Åpne hovedmenyen
«Scholeusstikket» er det første kjente prospekt av Bergen

Hieronymus Scholeus var en prospekttegner av ukjent nasjonalitet som i 1581[1] tegnet det første kjente prospekt av Bergen. Det finnes som kobberstikk i plansjeverket eller atlaset Civitates Orbis Terrarum, utgitt i Köln i årene 1572 – 1618 av forleggeren Georg Braun og grafikeren Franz Hogenberg. Bergensprospektet foreligger i bind fire av verket, Liber quartus urbium praecipuarum totius mundi, som antagelig utkom i 1589.

Scholeus har også tegnet forelegget til prospektet av Stockholm i samme bind; begge er signert i trykkplaten. Han antas også å ha tegnet prospektene av Helsingør og Ribe, men ingen av disse er signert. Det har vært antatt at han var svensk siden han også arbeidet i Sverige, men Brinkmann mener at han mest sannsynlig var tysker eller nederlender.[2]

Flere forfattere har reist tvil om at Scholeus virkelig har vært i Bergen, men et brev fra stattholder Henrik Rantzau til kong Frederik II i 1585 bekrefter at tegneren virkelig var i byen da han tegnet bildet. Rantzau forteller at Georg Braun i Köln hadde bedt ham om skaffe et bilde, og han hadde da bestilt og sendt en kopi av et eldre bilde i Bergensfarernes gilde i Lübeck. Men Braun hadde avvist det som hundre år for gammelt og hadde derfor fått en som selv hadde vært på stedet til å tegne byen.[3]

Henrik Rantzau (1526-1598) var kongelig dansk stattholder i Schleswig og Holstein. Han hadde kontakt med Braun og Hogenberg i Köln og hjalp dem med utgivelsen av atlaset ved å skaffe et kart over Danmark og bilder av flere byer i hertugdømmene og Jylland.[trenger referanse] Kontakten med utgiverne av atlaset fikk den svenske forfatteren L.M. Bååth til å tro at at Rantzau selv hadde tegnet foreleggene til de skandinaviske byprospektene under pseudonymet Hieronymus Scholeus.[4]

En variant av stikket ble utgitt i Köln i 1629 i verket De Republicis Hanseaticis. Denne varianten er regnet som mindre troverdig og mindre presist.

Stikket viser blant annet de nå forsvunne Nikolaikirken og Martinskirken.

ReferanserRediger

  1. ^ Brinkmann 1973, s. 263-269
  2. ^ Brinkmann 1973, s. 235
  3. ^ Brinkmann 1973, s. 247-248
  4. ^ Bååth, L.M. (1933). Hälsingborgs historia, del II:1: Den senare medeltiden. Helsingborg: Helsingborgs stad.

LitteraturRediger

  • Brinkmann, August. Hieronymus Scholeus' Bergens-prospekt – en analyse. (BHFS 72/73 1972/73(1973) s. 225-69 ill.)
  • Ersland, Geir Atle. Byens konstruksjon – Varige spor i byens landskap. Dreyers forlag, Oslo 2011, s. 130-141.
  • Bergensbildet fra 1581, artikkel hos Norgeshistorie.no

Eksterne lenkerRediger