt flate landstripen mellom sjøen og fjellet var på det bredeste. Ved Skostredet (sør for kirken) var det en liten vik av Vågsbunnen og ved Vetrlidsallmenningen/Bryggesporen var det en liten bukt av Vågen på stede kalt Eyrar. Bryggen gikk ifølge byloven av 1276 til Eyrar. Mariakirken og Korskirken hadde leieinntekter av gårdsgrunn i senmiddelalderen.[6]

Den tyske munken Antonius holdt den første lutherske preken i Korskirken på slutten av 1520-tallet, flere år før reformasjonen i Norge.[7]

Byggverket har 600 plasser. Kirken forvaltes av Kirkens bymisjon som «åpen kirke».[8]

Bakgrunn

rediger

Da kirken ble reist gikk Vågen lenger inn og strandlinjen ved Bryggen gikk 100-150 meter innenfor Bryggens moderne kaifront. Vågen gikk trolig helt til domkirken der innerste del var langgrunn og myraktig. Korskirken lå tidlig i middelalderen på et nes i Vågen og Vågsbunnen ble etterhvert fylt ut slik at strandlinjen ble skjøvet utover.[9][10] Bernt Lorentzen og Asbjørn Herteig så for seg et kongelig havneanlegg, før Olav Kyrres tid, omtrent der Korskirken ble reist. Området var skjermet og det var trolig lett å trekke opp båter og skip. Knut Helle konkluderte med at Bergens første tettbebyggelse kan ha vært i dette området og ikke nødvendigvis i nord ved Mariakirkens tomt.[6]

De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var Kristkirken på Holmen. I alt ble 18 steinkirker reist i Bergen i løpet av middelalderen; bare tre av disse står fortsatt (Mariakirken, Korskirken og Domkirken). Domkirken (tidligere kalt Olavskirken) er 150 meter fra Korskirken.[11] Mange av kirkene i Bergen ble trolig reist i årene 1120-1180.[12] Nikolaikirken kan ha blitt reist i tiden 1120-1130[13] og ble omtalt i forbindelse med hendelser i 1160.[14] Det er kjent 33 kirker fra middelalderen.[7] Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), Nikolaikirken og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med reformasjonen, ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. Nykirkens gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.[12]

Hans-Emil Lidén antar at Korskirken og Mariakirken var byens opprinnelige hovedkirker. Begge ble etter normen orientert øst-vest, de ble bygget på et frittliggende, fremskutt og flatt område ved Vågen. De hadde store kirkegårder og øvrig bebyggelse og ferdsel innrettet seg etter kirkebyggene. Til sammenligning var Peterskirken liten, med liten kirkegård, tilpasset bebyggelse, eiendomsgrenser og gaten, og ikke orientert øst-vest. Bernt Lorentzen antok at byens opprinnelige kjerneområde var ved Mariakirken og vokste langs Øvregaten og Bryggen mot Vågsbunnen med Korskirken, mens forskning av Narve Bjørgo og Knut Helle tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig. Olavskirkens rolle i denne sammenhengen er uklar og den ifølge Lidén kan opprinnelig ha vært reist som privatkirke; ved reformasjonen ble Olavskirken domkirke og sognekirke. Nikolaikirken kan også ha hatt rolle som hovedkirke og hadde en offisiell status sentralt i den daværende byen.[15]

rediger
 
«Scholeusstikket» fra 1581 har Korskirken plassert ved bokstaven I.

Navnet skyldes ikke kirkens arkitektur, men at den var viet til det hellige kors. Den ble regnet som en av de få kirker i Norge som var i besittelse av en relikvie av det sanne kors. Den omtales første gang i Sverres saga i forbindelse med begivenhetene i 1181,[6] da mange av birkebeinerne samlet seg i byens kirker, deriblant Korskirken; men kong Sverre blåste til kamp i Andvaka, slik at de sprang mot baglernes fylking ute på vollene og jagde dem i skipene og ut av Bergen. Etter denne seieren gikk kongen gjennom byen, benådet alle som overga seg, «og kysset alle hovedkirkene».[16] Av omtalen i Sverres saga fremgår at Korskirken i 1181 var ferdig og tatt i bruk.[5] Absalon Pederssøn Beyer hevder at Korskirken ble innviet i 1319 av biskop Audfinn, kanskje etter en større reparasjon.[3]

De middelalderske delene av Korskirken ble oppført i bruddstein med kledning av kvadre i kleberstein. Murene er nær 150 cm tykke. Klebersteinen ligner på den som er brukt i Mariakirken og Domkirken.[5]

Sognegrenser

rediger

Korskirken var trolig menighetskirke eller en av byens fire-seks hovedkirker fra 1100-tallet av.[6] Biskop Audfinn stadfestet i 1320 at alle som bodde på Stranden sognet til Korskirken, mens skomakerne ved Lille Øvregate og Vågsbunnen (det vil si bebyggelsen rundt Korskirken) sognet til Mikaelskirken og Hallvardskirken.[17] I Vågsbunnen bodde norske og tyske om hverandre gjennom middelalderen og Korskirken var i sognekirke for de norske mens de tyske håndverkerne særlig brukte Hallvardskirken inntil 1559 da håndverkslauget ble oppløst. Ved reformasjonen ble Olavskirken domkirke og fikk Strandsiden og området sør for Vågsbunnen som sogn; mens Korskirken fikk området sør for Bryggen samt garnisonen på Bergenhus som sogn. Fra 1750 fikk Korskirken såkalt landsogn i Sandviken (tidligere under Åsane anneks til Hamre prestegjeld). I 1874 mistet Korskirken sitt landsogn da Sandviken prestegjeld ble opprettet.[18] Korskirken menighet omfattet østsiden av Bergen, fra Domkirkegaten og Vågsallmenningen til og med Sandviken. Mens den tyske St. Maria menighet etter bybrannen i 1702 omfattet hele Bryggen, ble tyskere som hadde etablert seg som bergenske kjøpmenn, opptatt i Korskirken menighet. Dette skapte spenninger mellom Korskirken og Mariakirken.[19]

Arkitektur

rediger

Middelalder

rediger

Opprinnelig ble kirken bygd som en enkel, enskipet romansk bygning med kor og skip i samme bredde. Bortsett fra at Mariakirken i Bergen har basilikaform, er det mange likheter mellom de to kirkene i hver sin ende av det som trolig var byens utstrekning på 1100-tallet. Opprinnelig var tomten en frittliggende odde som gikk litt ut i Vågen, egentlig en morenerygg av grus og leire[3] hvor tre bekker fra Fløyfjellet dannet et lite delta som ble kalt Eyrar.[20]

Etter reformasjonen

rediger

«Scholeusstikket» fra 1580 viser kirken med to tårn, men disse var trolig av treverk eller bindingsverk. Vesttårnet i stein ble reist i 1595.[21][22] Det er ikke påvist arkeologiske spor etter to tårn. En skriftlig kilde fra samme tid nevner at kirken har tårn med to spir og fire gavler. Et dokument fra 1593 omhandler oppmuring av et klokketårn for Korskirken. I tårnportalens bue var årstallet 1594 hugget inn, så tårnet var trolig bygget det året. Dokumentet fra 1593 tyder på at kirken hadde tårn av treverk, som ikke nødvendigvis har hatt solide fundamenter som i ettertid lar seg påvise.[5]

Først ved senere utfyllinger og forskyvning av strandlinjen har byens bebyggelse omsluttet kirken. (Det senere vesttårnet står på fast fjell.) Senere ble den atskillig forandret da den også fikk en portal med Christian 4.s monogram. Tverrskipene som gjorde den til en korskirke, ble tilføyd i 1615/1632. Byggematerialet var bruddstein med utvendig kvaderkledning.[20][6]

Brannen i 1702

rediger

Mariakirken og Nykirken unngikk brannen i 1702. Korskirken og Domkirken ble repartert etter omfattende skader.[22]

Utstyr

rediger

I 1738 investerte kirken i et nytt tysk orgel som ble tatt i bruk i oktober. Korskirkens prester skrev om organist og «stadsmusikant» Johan Christian Kroepelien[23] at «hand efter tiden kand sætte des glædeligere Fingre og Fødder til vores bores næsten forfærdigede Orgelwærk».[24]

Altertavlen Jesus i Getsemane er malt av Eilif Peterssen.

Branner

rediger

Kirken brant ned i tre av middelalderen store branner, i 1198, 1248 og 1476. Den kan også ha brent i 1393 da vitalinerne satte fyr på engelskmennenes hus, og i 1413, da brannen startet i den nærliggende Engelskmannsgården. Etter reformasjonen brant kirken i 1582, 1623, 1640 og 1702.[3] Brannen i 1582 raserte området rundt Vågsbunnen og langs Stranden. Reparasjonen etter brannen i 1702 kostet 11.000 kroner og ble utlignet på kirkene i hele landet de neste tre år.[25]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c irenebaug (12. september 2023). «Korskirken». Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland (på norsk nynorsk). Besøkt 14. september 2024. 
  2. ^ a b Anthun, Mette (13. desember 2017). «Dette kan være Bergens eldste bevarte bygning». NRK. Besøkt 5. januar 2020. 
  3. ^ a b c d «Korskirken - Norges Kirker». www.norgeskirker.no. Besøkt 7. januar 2020. 
  4. ^ Ekroll, Øystein (2000). Middelalder i stein. Oslo: ARFO. ISBN 8291399093. 
  5. ^ a b c d Lidén, Hans-Emil (1983). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  6. ^ a b c d e Helle, Knut (1995). Kongssete og kjøpstad. Bergen: Alma mater. ISBN 8241901879. 
  7. ^ a b Mikaelsson, Lisbeth (2000). Religionsbyen Bergen. Bergen: Eide. ISBN 8251406137. 
  8. ^ «Korskirken - åpen kirke». Kirkens bymisjon. Besøkt 7. januar 2020. 
  9. ^ Solberg, Per (1983). Vågen. [Bergen]: Museet. ISBN 8290289111. 
  10. ^ Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. Bind 3. Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  11. ^ Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260593. 
  12. ^ a b Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. 3 Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  13. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
  14. ^ Liden 1990, s. 11.
  15. ^ Liden 1990, s. 20.
  16. ^ Sverres saga, kap. 49
  17. ^ Liden 1990, s. 15.
  18. ^ Liden 1990, s. 23.
  19. ^ Gottfried Heinrich: Gloger - en tysk orgelbygger i Norge (s. 21), Det norske orgelselskap
  20. ^ a b «Korskirken | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 7. januar 2020. 
  21. ^ Helle, Knut: Bergen bys historie. Bind 1. Alma Mater 1995
  22. ^ a b Liden 1990, s. 14.
  23. ^ «Johan C. Kroepelien», hanseater.no
  24. ^ Gottfried Heinrich: Gloger - en tysk orgelbygger i Norge (s. 12), Det norske orgelselskap
  25. ^ Steen, Sverre (1969). Bergen. Byen mellom fjellene. Bergen: I kommisjon hos Eide. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Korskirken_(Bergen)&oldid=24695636»